Politisk ledelse har kunnet ta til seg i mange år at integreringen ikke går så bra. Likevel fyller de på med nye innvandrere fra den islamdominerte verden.
Man skulle tro at denne videoen fra en statsstøttet, tyrkisk moské ville skape politisk ramaskrik og opprydding ideologisk. Men det vil den nok ikke gjøre. Europa håper fremdeles at alt går bra til slutt?
Skjermdump fra video på YouTube.
Myndighetene er opptatt av harmoni, av å dysse ned den faktiske virkeligheten. Vi «alle» vet hva reaksjonene hadde vært dersom en kristen menighet kledde på småbarn militæruniform, stilte dem på geledd, ga dem lekevåpen, og spilte av kampsang som kunne knyttes til krig. Dertil mot nasjonen de er borgere av.
Erdogans Tyskland
«Javel, min kommandant», lyder det fra barna. De forteller deretter hvilken by i Tyrkia de kommer fra. Men de aller fleste er nok født i Tyskland.
Deretter lyder sangen «Dombra» i bakgrunnen. Det er, ifølge avisen BILD, sangen den tyrkiske president Erdogan benytter som sin slogan.
Moskeen ligger i byen Herford i delstaten Nordrhein-Westfalen. Moskeen ligger under Tyrkias Ditib, Direktoratet for Religiøse Anliggender. Det er det samme direktoratet som i 2015 utstedet en fatwa for å modernisere regelverk for toalettbesøk (sic). I det gamle regelverket, sharia, het det at muslimer skal bruke venstre hånd og vann, eventuelt tre steiner, i tråd med profetens vaner. I 2015 ble det i tillegg tillatt å bruke toalettpapir.
I fatwaen heter det: «Hvis det ikke finnes vann til å gjøre seg ren, kan andre materialer brukes. Selv om noen kilder anser papir for å være upassende fordi det brukes til å skrive på, er det ingen problem med å bruke toalettpapir». Den nye fatwaen til tyrkerne minnet videre om reglene som fortsatt må overholdes når de besøker toalettet: de skal ikke snakke eller lese på toalettet. De skal gå inn på avtredet med den venstre foten først, og ut av toalettet med den høyre foten først. Både ved inngang og utgang av toalettet skal det fremsettes en bønn.
Dette er altså det «moderne Tyrkia» – under Erdogan.
Mot de vantro
Barna i moskeen i tyske Herford lærer å se seg som soldater for Erdogan i kampen for islam og mot oss «vantro» i Vesten. Heldigvis våger en del politikere å reagere:
Joachim Stamp, der er integrations- og børneminister i Nordrhein-Westfalen (FDP), siger:
«Billederne fra Ditib-moskeen er foruroligende og fuldkommen uacceptable. Episoden bestyrker os i frygten for, at Ditib i Nordrhein-Westfalen er et politisk instrument for den tyrkiske regering.»
Herfords borgmester Tim Kähler (SPD) bebuder, at sagen vil få konsekvenser. «At putte børn i kampuniformer er No-Go i Tyskland,» lyder det.
Tim Ostermann, lokalformand for CDU og tidligere medlem af Forbundsdagen, ser et faretruende mønster i sagen:
«Jeg finder det højst problematisk, at børn bliver politiske instrumenter. Der er i eklatant modstrid med ethvert forsøg på integration. Tværtimod er sådan noget et typisk tegn på et parallelsamfund.»
Så kommer den sedvanlige løgnen
Moskeens ledelse «får sjokk» når de «informeres» om arrangementet med de militante barna. Nei, dette visste de ikke noe om! Arrangementet var helt ukjent for dem. Og vi tror dem? Neppe.
Arrangementet var en del av feiringen av den tyrkiske minnedagen, De falnes dag.
På denne dag mindes tyrkerne det store slag ved Gallipoli i 1915, under Første Verdenskrig. Her slog Tyrkiet, støttet af andre lande, de to vestlige stormagter Storbritannien (UK) og Frankrig – den såkaldte Entente.
Hvis Tyrkiet havde tabt slaget, ville Istanbul formentlig være blevet indtaget af Ententen.
Dette slaget fremstilles av mange muslimer som et oppgjør mellom «korsfarerne» og «islam».
Erdogan har blitt en aktiv politiker i Vest-Europa. Det har ikke minst den demografiske utviklingen sørget for. For tyrkerne i Tyskland ser det ut til at Erdogan fremstår som viktigere enn kansleren Merkel.
Tyrkia har blitt en forlenget arm inn i Tyskland. Det synes liten tvil om det.
Lenker: