Vi hører mye om hva EU-ledere tenker og ønsker, men hva tenker egentlig befolkningen i EU-land? Hva mener befolkningen om EU og om innvandringen? Dette kan vi nå si noe om ved hjelp av data fra Századvég-stiftelsens Prosjekt 28.
Századvég-stiftelsen ble etablert i 1993 som den første konservative tenketanken i Ungarn. Den har siden gjennomført offentlige opinionsundersøkelser og politiske og sosiale analyser. Studiene dekker et bredt spekter av områder, blant annet økonomisk politikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk, demografi og ungdoms- og familiepolitikk. I 2016 lanserte Századvég en årlig opinionsundersøkelse, sitt flaggskip Prosjekt 28, som innhenter synspunkter i alle EU-land (Norge er ikke med, til tross for sin EØS-tilslutning). Selvfølgelig varierer resultatene fra land til land, men noen ganger er vi kanskje likere enn vi tror.
Undersøkelsen gjennomføres via telefonintervju (for 2018 i januar) i de 28 EU-landene. Det er 1.000 respondenter i hvert land, tilsammen 28.001 respondenter i årets undersøkelse. Feilmarginen er +/- 3,2 prosent.
I denne presentasjonen skal vi se nærmere på noen av funnene knyttet til synet på EU og innvandring samt migrasjonens innvirkning på økonomi og terrorisme. (Jeg har oversatt spørsmålene og svarene til norsk så det kan være at noen nyanser forsvinner, men hovedbudskapet står seg).
EU
De aller fleste land støtter opp om medlemskap i EU, men det er et betydelig skille på hvilken makt folk mener EU versus medlemslandene bør ha. Av de spurte mener 35 prosent at EU skulle hatt mer makt over medlemslandene, mens 51 prosent mener det motsatte: medlemslandene skulle hatt mer makt over EU. Befolkningen som ønsker å avgi mer suverenitet til EU, finner vi først og fremst i Spania (57 pst), Luxembourg (56 pst), Kypros (51 pst), Slovenia (48 pst) og Romania (47 pst). På motsatt side, de som ønsker at medlemslandene skal ha mer makt over EU, finner vi i Tsjekkia (74 pst), Ungarn (70 pst), Storbritannia (62 pst), Finland (62 pst) og Latvia (57 pst). For våre nordiske venner Sverige og Danmark, ønsker svenskene 33 prosent mer makt til EU, mot 47 prosent som ønsker mer makt til Sverige. Danskene svarer med 34 prosent mer makt til EU, mot 55 prosent mer makt til Danmark.
Det er også et betydelig flertall som mener at EU fortsatt vil eksistere om 10 år, 58 prosent, mens 27 prosent tror at EU vil være en saga blott. Men hele 15 prosent sier at de ikke vet. De som har mest tro på EUs fortsatte eksistens finner vi i Malta, Luxembourg og Spania, mens de med minst tro finner vi i Hellas, Storbritannia og Tsjekkia.
På samme måte er folket delt i hvem som skal avgjøre EUs innvandringspolitikk. Av de spurte mener 43 prosent at politikken skal avgjøres i Brussel, mens noen flere, 48 prosent, mener at innvandringspolitikken bør avgjøres i medlemslandene. Befolkningen som har mest tillit til at innvandringspolitikken best avgjøres i Brussel finner vi i land som Luxembourg, Hellas og Portugal, mens de som har størst tillit til eget land finner vi i Slovakia, Ungarn og Tsjekkia, altså Visegrad-land.
Samtidig synes ikke folket særlig fornøyd med EUs evne til handling, særlig i forhold til EUs evne til å beskytte sine ytre grenser. På spørsmålet om EU bør beskytte yttergrensene mer effektivt, svarer hele 78 prosent ja, mens kun 12 prosent svarer nei. Befolkningen som i størst grad etterlyser mer effektiv ytre grensekontroll finner vi i Bulgaria, Ungarn og Slovakia. I motsatt ende finner vi Spania, Sverige og Kypros, men også her er det et betydelig flertall for mer effektiv yttergrenskontroll.
Vi ser også at EU mister støtte til relokaliseringsprogrammet for migranter som ankommer Europa (at landene fordeler byrden seg i mellom, ikke minst for å avlaste yttergrenseland). I 2016 mente 53 prosent at relokaliseringsprogrammet var en god idé, i 2018 er andelen falt med 6 prosentpoeng, til 47 prosent. Samtidig er flere enige enn uenige, da de som er uenige i relokaliseringsprogrammet er på 39 prosent i årets undersøkelse (mot 41 prosent i 2017).
