De av dere som har lest Islam. Den 11. landeplage, fikk antakelig med dere at jeg dediserte boken til jødene. Jeg skrev:
Norges og Europas jøder er kanarifuglene i gruvene våre.
Hvis de en dag slutter å synge, da er alt tapt.
Dette fordi historien har lært oss at når jødene angripes verbalt eller fysisk, når jødene forlater sine hjem og flytter til andre områder og land, ja, andre kontinent, da er dette et tegn på at en større ideologisk fare er under oppseiling.
I vår tid i Europa er det politisert religion, den totalitære islam, som er denne faren. Jødene er blant de første ofrene.
Frankrikes mareritt
Det ser ut til at denne lærdommen for alvor har rammet ledende stemmer i Frankrike. Der utgjør nå den muslimske befolkningen om lag 10 prosent av den totale befolkningen. Dette får selvsagt konsekvenser, fordi islam ikke har endret seg siden Muhammeds maktdager i Medina (622 – 632), da han var i konstant kamp med jøder. For Muhammed var det maktpåliggende å fordrive, renske ut jødene, for å kunne underlegge seg omgivelsene på den arabiske halvøya. For å kunne gjøre sharia operativ på alle samfunnets nivå.
Det er denne kampen som de siste årene har foregått «får åpne kamera» i den franske republikken. Et av de siste grelle eksemplene er det bestialske drapet på Sarah Halimi (65) for ett år siden. Naboen Kobili Traore (27 år, opprinnelig fra Mali) brøt seg inn i leiligheten hennes i Paris og hev Halimi utfor balkongen. Franske myndigheter ville i lengre tid ikke vedkjenne seg at dette var en antisemittisk handling. Det samme skjedde i 2006, da gjengen «Barbarerne» drepte den unge mannen Ilan Halimi etter flere ukers grusom tortur. Halimi ble kidnappet, innesperret og torturert i totalt 24 dager. På denne siste dagen ble han sluppet fri, men han omkom av torturen på vei til sykehuset. 27 gjengmedlemmer stod bak. De entret rettssalen 29. april 2009 mens de ropte Allahu Akbar!
For ikke å snakke om drapet på 85 år gamle Mireille Knoll, som overlevde Holocaust. Hun ble knivdrept i leiligheten sin tidligere i mars, og deretter ble hun satt fyr på. To menn er mistenkte i saken. Som det ble sagt under demonstrasjon etter dette drapet – som igjen rystet Frankrike: «I Frankrike dreper vi bestemødre fordi de er jøder.»
Hvert år forlater 5 – 7 000 jøder Frankrike. Og vi har ikke glemt terrorangrepen på jøder, både i Toulouse i 2012 (tre barn drept og en voksen), og Paris 9. januar 2015, fire jøder drept på jødisk supermarked.
Nå tar kjendiser – intellektuelle og kunstnere -, samt politikere, silkehanskene av. Vi snakker ikke om hvem som helst, som eks-statsminister Nicolas Sarkozy og Manuel Valls, tidligere redaktør av Charlie Hebdo, Philippe Val, og den verdenskjente skuespilleren Gérard Depardieu. I et felles opprop kreves det nå i klartekst at det handles fra dagens politiske ledelse – før det er for sent. Det må tas et oppgjør mot den «antisemittiske giften», heter det. -Dette er ikke bare jødenes sak. Det angår oss alle, sies det. «Denne terroren sprer seg», heter det. Frankrike er blitt «et teater for dødelig antisemittisme».
«I vår senere historie har 11 jøder blitt drept og noen torturert – fordi de er jøder, av radikale islamister.»
-Hvorfor denne stillheten?
I oppropet heter det at det er 25 ganger større risiko for å bli overfalt dersom du er jøde enn dersom du er muslim. Videre sies det at 10 prosent av den jødiske befolkningen, 50 000 personer, nå flytter seg ut av utrygge områder i Frankrikes byer, der jødenes barn ikke kan «frekventere republikkens skoler lenger».
«Hvorfor denne stillheten?» spørres det. Fordi antisemittisme, som er de radikale islamistenes «kjøretøy», «anses utelukkende av en del av den franske eliten som et uttrykk for sosialt opprør, det til tross for at man ser det samme fenomenet i land som er så forskjellige som Danmark, Afghanistan, Mali eller Tyskland».
Så kommer det en giftig bemerkning: Stillheten skyldes (også) at muslimers stemmeandel er ti ganger større enn jødenes.
Demografi teller, altså.
De som har signert oppropet, krever også at «teologiske autoriteter» tar et oppgjør med «vers i Koranen som oppfordrer til drap og forfølgelse» av jøder, og de peker på de kristnes oppgjør med Bibelen, inkludert Vatikanet, som et eksempel til etterfølgelse.
«Slik at ingen troende kan lene seg på en hellig tekst for å begå en forbrytelse.»
(Jøss, nå går Aftenposten og de norske prestene i taket, jamfør mitt utspill i februar 2016 om at noe må gjøres med disse tekstene? Men de tror kanskje på at Koranen har befunnet seg på hellge steintavler hos Allah i himmelen til evig tid?)
Den norske tilstanden
«Vi krever at Frankrike leder an», heter det videre. Kampen mot antisemittismen må bli «en nasjonal sak før det er for sent. Før Frankrike ikke lenger er Frankrike».
Vi minner om at en av Norges fremste jøder, Ervin Kohn, er helt uenig med disse fremtredende franskmennene.
”Å hevde at antisemittismen er et muslimproblem finnes det ikke grunnlag for,” som Kohns har sagt det.
Kohn kan altså verken islam eller følger med det europeiske nyhetsbildet.
Eller var det ytre venstre, Antirasistisk senter, som snakket? Vi har jo sette hvordan antisemittismen og fornektelsen av islams iboende problem med å respektere personlig frihet, kvinner og homoseksuelle, trives godt på akkurat den fløyen. Man står jo sammen med islamistene i kampen mot Israel, USA og kapitalismen.
På onsdag lanseres boken Den nye antisemittismen i Frankrike (Le nouvel Antisémitisme en France), der 15 intellektuelle tar et oppgjør med Frankrikes nye jødehat.