Personalet ved Vättnedalsskolen sliter med det de kaller «hverdagsære» blant yngre og yngre elever, og de har problemer med å nå frem til disse barna.
– Det er syv-åtteåringer som viderefører normer hjemmefra, og til tross for at vi prater både med barna og foreldrene gang på gang så når vi ikke frem. Det er kulturer som har vært blant de eldre barna tidligere, men nå handler det om små barn, forteller Helena Kollberg til Svt.se.
«Hverdagsære» innebærer innskrenkninger i hverdagen der kollektive normer går foran skolens og samfunnets regler.
Rektor Kollberg forteller at det handler om barn som vokter på hverandre, for eksempel om de spiser «riktig» mat eller leker med de «riktige» vennene. «Noen» får ikke vise seg nakne i dusjrommet, som en del foreldre er svært opptatt av. Før gjaldt det bare tenåringer, påpeker Kollberg.
Og selv om det har forekommet trusler og vold mellom elevene, så insisterer familie og slektninger på at «de skal ta hånd om saken selv».
– Noen ganger i en konflikt mellom to barn, så hentes et søskenbarn eller storebror som kommer og slår til eleven, de skal løse problemene selv. Så brukes denne hendelsen som trussel ved neste konflikt. Barna anser dette som «riktig», til tross for at vi gang på gang påpeker at det er skolens ansvar å utrede og ta tak i slike konflikter.
Denne form for «hverdagsære» skal gjelde et fåtall elever, men skoleledelsen frykter at det kan spre seg og at de samme elevene lettere kan ty til kriminalitet når de blir eldre.
– Æresrelatert vold begynner jo et sted. Derfor må vi prate om det og lære oss mer for å kunne håndtere det på en god måte, sier Kollberg.
Og vi vet jo hvilke grupper som er kjent for såkalt «æreskultur», men det kan vi jo ikke nevne. Noen kan jo oppleve seg krenket. La oss så håpe at skolene evner å sette ned foten for slik atferd, skjønt veldig optimistisk har vi vel ingen grunn til å være.