Innvandring til Europa
Når det kommer til innvandring, er det åpenbart at det er et hav av forskjell mellom EU-kommisjonen og borgerne i EU-landene. Nærmer åtte av ti mener at illegal innvandring er et alvorlig problem for eget land. 48 prosent sier veldig alvorlig, mens 30 prosent mener det er noe alvorlig. Absolutt flest kritikere finner vi i Bulgaria, der hele 92 prosent mener illegal innvandring er et problem. Hele 78 prosent sier endog et veldig alvorlig problem, mens 14 prosent sier noe alvorlig. I motsatt ende finner vi Polen der 53 prosent finner det som et problem, 24 prosent veldig alvorlig og 29 noe alvorlig. 45 prosent i Polen mener det ikke er et problem, 31 prosent sier ikke veldig alvorlig og 14 prosent mener det ikke er et problem i det hele tatt.
I Danmark mener 80 prosent at illegal innvandring er et problem, 54 prosent veldig alvorlig og 26 prosent noe alvorlig. I Sverige finner 76 prosent det som et problem, 48 prosent veldig alvorlig og 28 noe alvorlig.
Det er også stilt spørsmål rettet til afrikansk innvandring det neste tiåret, som nok kan knyttes til den forventende demografiske utviklingen de kommende årene. EU-borgerne frykter noe mindre innvandring fra afrikanske land enn de mener at illegal innvandring er et problem, men tallene er likevel urovekkende høye. 68 prosent frykter innvandring fra Afrika det kommende tiåret, 35 prosent frykter sterkt og 33 prosent har moderat frykt. 25 prosent har i liten grad slik frykt, hvorav 6 prosent ikke frykter innvandring fra afrikanske land i det hele tatt.
Ett annet spørsmål handler om befolkningsveksten av muslimer, et spørsmål og en spørsmålsstilling som kanskje kan knyttes til at vi snakker om en undersøkelse fra en konservativ tenketank i Ungarn. For spørsmålet lyder i hvilken grad respondentene ser på den raske befolkningsveksten av muslimer som en trussel mot Europa («How serious a threat to Europe is the rapid population growth of muslims?»). 70 prosent (40 pst veldig alvorlig og 30 pst litt alvorlig) mener det er en trussel, mens 25 prosent (17 pst ikke veldig alvorlig og 8 pst ingen trussel i det hele tatt) ikke ser på det som noen trussel.
Muslimsk befolkningsvekst som en trussel for Europa er størst i Bulgaria (90 pst) og Latvia (89 pst), og minst i Sverige (55 pst) og Luxembourg (59 pst). I Danmark mener 72 prosent at det er en trussel (49 pst veldig alvorlig og 23 pst litt alvorlig), som er det samme som i Finland, men der 46 prosent sier veldig alvorlig og 26 prosent litt alvorlig.
Terror
Gitt rekken av terroranslag i Europa de siste årene favner også et av spørsmålene i hvilken grad befolkningen tror at terror kan ramme eget land. Hele 82 prosent tror at terror vil ramme eget land, der 32 prosent mener det er veldig sannsynlig og 50 prosent mener det er noe sannsynlig. Kun 13 prosent mener at terror ikke er sannsynlig.
Fordelt på land kan det synes som om sannsynligheten er størst i land som allerede har opplevd terror, kanskje med unntak av Polen. Det er i Tyskland vi finner flest som mener terror er sannsynlig (93 pst, herav 43 pst veldig sannsynlig og 50 pst noe sannsynlig). De andre landene fikk disse resultatene: Frankrike (91 pst, herav 56 pst veldig sannsynlig og 35 pst noe sannsynlig), Danmark (92, pst herav 47 pst veldig sannsynlig og 45 pst noe sannsynlig), Storbritannia (90 pst, herav 50 pst veldig sannsynlig og 40 pst noe sannsynlig), Nederland (89 pst, herav 27 pst veldig sannsynlig og 62 pst noe sannsynlig), Polen (89 pst, herav 21 pst veldig sannsynlig og 68 pst noe sannsynlig), Sverige (88 pst, herav 50 pst veldig sannsynlig og 38 pst noe sannsynlig) og Belgia (88 pst, herav 46 pst veldig sannsynlig og 42 pst noe sannsynlig).
