Et stort flertall på Frps landsmøte vedtok i helgen å støtte et forbud mot bønnerop fra landets moskéer. Argumenter som at «dette ikke er noe problem i Norge i dag» og «bønnerop er det samme som kirkeklokker» vant heldigvis ikke frem.
Det kan kanskje skyldes at a) de fleste har fått med seg at noe som ikke er et problem i dag fort kan bli det i morgen, som nettopp bønnerop har blitt hos våre svenske naboer og b) mens kirkeklokker er en musikalsk lyd, er bønnerop en ren trosbekjennelse, altså religiøs forkynning.
Kristelig Folkeparti og Aftenposten har ikke desto mindre fått vondt i både religionsfriheten og varmen sin.
Påtvunget forkynnelse
Tja, hvordan er det nå med denne religionsfriheten igjen? Føler kan hende nestleder i KrF Olaug Bollestad og Aftenpostens redaksjon at det er et uttrykk for religionsfrihet å tvinge muslimer, hinduer, buddister og ateister til å høre på nedstående én til fem ganger om dagen – gjerne over høytalere – bare fordi de tilfeldigvis bor i eller har sin daglige gange i nærheten av en kirke?
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
Det er nemlig hva bønneropende moskéer vil påtvinge enhver ikke-muslim i sin nærhet. For det islamske bønneropet er en trosbekjennelse, akkurat som den kristne:
Allah er størst. Allah er størst.
Jeg vitner om at det ikke finnes noen gud utenom Allah.
Jeg vitner om at Muhammed er Allahs sendebud.
Kom til bønn. Kom til bønn.
Kom til fremgang. Kom til fremgang.
Allah er størst. Allah er størst.
Det finns ingen gud utenom Allah.
Nå har vel også KrF en del kristne velgere. Skal tro hva de mener om at partiledelsen går inn for en trosbekjennelse som proklamerer at Allah er størst, når deres egen tro faktisk sier at deres Gud er størst? På den annen side synes jo den stadig svinnende norske kirken (DNK) også at bønnerop er en kjempeidé, så det finnes kanskje enda færre genuint kristne igjen her på berget enn vi tror?
Aftenposten – alltid på feil side av gjerdet
Aftenposten, som later til å være den avisen i Norge med minst kunnskap om islam og det skal faktisk litt til, er imidlertid ikke vond å be. Den samme lederredaksjonen som i sin tid reklamerte for ekstremistorganisasjonen Islam Net som en naturlig samarbeidspartner for regjeringen i arbeidet mot den selvsamme ekstremismen Islam Net sprer, er selvfølgelig også for bønneutrop:
– Det er ikke mulig å sammenligne bønnerop med kirkeklokker, sa stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen.
Men det er selvsagt mulig. Faktisk er det helt naturlig å sammenligne, ettersom vi har religionsfrihet her i landet. Det burde et regjeringsparti være klar over.
Jada, det er selvsagt mulig. Vel og merke hvis man ikke klarer å høre forskjell på et klingende «ding-dong» og den verbale trosbekjennelsen «Allah er størst, det finnes ikke noen gud utenom Allah og Muhammed er Allahs sendebud». Vi får nok gå ut fra at veggene i Aftenpostens lokaler er usedvanlig tette.
Og nei, det er overhodet ikke naturlig å sammenligne islamske uttrykk i samfunnet med kristne, fordi islam ikke har gjennomgått den utviklingen kristendommen har. Kristendommen er temmet som samfunnsaktør, aksepterer skillet mellom stat og religion og anerkjenner, og støtter til og med aktivt oppunder, en demokratisk, sekulær samfunnsinnretning med blant annet likestilling, verdslig lovgiving og religionsfrihet. Islam gjør ikke det. Mange muslimer gjør det, ja, men ikke islam som sådan.
Men det er jo pent av Aftenpostens redaksjon å huske på religionsfriheten, for den er sentral her med tanke på at bønnerop er ren forkynnelse. Det gir åpenbart KrF faen beng i.
Respekt for hvem og hva, sa du?
Samfunnet må bygge på en grunnleggende respekt for hverandre og for menneskerettighetene, sier nemlig Bollestad til NTB.
