Det høye antallet seksualforbrytelser har alltid eksistert i Sverige, men takket være Metoo-kampanjen våger flere å anmelde, føler Vänsterpartisten Linda Snecker, og anskueliggjør hvorfor resten av oss er så inderlig lei av påstått antirasistiske, vestlige juksefeminister.
Men for all del: hva slags politiske ideologer er man egentlig hvis man lar bagateller som virkeligheten komme i veien for Saka, liksom?
Metoo-kampanjen høsten 2017 førte nemlig til at svenske kvinner endelig – endelig! – våget å anmelde seksuelle overgrep, ser du. Det har nesten ingen i Den feministiske stormakten Sverige våget før. Det var det jo bare de modigste av de modigste som turde, og dem er det tydeligvis mange av i nabolandet.
Den Feministiske Revolusjon™
I mars 2016 viste en undersøkelse at nærmere halvparten av svenske kvinner føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid. En undersøkelse fra den svenske Folkhälsomyndigheten, publisert i desember 2016, viste at 41 prosent av skånske kvinner ikke tør å gå ut alene. Hovedårsaken oppgis å være redsel for seksualforbrytelser.
I januar 2017 – 10 måneder før Den Feministiske Revolusjon™ – kom Brottsförebyggande Rådets (BRÅ) årlige nasjonale trygghetsundersøkelse for 2016, som viste at hver tredje svenske kvinne (31 prosent) føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. 12 prosent av kvinnene opplyste at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Utryggheten hadde for øvrig økt med 6 prosentpoeng på bare tre små år. Også helt uten Metoo-feminismen da, du!
Samme måned viste tall fra BRÅ viser at redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen, 3 prosent av kvinnene, oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen «illevarslende».
Den svenske mannen: et monster som bare venter på å komme ut av skapet?
Dette har nok ligget latent i svenske menn hele tiden, og så slo det bare like tilfeldig som plutselig – og av helt ukjente årsaker – ut i form av 43 000 ekstra seksualforbrytelser fra 2014 til 2015. Mellom oss sagt tror jeg de har hatt noe i vannet der borte. Det Svenske Patriarkatet har antagelig følt at politiet ikke hadde nok å gjøre generelt, oppklaringsprosenten deres er tross alt på rekordhøye 14 prosent, og at det ikke var nok seksualforbrytelser spesielt, og bestemte seg i nattens mulm og mørke for å gjøre noe med det. Forsvaret er jo også en patriarkalsk, undertrykkende greie, så de har sikkert alle mulige skumle medikamenter de kan putte i landets vannreservoarer for å gjøre selv feministiske svenske menn til seksualforbrytere på samlebånd.
Men nok om det, over til den erkesvenske folkesporten gruppevoldtekt, som også øker i Sverige. Snecker vet nok noe vi andre ikke vet på dette området, for ifølge en av våre ledende autoriteter på vold, kriminalitet og gjenger, voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk, har «gruppevoldtekter har historisk sett vært helt uvanlig i Norge og i Norden». Også i Norge hadde man nemlig sett en økning av gruppevoldtekter i Norge de siste ti årene.
Gruppevoldtekter tilhører krigssituasjoner, men er blitt overført til det sivile samfunnet, ifølge forskeren. – Det skyldes at personer med erfaring fra krig flytter. Dessuten formidles slike ting i større grad via media, sier Bjørnebekk.
Akk ja, vi skulle aldri ha åpnet for innvandring av svensker!
En aldri så liten pekepinn
Svensker er faktisk internasjonalt beryktet for å begå gruppeovergrep. Våren og sommeren 2014 og 2015 ble det hele så ille at politiet satt seg fore å kartlegge uvesenet. Kartleggingen omfatter perioden 2011 til 2016 og tar for seg drøyt 10.000 anmeldelser av seksuell trakassering. Politiet har også gransket omtale av cirka 2000 anmeldelser i perioden 2015 til 2016.
I rapporten heter det at den overveiende delen av ofrene er jenter under 15 år, men det finnes også unge gutter blant ofrene for seksuell trakassering. Forbrytelser på offentlige steder, som i store folkeansamlinger og på festivaler, er heldigvis få og utgjør 2 prosent av det totale antallet. De fleste gjerningsmennene handler alene og stort sett dreier det seg om fysiske berøringer på intime deler av kroppen, uanstendige forslag, fremvisning av pornografisk materiale og blotting. Antall forbrytelser med flere gjerningsmenn er også få i forhold til det samlede antallet. Det samme er forbrytelser på åpen gate, gangveier og på kollektivtransport. Den typiske gjerningsmannen er en middelaldrende mann som handler alene. Disse har sjelden blitt identifisert, men oppgitt signalement tyder på at de ikke utgjør noen homogen gruppe, skriver politiet.
