Det offentlige ordskiftet i forbindelse med at Nattravener er blitt steinet og sjikanert vekk fra Vestli i Groruddalen har gjort byrådsleder i Oslo Raymond Johansen muggen. Oslo er nemlig kjempetrygt, men debatten gjør det altså vanskeligere for byrådet å trygge den trygge byen.
I tillegg til all annen kriminalitet, har det for eksempel vært ni skuddepisoder i Oslo bare siden februar, ti med helgens på Vestli.
Men Oslo er trygt!, fastslår Johansen en gang for alle i VG.
Okei!
Da er det jo ingen grunn for oss andre å stille teite spørsmål om hvorfor det er nødvendig å trygge en allerede trygg by?
Kunne vi ikke bare spart pengene?
For Raymond har samtidig skrytelisten klar:
- – Nå har justisminister Tor Mikkel Wara lyttet til oss ved å sette inn ekstra ressurser til Groruddalen og i Oslo sør.
- Ifølge Johansen er bildet som males av Oslo sterkt overdrevet.
- Johansen sier videre at det har blitt satt inn en rekke forebyggende tiltak for å hindre at unge ender opp i kriminelle gjenger.
- – Vi har satt inn flere lærere og styrket bydelsøkonomien med 1,2 milliarder kroner for å sikre bedre fritidstilbud.
Vi kan legge til Raymond-byrådets øvrige skryteliste, men husk nå endelig på at nedenstående ikke skyldes noen utglidning mot «svenske tilstander» – dette «fullstendig tåpelige» og fordummende begrepet» – i innvandrertette bydeler, og slett ikke de kriminelle. Disse tiltakene er forresten utelukkende iverksatt fordi fellesskapet har svikta.
Det samme fellesskapet betaler riktignok for alt dette, men de er bare ikke inkluderende nok, ass. Og da kjeder bøller, utpressere og steinkastere seg og føler seg uttafor, og da blir de selvfølgelig enda mer kriminelle.
- Aps egen områdepolitikk med områdeløft i flere utsatte områder av Oslo, med en rekke ulike tiltak for inkludering og deltagelse.
- Besøksprogrammet Nye familier: Alle nye familier i Oslo får tett oppfølging og alle nye oslobarn får en god start på livet.
- Bygging av 3000 flere barnehageplasser frem mot 2019, med særlig mange nye barnehager i områder der færrest går i barnehage og flest står utenfor fellesskapet.
- Rekrutteringsprogram for 5000 barn som i dag ikke går i barnehage i Oslo og utvidede ordninger med gratis kjernetid barnehagen.
- Norgesrekord i idrettsinvesteringer for barn og unge, samt styrking av fritidsklubber og andre sosiale aktiviteter for barn og unge.
Man får som fortjent, nemlig. Ja, ikke bøllene og steinkasterne, da – og ikke foreldrene som har oppdratt dem til bøller og steinkastere heller – for de får fritidsklubber, gratisaktiviteter og en rødgrønn armkrok å kose seg i. Men det lovlydige fellesskapet får som fortjent: skylden og kjeften. Og regningen.
Blir det tryggere nå, så…
Og så trygt som det har blitt i Raymonds Oslo da, du! Særlig for barna, skal vi tro NRKs siste rapport om de trygge tilstandene på vestkanten, der uheldige innvandrergutter fra Oslo øst har så få fritidsklubber at de rett og slett er nødt til å drive oppsøkende virksomhet for å utpresse skoleelever, under trussel om juling, for å ha sett på dem. Og er det så rart, da? Dette er tross alt ungdom som har få ressurser og gjør det dårlig på skolen, og hvilke andre valg har de da enn å bedrive ren mafiavirksomhet? Ja ja, vi får vel være glade for at de i alle fall har penger til å ta buss, trikk og t-bane til Majorstua for å skaffe seg inntekter, fattige som de og deres familier tydeligvis er. Det er nok best å gjøre som Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken vil og heve barnetrygden øyeblikkelig, for da opphører nok denne typen virksomhet fordi de søte østkantungdommene blir snille som lam.
Mange av dem vil nok også slutte med å kaste 15 kilos steiner ned fra gangbruer for å treffe biler også, for det er jo ellers noe man bare gjør for å overleve som fattig og ekskludert. Alle vet jo at det ligger uhyre mye penger i overlagte forsøk på å skade eller drepe sakesløse sjåfører, og gjerne deres familie hvis de er så heldige å sitte på, helt uten grunn.