Jaha, og menneskerettigheter, her under religionsfriheten, gjelder ifølge KrF bare for religiøse mennesker de da, eller? Så vidt oss bekjent gjelder den også ikke-religiøse fordi den omfatter frihet fra religion.
– Ved å fremstille bønnerop som et samfunnsproblem, når vi vet at ingen norske moskeer praktiserer dette, bidrar Frp til å fremstille en religiøs minoritet som et problem og en trussel for «fred og ro i nærmiljøene», fortsetter Bollestad.
Det er faktisk en helt korrekt fremstilling, for bønnerop er en trussel mot fred og ro i nærmiljøene, som jo vil bli påtvunget en religions forkynnelse. Og som vi vet liker ikke det offentlige Norge, muligens med unntak av KrF og Aftenposten, denslags og derfor har det da også vært forbudt i norske skoler siden 1969.
Bønnerop = varmt og harmonisk samfunn?
Men akk, forbud mot forkynning – som er bra i skolen, men tydeligvis skrekkelig i eget nærmiljø – kan ifølge KrF få «alvorlige konsekvenser»:
– Dette er noe som i neste omgang rammer oss alle, fordi vi alle må leve i det kalde og polariserte samfunnet som blir resultatet av denne måten å argumentere på. Det gjelder enten vi er kristne, ateister eller noe annet, sier Bollestad.
Si meg en ting; tror KrF og Bollestad at islamske bønnerop kan gjøre noe med Norges kjølige klima sånn at det blir litt flere enn fem varme sommernetter per år? Landene hvor bønnerop gjaller jevnt og trutt er jo riktig så varme, men at de er inkluderende for minoriteter og/eller harmoniske skal man være bra bortreist for å mene. Og bortreist er det nettopp mange fra de aktuelle landene som er, flyktet som de har fra islams jerngrep og forfølgelse av annerledestroende til Europas menneskerettsbaserte samfunn. KrF og Bollestad har kanskje ikke lagt merke til det, men flyttestrømmen går altså fra, ikke til, bønneropenes hjemland. Det er det selvfølgelig en grunn til.
Islam: En polariserende faktor, selv blant muslimer
Islams tilstedeværelse og bønnerop er definitivt polariserende i opprinnelseslandene og de er like polariserende her. Det viser den pågående debatten i Sverige. En gang i tiden var problemet ikke-eksisterende der også, men plutselig en dag sto det på dagsorden som så mye annet når det gjelder islams påtrengende nærvær. Nå raser debatten etter at tankeløse politikere ga Växjö stormoské tillatelse til kringkaste bønnerop.
Bønnerop polariserer til og med muslimer, for det er ikke bare ikke-muslimer/ikke-religiøse som reagerer negativt på tillatelsen. En rekke muslimer gjør også det, og flere av dem påpeker at bønnerop ikke er noe must, for siden alle har klokker og mobiltelefoner, trenger de ikke moskéens hjelp for å vite når det er tid for bønn. Kravet kommer hovedsakelig fra islamister, hvis mål er å islamisere samfunnet nedenfra og opp, kjøre frem islam på alle nivåer. De jobber aktivt for segregering av muslimer fra det øvrige samfunn, maktstilling innad i det muslimske miljøet og politisk innflytelse.
Svenskiranske Mojtaba Ghotbi er viseordfører for Forente foreninger for et fritt Iran (FFFI) og han legger ikke fingrene i mellom:
– Uttalelser fra en rekke politikere og journalister gir følelsen av at demokratiet er under angrep hvis bønneropene blir stoppet. Reaksjonene viser deres naivitet og manglende kunnskap om trusselen som har forvandlet Europa, og ikke minst Sverige, til et stadig mer fruktbart landskap for islamismen, konstaterer han, og peker på at krav som bønnerop er del av islamisters bevisste strategi i Europa, sier han.