I motsatt ende finner vi Ungarn, Estland, Slovakia, Hellas, Litauen, Romania, Malta og Kroatia. I Ungarn finner ingen at det er veldig sannsynlig, mens 40 prosent mener det er noe sannsynlig. 57 prosent mener det ikke er sannsynlig.
Innvandring og økonomi
Når det gjelder beveggrunnen til at innvandrere tar seg til Europa, synes stadig flere å finne at det er økonomiske grunner. Av respondentene sier 58 prosent at de tror innvandrere som kommer til Europa, handler om økonomiske migranter og Europas velferdsgoder. 39 prosent mener det handler om utrygghet i hjemlandet.
Samtidig er det et fåtall som tror at innvandringen til Europa vil bidra til å styrke økonomien, heller tvert om. Hele 73 prosent mener at innvandringen vil være en økonomisk byrde for mottakerlandet, og 61 prosent mener at masseinnvandring fra utsiden av kontinentet vil svekke EUs økonomi.
Ut fra svarfordelingen over er det vel heller ingen overraskelse at hele 81 prosent mener at det beste er å hjelpe migranter i hjemlandet, mens kun 9 prosent mener at Europa bør akseptere innvandring uten noen begrensinger. 10 prosent sier at de ikke vet.
Det er også stilt opp utsagn knyttet til eksplisitt hjelp, som følgende:
Knyttet til utsagnene ser vi at et mindretall finner å akseptere 1 million innvandrere på ett år til Europa og støtte dem direkte med et konkret pengebeløp de to første årene (14 prosent enig og 68 prosent uenig), men vi ser også at 18 prosent ikke vet. Imidlertid er det heller ikke noe flertall (48 prosent) for at EU skal gi økonomisk støtte til de land (Libanon, Jordan og Tyrkia) som i dag huser mange innvandrere. Det kan tyde på at befolkningen er i villrede om hva som er den beste løsningen på migrasjonsutfordringen, eller de stiller seg tvilende til at dette er et ansvar som påhviler Europa.
Innvandringens konsekvenser
Et flertall av EU-borgerne tror at innvandringen øker både terrortrusselen og kriminaliteten i eget land, dertil med samme svarfordeling. 62 prosent mener terrortrussel og kriminalitet vil øke, 27 prosent sier nei og 11 prosent vet ikke.
Et flertall tror også at innvandringen vil føre til endret kultur i eget land, men undersøkelsen fanger ikke opp om de samme mener det er et gode eller ikke. 57 prosent sier ja, 34 prosent nei.
Flest som tror på kulturendringer finner vi i Ungarn (74 pst), Nederland og Finland (begge 72 pst), Østerrike (70 pst) og Sverige (67 pst). De som tror minst på kulturendringer som følge av innvandringen, er befolkningen i Luxembourg (64 pst), Portugal (59 pst), Romania (58 pst) og Kroatia (55 pst).
Lytter EU til folket?
Douglas Murray finner resultatene fra Prosjekt 2018 som oppsiktsvekkende, og ber politikerne se nøye på dem. Murray finner det mest slående hvor stor enighet det er blant EU-borgerne i spørsmål rundt innvandring. Han viser blant annet til at hele 78 prosent ønsker mer effektiv ytre grensekontroll, noe som dermed ikke kan avspises med at det er Visegrad-landene (der ni av ti ønsker det samme) som er sterk motstander av EUs mer åpne dørs politikk. Det samme ser vi ved at 78 prosent mener at illegal innvandring er et problem og antakelsen om sannsynligheten for terrorangrep i eget land.
Men blir så borgerne i Europa lyttet til? Murray tviler.
«What is the answer to these concerns? The most obvious is for politicians to listen to the public and act on what they hear. But three-quarters of a year has passed since I last wrote about a Project 28 poll here. And while the public continue to speak their minds, there is little evidence to show that they are being listened to any more now than they were then.»
Det mest nærliggende er vel å tro at funnene fra Századvég-stiftelsen ikke passer inn i EU-kommisjonens virkelighet, og derfor vil det heller ikke skje noe. Tvert om vil EU fortsette å føre sin rettighetsorienterte innvandringspolitikk, noe som etter all sannsynlighet vil øke EU-motstanden og konfliktnivået mellom de ulike medlemslandene.