Saken som nå er behandlet i EU-domstolen handler om en «enslig mindreårig asylsøker» (EMA) fra Eritrea som kom til Nederland i begynnelsen av 2014. Hun var da 17 år. Samme år fylte hun 18, og fire måneder senere fikk hun oppholdstillatelse.
Men så veldig «enslig» var hun ikke. Mot slutten av samme år søkte hun om familiegjenforening med foreldre og tre brødre. Og tenke seg til: Hun fikk avslag – fordi hun ikke lenger var mindreårig. At oppholdet i Nederland i utgangspunktet handlet om at hun var enslig og mindreårig, ble åpenbart borte som dugg for solen.
Dog visste denne åpenbart «hjelpetrengende» ikke lenger enslige unge kvinnen råd, for avgjørelsen ble anket. Da ble den nederlandske domstolen i tvil – og søkte råd hos EU-domstolen. Ifølge NTB falt «kjennelsen» i dag:
Torsdag ble det klart at EU-dommerne mener det er asylsøkerens alder ved ankomsten som skal legges til grunn når myndighetene behandler søknader om familiegjenforening. De mener at dette er den eneste måten å garantere at alle er like for loven.
Hvis det er asylsøkerens alder på tidspunktet da de blir gitt asyl som skal gjelde, så vil avgjørelsen være avhengig av hvor raskt ulike land behandler asylsøknadene, ifølge EU-domstolen.
Like for loven? Man tror knapt hva man leser. For EU-domstolen underkjenner prinsippet med EMA, samtidig som de anerkjenner utnyttelse av systemet. Mange er slett ikke enslige, de er sendt ut som ankerbarn for å få familien etter.
Med denne tolkningen fra domstolens dommere, så utvides også denne gruppens rettigheter ytterligere. Ikke kan de bare søke familiegjenforening med den familien de opprinnelige ikke hadde, men de kan også få familiegjenforening etter at de selv er blitt voksen. Fordi landet som sjenerøst gir de samme opphold ikke klarer å behandle alle asylsøknadene raskt ut.
Og noen tror dette er bærekraftig for Europa? Og noen tror at EU-domstolen bør få fortsette med sine såkalte dynamiske fortolkninger – slik som for eksempel SVs Petter Eide ønsker?
En slik tolkning fra EU-domstolen kan få betydning for asylpolitikken i Europa, og igjen er den 100 prosent rettighetsbasert for asylsøkerne. Nå må ulike europeiske land sette ned foten og EU-domstolssystemet må settes under lupen. Nok er nok.