FFFI har mange muslimske medlemmer, men ser det som sin hovedoppgave å nedkjempe islamsk fundamentalisme i enhver form. Suksessive regjeringers ettergivenhet og de politiske partienes naivitet og manglende kunnskap om nettopp fundamentalistisk islam, har påført demokratiet stor skade, mener Ghotbi. Han liker utviklingen dårlig: – Vi føler uro. Vi føler oss ikke trygge. Vi har faktisk en følelse av at vi har sett alt dette før, konstaterer han. Det har han til felles med en lang rekke profilerte muslimske samfunnsdebattanter og eks-muslimer, som i årevis har advart om islamismens fremmarsj i Europa. For nærmest døve ører. For i stedet for å bekjempe denne forferdelig bakstreverske ideologien, har regjeringen de siste årene forsøkt å blidgjøre dens representanter, skriver Ghotbi, og kunne like gjerne snakket om europeiske politikere generelt og i dette tilfellet: KrF, Aftenposten og DNK spesielt.
Vil vi ikke, så skal vi?
Det er synd å si det, men en stor europeisk majoritet – som altså også har religionsfrihet – ser på islams fremmarsj i våre samfunn som et problem og en trussel. Det fremgår av en undersøkelse utført av den ungarske tenketanken Százasvég Foundation, som er medlem av European Network of Political Foundations (ENoP) som er delfinansiert av Europakommisjonen, med 28 000 respondenter i hele EU. I Sverige svarer 55 prosent av respondentene at det økende antallet muslimer i samfunnet er en alvorlig trussel. I Danmark svarer 72 prosent det samme.
Dette er ikke noe enkelttilfelle. Nær sagt samtlige undersøkelser som er foretatt de siste ti årene viser økende skepsis til islam. 
I februar 2017 publiserte The Royal Institute of International Affairs, avdeling Chatham House, en omfattende undersøkelse som viste at eliten er skeptisk til islam; en betydelig del av selv denne privilegerte gruppen mener faktisk at all videre innvandring fra muslimske land bør stanses, og at europeisk og islamsk livsstil er uforenelige størrelser (hhv. 32 og 35 prosent mot befolkningens 56 og 55 prosent). En stor majoritet – 61 av prosent av eliten og 73 prosent av befolkningen – støtter forbud mot bruk av ansiktsdekkende, islamske plagg i det offentlige rom.
I juni 2017 foretok det anerkjente analyseinstituttet YouGov en måling i åtte forskjellige land, blant dem Norge, om innvandring og islam. Målingen viste at 59 prosent mener at det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet. Små 13 prosent mener at islam generelt er kompatibel med det norske samfunnets verdier.
KrF og Aftenposten har kanskje et speil eller to på kammerset?
Det er med andre ord ikke Frps bønneropsforbud som fremstiller «en religiøs minoritet som et problem», slik Bollestad hevder. Islam i seg selv og alt for mange av dens forkjempere gir seg dessverre utslag som en majoritet oppfatter som negative for samfunnet, og inkompatible med eller en trussel mot verdier de selv holder høyt.
Så hva tror egentlig KrF og Aftenposten at forsøk på å stappe enda mer islam ned i halsen på majoriteten vil resultere i? Lutter glede, harmoni og styrket fellesskapsfølelse?
Bare selve etableringen av nye moskeer vekker ofte negative reaksjoner og protester, noen ganger store protestaksjoner og aktiv sabotering, i nærmiljø Europa rundt. Tror islams europeiske bestevenner at det blir mindre av dette når moskeene kommer utstyrt med bønnerop som vil fremmedgjøre de fleste ikke-muslimer i nærheten fordi omgivelsene plutselig minner mer om en by i den arabiske verden enn deres eget, sekulære hjemland?
KrF og Aftenpostens redaksjon kan med fordel ta en titt på den svenske debatten om bønnerop, og spørre seg om tillatelsen til Växjö stormoské har gjort samfunnet varmere og mindre polarisert eller om det i stedet har ført til det motsatte, inklusive økte spenninger mellom den muslimske minoriteten og den øvrige befolkningen.
Og mens de først er i gang burde de kanskje forsøke å innse det stadig flere noterer seg:
At de selv er de fremste pådriverne for polarisering og et kaldere samfunn når de støtt tar til orde for eller bent frem søker å påtvinge samfunnet ytterligere uttrykk for en religion som en økende majoritet oppfatter som en trussel og avviser som en negativ faktor som bør ha minst mulig innflytelse i samfunnet.