Personalarm blir stadig vanligere blant ansatte på svenske biblioteker, melder Sveriges Television (SVT). På biblioteket i Helsingborg er det obligatorisk å bære alarm når man beveger seg i bibliotekets lokaler. Det har vært vanlig i byens bibliotek i flere år, men de siste par årene har antallet økt.
Å lyve for seg selv og andre
Alarmen brukes ganske ofte, enten til å tilkalle kollegaer eller ordensvakter. Eksterne ordensvakter må tilkalles et par ganger i uken.
– Her møtes mange ulike mennesker på en liten grunnflate så det er klart at det oppstår friksjoner, men sånn har det alltid vært, laller bibliotekssjef Catharina Isberg.
Så kan resten av oss bare spørre om Isberg forsøker å lure seg selv eller andre? Og hvorfor ikke SVTs journalist stiller det opplagte spørsmålet: har det virkelig alltid vært sånn og siden når? Hva kommer det i så fall av at vi ikke har lest regelmessig om det i media de siste 30-40 år?
Et annet opplagt spørsmål som ikke blir stilt er hvorfor det er blitt nødvendig å utstyre ansatte med personalarmer først nå, hvis det «alltid har vært sånn»?
Personalarm er tross alt ingen ny oppfinnelse og har vært i omløp i flere tiår allerede.
Skal tro hva som har endret seg?
Det imidlertid noe annet som er relativt nytt: adferden som gjør dem nødvendig.
I 2015 satt tidligere sjefredaktør for magasinet Neo, Paulina Neuding, søkelyset på utviklingen på svenske biblioteker, hvor slåssing, gjengbråk, trakassering og trusler mot personalet blir stadig vanligere. Ungdommer og unge menn fra forstedene oppholder seg på biblioteker hvor de gjør tilværelsen utrygg for andre brukere og de ansatte. Politi og vektere har gjentatte ganger måttet tilkalles og andre steder må personalet bære alarm. Fredelige biblioteksbrukere og lekselesende barn ender med å trekke seg unna.
– Disse gjengene viser en total mangel på respekt som går over i fiendtlighet, sier en bibliotekar som mener at hun blir oppfattet som en representant for alt de unge hater ved det svenske samfunnet, som politi og skole.
- Biblioteket i Östra Göinge ble en periode stengt fordi personalet følte seg truet i forbindelse med bråk mellom besøkere. Personalet har nå fått voldsalarm.
- På grunn av en «urolig situasjon» fortsetter politiet med regelmessige besøk på Vårgårda bibliotek.
- Biblioteket i Bäckby i Västerås har blitt nødt til å stenge tidlig på ettermiddagen etter mye bråk. Man har ansatt «unge menn» fra området i et forsøk på å opprettholde fred og ro.
- Bibliotek i Jönköpings kommune har måttet stenge og/eller forandre åpningstider etter en ungdomsgjengs gjentatte herjinger.
- Biblioteket i Bredäng i Syd-Stockholm holdt stengt i over en uke på grunn av barn og unge som trakasserte både ansatte og andre besøkere.
- Biblioteker i Gävle, Göteborg, Ängelholm, Höör, Eslöv og Landskrona rapporterer alle om samme type problemer og påfølgende utrygghet.
Tingenes tilstand i Sverige gikk fra vondt til verre i løpet av 2015. I oktober ble en bibliotekar på Lundby bibliotek på Histingen angrepet, men ble reddet av et mannlig vitnes inngripen. I januar 2016 ble en bibliotekar mishandlet av en tenåringsgutt på Öxnehaga bibliotek i Huskvarna, og brakt til sykehus i ambulanse. Biblioteket fikk ny sikkerhetsutrustning, vektere ble ansatt og øvrige ansatte ble kurset i hvordan man skal håndtere truende situasjoner. Også her ble det innstallert overvåkningskameraer.
Bibliotekene er forresten ikke alene, samme type adferd – og verre – er rapportert fra en rekke offentlige institusjoner, som sykehus (sykehus der, altså!), skoler og svømmehaller.