Holmlia-beboerne kan forresten bare holde fred med dette vi er redde-tøyset sitt – bortsett fra når de er redde for Sylvi Listhaug, naturligvis – for det er nemlig helt trygt der også. Det er, betror Raymond oss, bare tre prosent som er kriminelle, og av dem er bare 1/3 gjengangere. Så hvorfor fokuserer man ikke heller på de 97 prosent lovlydige?
Ikke vet jeg, men det kan hende at det har noe med aktivitetsnivået til de 3 prosentene å gjøre. Kanskje det har sammenheng med alle skyteepisodene, knivstikkingene og øvrig pøbelatferd å gjøre også? Utrolig nok later det ikke til at folk synes det er så stas med skyting på åpen gate eller i eget boligområde.
Pyser alle som én!
Men så er vi blitt et folk av pyser også, da. Bare se på Vestli-beboerne: de tåler jo ikke en enkelt skuddløsning på pizzarestauranter en gang før de begynner å syte om «svenske tilstander»! Bare tenk på byrådet, stakkars, og hva de må holde ut? Tror du kanskje Rådhuset er så trygt at det gjør noe? Folk skriver jo de mest urimelige, tåpelige og fordummende ting til og om byrådet i aviser og i kommentarfelter, og tror du det er noen spøk å håndtere?
For vi ser absolutt ikke begynnelsen på «svenske tilstander» i Oslo. Raymond forsikrer nemlig at alt i følge politiet er enkeltstående hendelser. Jepp, ikke noe mønster her. Ingenting av det vi ser i Oslo kan så mye som minne om hva vi siden 1990-tallet har sett utvikle seg i innvandrertette forsteder i Sverige. Sa jeg utvikling? Unnskyld, det stemmer jo ikke. Dagens svenske tilstander dalte selvfølgelig bare ned fra det blå, omtrent over natten. Ingen skjønner egentlig hvorfor, og da er det i hvert fall ingen grunn til å bruke et «fullstendig tåpelig og fordummende begrep» som bare gjør Raymonds jobb med å trygge en trygg by vanskeligere. Han og politiet har da nok av en lang, lang rekke enkeltstående hendelser å ta seg av som det er.
Ingen sommerferie for byrådet?
Og snart er det sommer, og da får Raymond og byrådet hans det travelt, da. For mens vi andre latsabber drar på ferie, må byrådet underholde innerst inne meget kjekke ungdommer slik at de ikke kjeder seg så fælt at de blir tvunget til å bli kriminelle. Eller til å tjene til sitt nødvendige daglige brød ved å sette fyr på godtfolks biler, felles søplekasser og kaste stein på natteravner.
I tillegg vil han legge til rette for at unge i de utsatte områdene har ting å gjøre når det ikke er skole.
– Sommeren er ofte krevende, vi iverksetter tiltak for å sørge for mer jobb til unge.
Akk ja, det er ikke lett å trygge en allerede trygg by, det er sikkert! Men noen lyspunkter er det, tross alt. Blomstene rundt Rådhuset trenger sikkert å vannes og stelles, trappene trenger vask, det er sikkert masse dokumenter som trenger å kopieres og de fleste byrådsmedlemmene har sikkert private plener som må klippes, hus som må vaskes og barn som må passes. Mange ansettelses- og aktiviseringsmuligheter for de utsatte ungdommene, med andre ord.
For byrådet er dessverre blitt nødt til å rydde opp etter fellesskapets feil. Vi skulle aldri ha snakket høyt om Osloske tilstander, for ved å gjøre det, skapte vi realitetene på bakken; vi skapte rett og slett kriminaliteten. For det noe som sårer en bølle eller en kriminells følelser, så er det å bli kalt bølle eller kriminell, og da er det ikke noe rart at de blir enda mer bøllete eller kriminelle. Det sier seg jo selv. Så hadde vi ikke fokusert så veldig på skyting, knivstikking, utpressing og steinkasting og sånt, hadde Oslo nær sagt vært kjemisk fri for denslags. I stedet har Raymond Johansen og byrådet fått fullstendig tåpelig og fordummende kritikk av pysete innbyggere som rett og slett ikke vil forstå at Oslo er trygg, tryggere, tryggest.
Stakkars Raymond.
(Forsidebilde av Rådhuset er signert Haldorsen Media)