Islam. Den 11. landeplage er ute i Finland. Derfor ble jeg invitert til debatter både på fjernsyn og i panel nå nylig. Dermed fikk jeg for første gang endelig møte Mona Walter, en kvinne jeg anser som den fremste islamkritikeren i Sverige.
Og det har kostet henne dyrt. Hun, ektemannen og barna lever under ekstraordinær beskyttelse (detaljer kan jeg av sikkerhetsmessige årsaker ikke gå inn på, men hun snakket åpent med meg om situasjonen).
Se panelsamtalen her.
Hege Storhaug, Mona Walter og Piia Kattelus (Foto: AlfaStudio)
Skjulte sitt frafall
Det var svært givende å møte Mona Walter. Ikke minst da hun viste meg alle fotoene fra det Somalia hun vokste opp i: menn og kvinner samlet, kvinner i vestlige klær, kvinner i fremtredende posisjoner.
Mona fortalte pasjonert om det kulturelle Somalia, for det var det Somalia var før islam marsjerte frem som en maktfaktor. Somalia var en sekulær, sosialistisk stat. Sekulær akkurat som en rekke andre islamdominerte land i dag, som mitt andre «hjemland», Pakistan.
Mona kom til Sverige som flyktning i 1994 fra Mogadishu. Hun opplevde der – i Sverige – å bli sluset inn i gettostrøk der sharia og hijab var normen. En kvinne som aldri hadde brukt hijab i Somalia ble tvunget inn i tilsløringen.
Etter noen år falt hun fra islam. Hun skjulte sin ateisme for eget miljø. I 2006 konverterte hun til kristendommen, hvilket kan være én av årsakene til at svenske gammelmedier helst ikke vil bruke henne som kilde. Hun har jo «sviktet sine egne».
Mona Walter er meget modig. Hun brenner for det gode, frie samfunnet. Spørsmålet er hvilken fremtid hun og barna har i Sverige.