Tilfeldig sammentreff?
Dette er for øvrig ikke noe særsvensk problem, hvis noen skulle tro det. Svenske medier har jo bedrevet utstrakt selvsensur, så det kan kanskje tenkes at vi ikke har lest om problemene som alltid har vært på grunn av det, men danske medier er ikke like fintfølende.
Så hvis det alltid har vært sånn i Sverige, så er tanken nærliggende at det alltid har vært sånn i Danmark også – svensk, dansk og norsk kultur og samfunn er jo forholdsvis like. Alle har dessuten offentlige biblioteker. Likevel er det bare de siste årene man har lest om tilstanden som alltid har vært sånn.
Flere biblioteker har nemlig måttet tilsette fast vakt og de ansatte er blitt utstyrt med voldsalarm på grunn av grupper av gutter/unge menn som lager støy og oppfattes som truende. Noen eksempler: Esbjerg Kommunes Biblioteker måtte midlertidig lukke en ubemannet kveldsåpent på grunn av en «gruppe unge» som brukte Kvaglund bibliotek som varmestue og gjentatte ganger lagde kvalme. Aarhus kommune droppet det samme tilbudet på biblioteket i Tilst etter at en «gruppe unge» stadig skapte uro inne og utenfor biblioteket ved å sjikanere besøkende. Hasle Bibliotek ble gjentatte ganger vandalisert av aggressive «unge» som truet personalet. Kulturhuset Herredsvang ble stengt med øyeblikkelig virkning på grunn av samme type atferd. Flere grupper skapte uro i kulturhuset, hvilket særlig gikk ut over de ansatte som ble sjikanert. En ansatt fikk bilen sin vandalisert.
Unge menn som sommeren 2014 herjet den danske byen Avedøre Stationsby, forlangte lokaler de kunne oppholde seg i for å slutte. De krevde at lokalene skulle være utstyrt med Playstation, TV og DVD og ga kommunen tre uker å gi et positivt svar på kravet. Hvis det ikke ble imøtekommet, ville de brenne ned det lokale gymnaset og biblioteket.
Et mysterium mindre, i alle fall
Siste svenske ut med samme type bortforklaring var for øvrig Vänsterpartisten Linda Snecker, som kunne opplyse at det høye antallet seksualforbrytelser har alltid eksistert i Sverige. Nå ja, i januar 2017 dokumenterte rapporten fra Brottsförebyggande rådets (BRÅ) Nasjonale Trygghetsundersøkelse for 2016 en voldsom økning av seksualforbrytelser fra 2014. 1,7 prosent av befolkningen, 3 prosent av kvinnene, oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Det vil si 43 000 ekstra seksualforbrytelser fra 2014 til 2015.
Hvordan kan sånt skje, hvis det alltid har vært sånn? I likhet med den norske synker den etnisk svenske befolkningsandelen – den øker ikke.
Det er det derimot noe annet som gjør, og det er selvfølgelig fellesnevneren som får bibliotekarer og Vänsterpartister til å lyve for åpen skjerm uten å blunke og media/journalister til å la være konfrontere dem med det.
Men i likhet med de fleste andre bortforklaringene på negative konsekvenser av ikke-vestlig innvandring liberalerne og aktivistene har funnet på gjennom årene, lever også det splitter nye «sånn har det alltid vært» på lånt tid. Det er altfor lett å bevise det motsatte. Det skjønner de neppe selv, for da hadde de holdt seg til sannheten, så kanskje mediene snart burde begynne å konfrontere dem med det nesten alle andre vet?
Ikke godt å si; men et mysterium er i alle fall oppklart: hvorfor oppfinnsomme innvandringsliberale og mediene er så harme på alternative medier. Sistnevnte har nemlig gjort aktivistenes bortforklaringer og medienes manglende evne og vilje til å konfrontere dem i overkant synlig, og sånn har det tross alt aldri vært.
Det kan være vanskelig å takle for alle som ønsker å holde på som de alltid har gjort.