Jeg møtte en kvinne i 2001. På Rykkinn i Bærum. I en leilighet. Den delte hun med mann, kone nummer to, og barn. Mange barn. Det var som å komme inn i en klassisk storfamilie lavere middelklasse i deres opprinnelsesland, Pakistan.
Depresjon var skrevet over hele hennes ansikt. Hun var intet. (Jeg kjenner den ensomme smerten hennes idet jeg skriver dette.) Hun bodde i leiligheten og gjorde sine plikter. Hun kunne ikke kommunisere med meg på norsk. Etter den gang nesten 30 år i Norge.
Ektemannen kom hjem under vårt besøk. Helt uanfektet. Han inviterte meg på gratis pizza i Sandvika, hans egen kafé. Han var blid som smør. At jeg var sammen med hans to koner, enten forstod han ikke at jeg forstod, eller han ga blaffen.
Kone nummer to, hentet av ham som sin søster, var også analfabet. Fullendt tragedie, med andre ord.
Dette er en innvandring politikerne har ønsket velkommen siden 70-tallet. Arrangerte ekteskap med analfabeter – og fri innvandring hit.
Analfabet – hvorfor hit?
Analfabeter fra 3. verden. Hva har de å gjøre her? Skulle de integreres? Hvordan er det i så fall mulig? Hva tenkte politikerne med? Hva var vitsen? Ideen?
Ved Hvidovre klinikk ble det for få år siden opprettet en egen avdeling.
”Her er ca. 80% af vores klientel indvandrere- familiesammenførte kvinder til fremmedarbejdere, der komme hertil i 1960-1970`erne og senere”.”Det er kvinder, der typisk har boet her i 15-45 år. Mange kommer fra landområder i Tyrkiet og er giftet herop og familiesammenført med en fra hjemlandet.»
Det fortelles videre at de fleste kvinnene har fått mellom tre og fem barn.
Når denne opgave er tilendebragt er der ikke flere forventninger til kvinden og hun kommer til at sidde i et henfaldende tomrum, fysisk og psykisk og ofte i dyb isolation.»
Kvinnene er ikke i stand til å hjelpe seg selv eller å bruke det danske helsevesenet. Akkurat som kvinnen jeg møtte på Rykkinn. Etter alle fødslene – og derav årene som omsorgsperson – er kvinnens rolle ferdig (jo da, hun må jo kokke og vaske klær, men det et det).
”Kvinderne er syge af at være i en situation, som gør dem ude af stand til at indgå i en normal dynamik med det omgivende samfund. Og syge af ikke at forstå ting” fx skilte, radio eller fjernsyn.
”Disse patienter er ofte ekstremt inaktive og med deraf følgende svær overvægt og de sygdomme som følger heraf”.
(…)
”En del er mere traumatiserede, end man først tror. De er traumatiseret af familien- af en voldelig mand og en voldelig svigerfamilie”.
I tillegg kommer den sosial kontrollen. Til og med i godt voksen alder.
Det er Ib Andersen, spesiallege som har skrevet artikkelen for Den korte avis.
Les også om halalmat på Hvidovre.
Europas galskap
Hvordan kunne Norge og Europa legge landene åpne for innvandring av analfabete og folk med lite skolegang? Hva var målet? (Annet enn følelsen av å være «god»?)
Den tyske sosiologen, Nekla Kelek, født i Tyrkia, forklarte innvandringens tragedie på begynnelsen av 2000-tallet slik: Det hentes titusener av nye hustruer fra indre deler av Tyrkia til Tyskland hvert år. De er typisk uten noen som helst utdannelse, og de sluses rett inn si storfamilier og tyrkiske miljø. De forblir utenfor samfunnet, Tyskland. Så kommer den doble tragedien: Disse unge kvinnens hovedoppgave er å oppdra barna de føder. Hvordan skal de, som ikke kan tysk eller kjenner det tyske samfunnet, kunne gi barna sine den ballasten barna trenger når de begynner i skolen?
Advarte
Det var nettopp dette demografen Poul Christian Matthiessen advarte om allerede på slutten av 90-tallet. Han så konturene av at hjemmegående muslimske kvinner ville gjenskape utenforskap hos barna. Han manet til et opprør blant muslimske kvinner for å få reversert en utvikling mot større og større områder der befolkningen har dannet sine egne «territorier» som i Frankrike, England, Tyskland og Sverige: «Jeg mener nøkkelen finnes i et kvinneopprør blant muslimske kvinner. … Hvis man opprettholder sitt gamle syn på forholdet mellom mann og kvinne kan man ikke tro at man blir integrert … i Danmark. Mennene må gi hustruene og døtrene sine frihet. Gjør de ikke det, må kvinnene gjøre opprør. Om ikke annet
for barnas skyld. For hvis barna bare ser moren sin gå hjemme uten å kunne snakke dansk, uten arbeid, går kjønnsrollemønsteret i arv.»
Det er der vi er i dag. Matthiesen fikk rett. Politikerne tok feil. Og de ser ikke ut til å evne å snu skuta.