Men når det gjelder gruppeovergrep i det offentlige rom, på festivaler og i svømmehaller er beskrivelsen helt entydig: de begås i all hovedsak av ungdommer som søker eller nylig har fått asyl i Sverige (side 3.). Politiet lyver selvfølgelig, for dette fenomenet har alltid eksistert og blitt utført på regelmessig basis i Sverige. Derfor har vi da også lest jevnlig om det i samtlige svenske aviser siden 1925.
En liten pekepinn får vi også når det gjelder øvrige seksuelle forbrytelser: 13,8 prosent av anmeldelsene av seksuell trakassering i 2015 og 2016 dreier seg om overgrep på åpen gate, parker, gang- og sykkelstier og steder som lekeplasser, skogspartier og parkeringsplasser. De fleste har intruffet i Stockholm, Malmö, Göteborg, Örebro och Eskilstuna. I de fleste tilfellene var gjerningsmannen alene. Få er identifisert, men av signalementet finnes det ingen spesifikk profil og alderen varierer fra unge gutter til menn i 50-60 årsalderen. Av de 17 mistenkte som ble identifisert i 2015, var fire svenske statsborgere, resten utenlandske. Ytterligere 17 ble pågrepet, men deres identitet kunne ikke fastslås. Sverige var for ikke så lenge siden et gjennomregulert land og svenskfødte blir registrert fra vugge til grav i alle relevante institusjoner. At det ikke lot seg gjøre å fastslå de pågrepnes identitet sier med andre ord oss alle – Vänsterpartiet og Linda Snecker unntatt – et par, tre ting om vedkommendes opphav.
NB: Ikke hold pusten for lenge!
Det har til og med ringt en bjelle i de ellers så forsiktige svenske medier. I mars gransket Expressen og Brottsentralen har 32 gruppevoldtekter. Granskningen viser at 43 menn ble dømt, og av disse var hele 40 født utenlands eller svenskfødt med to utenlandsfødte foreldre. Overrepresentasjonen er altså enorm.
Selv i det statistikkforskrekkede Sverige er man klar over at tilstandene er de samme som i Norge og Danmark: innvandrere fra Afrika og Asia/Midtøsten er sterkt overrepresentert på kriminalstatistikkene og de utmerker seg spesielt når det gjelder volds- og seksualforbrytelser.
Dette ble offisielt og statistisk konstatert i 2005. Det likte man ikke noe særlig, så siden har man latt være å publisere slike tall. Det er imidlertid ingen endringer på dette feltet. Sveriges statistiske svar på vår egen Lars «Det går seg til» Østby er kriminologen Jerzy Sarnecki, som mener at det ikke er noen grunn til å publisere mer statistikk på området fordi det ikke vil tilføre noen ny kunnskap. Ståa er nemlig den samme som før:
– Vi vet at innvandrere, særlig fra land med lav Human Development Index (HDI), er overrepresentert blant dem som mistenkes for lovbrudd. Spesielt for seksual- og voldslovbrudd. Så det her opplyser oss ikke på noen måte. Dessuten er det vanskelig å ta en stikkprøve fra ei uke også generalisere ut ifra det, sier han til Expressen.
Men heldigvis kom altså Metoo-kampanjen i oktober 2017, så nå tør endelig svenske kvinner å gi uttrykk for sin frykt og anmelde seksualforbrytelser. Det bærer da også BRÅs siste trygghetsundersøkelse, som ble publisert i januar i år, preg av:
Andelen som bekymrer seg for kriminaliteten i det svenske samfunnet har økt. Hele 29 prosent av befolkningen er sterkt bekymret for kriminalitetsutviklingen og frykter for sin personlige sikkerhet. I fjor var det samme tallet 25 prosent, i 2014 på 19 prosent. Det er særlig kvinner som uttrykker uro for innbrudd og å bli mishandlet eller overfalt.
Det er den Feministiske Revolusjonen™ sin det, tenker jeg!
En reell feministisk revolusjon vil ikke skje før Vestens innesnødde feminister tar til vettet og forholder seg til virkeligheten på bakken. Det kan med andre ord ta sin tid, så det er neppe lurt å holde pusten mens vi venter.