Den islamske staten (IS) forsøker å trigge en migrasjonsbølge til Europa, sa direktøren for FNs matvareprogram David Beasley i en tale på en todagers konferanse om Syria i Brussel.
Ekstremister som flykter fra Syria samarbeider med lokale ekstremister for å utnytte matvarekrisen og destabilisere Sahel-regionen.
Men ikke hør på’n!
Beasley la ikke fingrene i mellom. Og merk: advarselen kommer fra topphold i FN:
– Min melding til europeerne er at hvis dere tror at dere hadde et problem fra en nasjon med 20 millioner mennesker som Syria på grunn av destabilisering og konflikt som avstedkom migrasjon, vent til den store Sahel-regionen med 500 millioner mennesker blir ytterligere destablisert. Og det er her Europa og det internasjonale samfunnet må våkne opp.
Sahel-regionen omfatter landene Senegal, Mauritania, Mali, Burkina Faso, Algerie, Niger, Tsjad, Sudan, Sør-Sudan, Eritrea, Etiopia, Nigeria, Kamerun og Den sentralafrikanske republikk, og er allerede svært ustabil. Dette gir gode vekstvilkår for ekstremister.
– Europa må våkne og forstå trusselen fra ekstremistenes strategi i Sahel-regionen. IS-terrorister samarbeider med lokale grupper, som Boko Haram og al-Qaida, for å utnytte matmangelen til både å rekruttere og skape press på millioner til å utvandre mot Europa, fortsatte han.
Slik tale liker Europas innvandringsliberale elite dårlig, så Beasley er for lengst forsøkt diskreditert som «Trump-tilhenger». Det sier jo sitt om mannen, liksom!
Eksperter i kø
Han er imidlertid ikke alene:
Senest i forrige uke advarte Frankrikes president Emmanuel Macron om at Europa står overfor en historisk masseinnvandring. Uttalelsen var basert på den fransk-amerikanske antropologiprofessoren og Afrika-eksperten Stephen Smiths prognoser. Professor Smith mener at dagens ni millioner afrikanske innvandrere i Europa vil øke til mellom 150 og 200 millioner i løpet av de neste 30 år.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer og professorer – britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa – om at den da historisk høye tilstrømningen til Europa bare ville være et skvulp i forhold til hva som kunne komme fremover.
Befolkningsveksten på det afrikanske kontinentet er da også nærmest ufattelig, og den skjer svært raskt. Ifølge FNs kontor for befolkningsprognoser vil Afrikas befolkning fordoble seg til 2,5 milliarder innen 2050, altså innen 32 år. Denne projeksjonen er attpåtil bygget på forventningen om at fertilitetsraten vil falle til 2,5 barn innen dette århundret, en forutsetning som ikke har slått til noe sted for Afrikas vedkommende.
Eksplosiv befolkningsvekst
Bare i 2015 alene økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med 30 millioner. Innen 2050 vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker. Den totale fertilitetsraten på det afrikanske kontinentet er hele 88 prosent høyere enn i resten av verden. Ifølge FN vil den raskeste veksten vil finne sted i verdens 49 minst utviklede land. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 32 årene.
Også Jeffrey Sachs advarte mot utviklingen i 2015. Sachs, som er en av verdens ledende utviklingsøkonomer, direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling og FNs nettverk for gjennomføring av verdensmålene, samt professor i bæredyktig utvikling ved Colombia universitet, mener at migrasjon er et av verdens absolutt største problemer, men at det står ikke på den internasjonale dagsorden fordi det er for vanskelig. – Ingen vet hva man skal gjøre med det, sa han og konstaterte at det har store omkostninger for de europeiske velferdssamfunnene å la migrantene komme. I tillegg advarte han om utviklingen av det Europa allerede har begynt å merke: de etniske og religiøse spenningene som følger med massiv innvandring. Sachs oppfatter Afrikas demografiske kurs som «voldsomt foruroligende».
Europas vanvittige pengebruk
FN-direktør Beasley gjorde for øvrig oppmerksom på at FNs matvareprogram ikke får inn nok penger til å dekke matvarebehovet for de flyktningene som er verst ute. De mangler 310 millioner euro (3 milliarder NOK) for å finansiere nødvendige forsyninger. Og det er bare i Syria. For flyktningene som oppholder seg i Tyrkia, Jordan, Libanon og Egypt, trengs det 1,38 milliarder dollar – nesten 11 milliarder kroner – og av dem mangler FNs matvareprograms budsjett 2,7 milliarder kroner.
Til sammenligning er de direkte kostnadene for bare for de 5480 såkalte enslige, mindreårige asylsøkerne som kom til Norge i 2015 beregnet til 5,5 milliarder kroner i året.
Fra og med juni må utlevering av matvarer til 500 000 mennesker i Jordan opphøre hvis det ikke kommer inn mer penger.
Det setter unektelig Europas pengebruk på asylsøkere i et noe spesielt lys:
Verdens samlede humanitære bistand i form av matvarehjelp, nødhjelp, flyktningprogram, medisinsk bistand og annet blant noen av de 65 millionene flyktninger rundt om i verden, er anslått til rundt 20-30 milliarder dollar – altså mellom 176 og 264 milliarder kroner – årlig. De får imidlertid ikke inn nok penger. I 2015 fikk FNs matvareprogram bare inn cirka halvparten.
- Tyskland alene brukte 20 milliarder euro – svimlende 199 milliarder norske kroner – på en million asylsøkere som ankom i 2015.
- Sverige mottok 163 000 asylsøkere i 2015, og anslo året etter de direkte kostnadene til rundt 70 milliarder svenske kroner.
Ikke så veldig hjertegodt, kanskje?
Tyskland og Sverige alene kunne med andre ord dekket et helt års matvarehjelp, nødhjelp, flyktningprogram og medisinsk bistand til 65 millioner flyktninger, men valgte å heller å bruke pengene på de tilsammen 1,16 millioner asylsøkerne som allerede hadde midler nok til å betale menneskesmuglere i dyre dommer for å komme seg til de to landene. Mange av dem kom da også fra trygge tredjeland, som f.eks. Tyrkia.
Men denne sære typen «godhet» får selvfølgelig offisiell støtte av norsk bistandsindustri as:
– Jeg tror han overdramatiserer noe, selv om han har noen poeng, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse, til Nettavisen.
Nesse sier at det finnes flere eksempler fra Midtøsten hvor ekstremistiske grupper har utnyttet mennesker som ikke har fått dekket sine nødhjelpsbehov. Men han påpeker også at frykten for at ekstremister skal komme fra Sahel-regionen til Europa under dekke av å være flyktning, ikke må gå på bekostning av dem som faktisk har behov for asyl.
Jepp, et utarmet, destabilisert Europa kommer naturligvis til å gjøre underverker for verdens flyktninger og fremtidige bistandbudsjett. Men for all del: bare asylindustrien får beholde jobbene sine, lønnen sin og selvbildet sitt, så er vel ingen pris for høy?