Man tror knapt hva man leser. Dette handler om ei jente som sammen med familien kom fra Irak til Sverige i 1998. Jenta, omtalt først anonymt av Göteborgs-Posten som «Alicia», var da fire år gammel. I 2007 tok faren den da 13 år gamle jenta med seg tilbake til Irak og giftet henne bort til en mann på 23 år, jentas fetter. Tilbake i Sverige fødte «Alicia» tvillinggutter. «Alicia» er svensk statsborger på dette tidspunktet, og sønnene hennes ble således også tildelt svensk statsborgerskap ved fødselen.
Barnevernet foretok en utredning av den unge mammaen, og konkluderte med at omsorgsevnen var bra. Barnet fikk beholde barna sine.
Det neste halvannet året er det ingen kontakt mellom «Alicia» og «ektemannen» (shdaria-ekteskap). Den manglende kontakten dem imellom gjør faren til jenta misfornøyd. Faren sender derfor jenta og barna tilbake til Irak i 2009.
I Irak trygler «Alicia» faren og slekten om å få skille seg. Vilkåret de gir henne er at hun i henhold til irakisk rett gir fra seg guttene på om lag to år. «Alicia» skal ikke ha opplevd at hun hadde noe annet valg enn å etterkomme kravet. I 2011 er hun tilbake i Sverige. Uten barna.
Faren ber om omsorgen
I fjor sendte faren til tvillingene en anmodning til svensk domstol om å overta omsorgen for barna. Altså den pedofile voldtektsmannen skal ha foreldreansvar for barn alene. Og svensk tingrett ga han medhold i tingretten i januar i år: Barnas mor fradømmes omsorgen. Begrunnelsen er at guttene har bodd lengre tid sammen med faren i Irak enn med «Alicia». Derfor er det bedre at guttene bor sammen med faren i Irak, mente dommerne.
Nå har «Alicia» fått nok. Hun står frem som den hun er, Amanda på 24 år. Hun vil gi det som antakelig er et utbredt fenomen i Sverige, barnehustruer, et ansikt.
Skjermdump Göteborgs-Posten.
Tidspunktet for at Amanda står frem er ikke tilfeldig. Nå har også lagmannsretten gitt faren medhold i at han skal ha forelderansvaret alene. Lagmannsretten kommer ikke til å overprøve tingrettens kjennelse, heter det. Amanda vurderer nå å anke til høyesterett.
– Det går ikke an å forstå hvordan svensk domstol tenker. Han giftet seg med et barn. Voldtok meg. Gjorde meg til mamma. Tok barna ifra meg. Og nå lar dere han vinne slik at han kan komme hit, sier Amanda.
Vi tror vi vet hvordan det tenkes i Sverige. Regler og lovverk er ikke likt for «innvandrere» og etnisk svenske. Dette er institusjonalisert rasisme av verste slag, inkludert en kraftig dose identitetspolitikk.
Et sentralt spørsmål melder seg: Amanda fødte barn 13 år gammel i Sverige. Hvorfor reiste ikke myndighetene straffesak mot foreldrene for tvangsekteskap og voldtekt av et barn?
Amanda har ikke mye til overs for Sverige.
-Jeg vil vise svenskene at jeg og andre jenter i min situasjon faktisk finnes. Og jeg vil at Sverige begynner å lytte. Dette skjer i dag. Svenske myndigheter gjorde ingenting for meg. Dette er ikke et fritt land. Ikke et land for kvinners rettigheter.
Hundrevis av tilfeller?
Amanda fortsetter slik:
-Jeg trodde aldri at noe slikt kunne skje i Sverige. Jeg trodde at Sverige ville beskytte kvinner som meg. Det er enkelt for en svenske å si at Sverige er et fritt land. Men det er det ikke.
Allerede i 2009 kunne vi rapportere at barneekteskap «florerer i Sverige», da med utgangspunkt i en rapport og skoler i Malmø. Barneekteskap er så vanlig at medelever ikke reagerer når ei jente kommer tilbake etter sommerferien med giftering på fingeren. En lærer i Rosengård-skolen fortalte at hun i løpet av sine 16 år på denne skolen, har opplevd over hundre jenter som har blitt giftet bort. Hun har aldri klart å stoppe ekteskapsinngåelsene, men legger til at hun har klart å få til utsettelse av giftermål:
«Slik at barna i alle fall kan bli ferdig med niende klasse.»
Vi snakker nok ikke om «hundrevis» av saker gjennom årene. Vi snakker nok om over 1 000 tilfeller når én lærer i 2009 forteller at bare hun har registrert over 100 tilfeller.
Hvor blir det av alle anmeldelsene? Er det «rasismefrykten» som råder blant svenskene? Akkurat slik dette r-kortet førte til at grooming av typisk britiske jenter kunne pågå uforstyrret i et par tiår i Storbritannia fordi mennene bak i all hovedsak var (og er) pakistanske muslimer.