Jeg skal være personlig innledningsvis. I alle år, nær sagt hver eneste dag, har jeg gransket mine egne oppfatninger og analyser av virkeligheten knyttet til innvandring fra islamdominerte æreskulturer. Helt konkret startet disse indre granskningene tidlig høsten 1992 etter mitt møte med en norskfødt 18-åring med pakistanske foreldre som fortalte om et brutalt tvangsgifte. Før jeg våget å publisere en reportasje om dette den gang så sensitive temaet i Dagbladet 8. november 1992, hadde jeg gått en lang runde til sentrale kilder for å sikre at min forståelse av dette kulturelle og religiøse fenomenet virkelig stemte.
Slik har jeg i alle år forholdt meg: har jeg forstått? Er det noe jeg overser? Kanskje det heller er … ? Dette fordi det knapt er et tema som er mer sensitivt, mer avgjørende for fremtiden, og som berører så mange også direkte, enn innvandringen fra ikke-vestlig land, først og fremst fra den islamdominerte verden.
Å bomme i analysene ville vært en katastrofe, har opplevelsen vært. Å gå grundig til verks, i bøker og i rapporter i HRS, har derfor vært en form for selvpålagt nødvendighet.
Uten magemål
Vi vet at gjennom årene er det en god del antropologer, debattanter, forskere og politikere som har hatt en, mildt sagt, omtrentlig omgang med faktabaserte analyser innen dette feltet. (De som ønsker det kan selv peke på dem i kommentarfeltet.)
Nå er det slik at i dag foreligger det ganske omfattende dokumentasjon på «hva som har gått galt» og hva dette skyldes. Som at anmeldte voldtekter og seksualovergrep i Sverige har økt betydelig siden særlig 2014. Altså lenge før #metoo ble en internasjonal «vekkelsesbevegelse» i oktober 2017. Som at domfelt for voldtekter og gruppevoldtekter typisk har ikke-vestlig bagrunn. Som at det anmeldes nesten ti voldtekter av barn hver dag i Sverige. Ha dette (og mer til) i mente når du leser Vänsterpartiets Linda Snecker og hennes «feministiske revolusjon»:
Vi befinner oss i en politisk kontekst der redsel, polarisering og det ukjente benyttes for å slite i stykker samfunnet. Helt plutselig er forsteder no-go-soner. Hver eneste asylsøker er en potensiell terrorist som skal utvises. Og utrygghet blant kvinner er noe nytt som aldri tidligere har skjedd.
Den borgerlige alliansen anvender politiet som politisk gissel for å nå ut med sitt dommedagsbilde av Sverige. Der (i Sverige) fungere ingenting. Det nærmer seg systemkollaps. Forbrytelser øker. Politiet kan ikke løse situasjonen. Arbeidsløsheten øker, antall sykemeldte likeså. Når barnekonvensjonen skal innføres som svensk lov, ja, da finner man på at det er en slags islamsk sharialov som skal innføres i svensk lovgivning.
Situasjonen akkurat nå er mildt sagt vanvittig. Og det virker som at man kan si eksakt hva som helst uten å bry seg om det er sant eller falskt. I virkeligheten stemmer nesten ingenting. Den økonomiske situasjonen i Sverige er bra. Arbeidsløsheten synker. Mange klarer seg fremdeles bra. Volden i det offentlige rommet i Stockholm har gått ned dramatisk. Mye kan bli bedre, men dommedagen er ikke nær.
Det som stemmer er at politiet har det litt tøft akkurat nå. Og når det dessuten påstås fremfor alt fra Moderaterna, at antall seksualforbrytelser har økt, når det i virkeligheten er en feministisk revolusjon som har skjedd i samfunnet i og med #metoo, der kvinner endelig tar de seksualforbrytelser man har blitt utsatt for, ringer politiet og anmelder dette her, da tolker Moderaterne det som at nå har kriminaliteten økt. Når vi kvinner som har vært utsatt i hele vår levetid endelig tar og anmelder, da profiterer Moderaterna på det patriarkalske samfunnets utnytting av kvinner. Det er typisk at jeg som kvinne er den som må ta opp dette spørsmålet. Det er typisk at vi har en borgerlig allianse som ikke kan se og bruke den #metoo som den revolusjonen den faktisk er. Det er veldig signifikant for vi som er feminister i den grønnrøde regjeringen, at vi legger en #metoo-satsning på 120 millioner i budsjettet.
I stedet for genuin interesse for å skape en stabil og bra politimyndighet som skal bekjempe kriminalitet, så er det viktigere for den borgerlige alliansen å sparke på Regjeringen og leke politi-bingo. Den som vinner, er den som kan gi flest millioner til politiet, uten en tanke på at politiet ikke arbeider alene. Uten at politiets fremste kolleger er lærere, sosialarbeidere og feltarbeidere. Men det er ikke like poppis å lage bråk om sosialarbeidernes lønninger. Det skaper ikke like flotte overskrifter i media.
Politi og no-go-soner
Det er altså bare tull at det er en krise i svensk politi, det er bare litt tøft akkurat nå. At den tidligere rikspolitisjefen Dan Eliasson gikk ut i fjor med nødskriket «hjelp oss, hjelp oss».
Det er bare tull at volden i en by som Stockholm, inkludert drap, er dramatisk. Bare spør eksempelvis Jyllands-Postens lederskap.
Det er sikkert bare litt tøft akkurat nå også for ambulansepersonell, som allerede for nesten fire år siden ba om militær utrustning på grunn av angrepene de utsettes for i det politiet har definert som no-go-soner.
No-go-soner, men det er jo bare tull, ikke sant – uansett hva politiets ledelse selv beretter i rapporter. At det i disse sonene befinner seg rundt 5 000 kriminelle i om lag 200 nettverk, stemmer nok helle ikke i Sneckers optikk. At tre slutter i politiet daglig i Sverige, uroer heller ikke Snecker, ei heller angrepene på politiet, inkludert bomber?
For ikke å glemme kvinnene i de svenske «forstedene». Midtøsten med dets avskyelige kvinneforakt og undertrykking har innhentet dem.
-Kassa er tom
Og sysselsetting av innvandrere, går så det griner – i Sverige. Av asylsøkerne som ankom i 2004, hadde bare 36 prosent fått arbeid etter ti år i landet. Av de som kom i 2009 hadde bare 18 prosent fått jobb. I 2007 var 48 prosent sysselsatt, i 2014 bare 36 prosent. For kvinnelige asylsøkere/familiegjenforente ser det enda verre ut: etter fem år i landet var bare ni prosent kommet i arbeid. Men for Snecker er det altså viktig å understreke at arbeidsløsheten synker. For hvem?
At den svenske finansministeren Magdalena Andersson (S) i 2015 gikk ut og sa at den svenske statskassen er tom, var sikkert en gedigen bløff det og. Bare spør minstepensjonister i Sverige som ender opp som uteliggere. De kjenner på kroppen at underskudd i budsjettene for skole, helse og omsorg i perioden 2018-2022 allerede er beregnet til 62 milliarder.
Og så glemmer vi aldri denne fra lille Stenungsund, der politiet sa rett ut at de ikke hadde kapasitet til å etterforske voldtekter av tre år gamle barn. Litt av en feministisk revolusjon i kjølvannet av #metoo? Saken fra Stenungsund ble kjent måneden før #metoo-bølgen var et faktum…
Det Sverige (og Norge) trenger er ærlige politikere som tar til seg informasjon som ligger et tastetrykk unna. Det vi ikke trenger er løgnaktige kommunister og dets like som Snecker.