En 18 år gammel mann ble skutt i benet ved Holmlia senter i går ettermiddag, og politiet har slått til mot to adresser samme sted. Minst to gjerningsmenn, som beskrives som unge østafrikanere, skal fremdeles være på frifot.
Lokale opposisjonspolitikere nøler da heller ikke med å posisjonere seg:
– Vi trenger strakstiltak på Holmlia. Folk er redde, sier Senterpartiets Aisha Naz Bhatti, som bor der.
Æh, hva…?
Har hun ikke fått med seg at Sylvi Listhaug har gått av?
I februar var det krisemøte på nettopp Holmlia etter flere alvorlige episoder i boligområdet: En mann ble skutt i februar, to ble knivstukket i januar og nok en mann ble skutt i oktober 2017. Dette er selvfølgelig helt uakseptable tilstander, bare så det er sagt. Og det er et par kriminelle der: Bare i november og desember pågrep politiet 31 personer fra et gjengmiljø som driver omfattende narkotikaomsetning og er kjent for vold og trusler.
Men hva brukte beboerne krisemøtet til? Hovedsakelig til å gå løs på Sylvi Listhaug av politiske årsaker. Og som resten av landet fikk klar beskjed om i alle kanaler: De unge beboerne føler seg fullstendig trygge på Holmlia. Det eneste de er redde for, er Listhaug – ikke kriminaliteten.
Folkemøte uten folkeskikk
– Du sitter og nikker der, Sylvi, men du snakker om trygghet. Du er justisminister. Jeg vil si noe om ungdommene på skolen. Når jeg spør dem om de føler seg trygge på Holmlia, svarer de «ja, selvfølgelig». Ingen ting har skjedd meg her. Når jeg spør hva de er redde for, svarer de «hun statsråden som står der og snakker om mennesker som undermennesker, som lavere kaster, som gjør at jeg og familien føler oss utrygge», sa nemlig lærer og dopaktivist Daniel Brekke Andersen ved Holmlia skole.
Og ble møtt med dundrende applaus.
Da Listhaug svarte, ble hun naturligvis skreket til og buet ut. (Oppdatering: I artikkelen tar jeg, som resten av landets befolkning, utgangspunkt i vår ærede presses dekning av møtet, men fra en som var til stede får jeg opplyst at a) den lokale presten forsøkte å hysje på de som buet og b) det bare var mellom 1/3 og halvparten av publikum som sto for samme buing.)
Flere i publikum oppførte seg direkte respektløst mot justisministeren under møtet. Ved siden av satt byrådsleder Raymond Johansen og hadde ikke ett ord å si om publikums adferd. I stedet ga ham dem rett og klagde selv over Listhaugs retorikk.
Norske journalister døde nesten av glede og på sosiale medier brøt jubelen løs blant deler av venstresiden, antirasister og øvrige antihatere. Glemt var alt om Holmlias problemer med galopperende, voldelig kriminalitet og påfølgende utrygghet; endelig – endelig – fikk Frp-merra som fortjent!
Pressen stilte naturligvis ikke et kvart kritisk spørsmål til Andersen, og SPs Aisha Naz Bhatti som tydeligvis kunne ha korrigert påstanden, lot av ukjente årsaker være.
Folkemøtets publikum og taleres løsningsforslag var ellers de samme: flere fritidstilbud, flere møteplasser og mer dialog.
Oslo Arbeiderparti ordner biffen
Mens Sylvi var justisminister for hele landet og hadde litt av hvert å holde øye med, var og er Raymond sjefen for Oslo, som Holmlia er en del av. Senest for to dager siden skjelte to av hans partifeller ut «fellesskapet» som svikter fordi det ikke er inkluderende nok, samtidig som de la frem denne skrytelisten over Arbeiderpartiets øh…arbeid i Oslo:
- Aps egen områdepolitikk med områdeløft i flere utsatte områder av Oslo, med en rekke ulike tiltak for inkludering og deltagelse.
- Besøksprogrammet Nye familier: Alle nye familier i Oslo får tett oppfølging og alle nye oslobarn får en god start på livet.
- Bygging av 3000 flere barnehageplasser frem mot 2019, med særlig mange nye barnehager i områder der færrest går i barnehage og flest står utenfor fellesskapet.
- Rekrutteringsprogram for 5000 barn som i dag ikke går i barnehage i Oslo og utvidede ordninger med gratis kjernetid barnehagen.
- Norgesrekord i idrettsinvesteringer for barn og unge, samt styrking av fritidsklubber og andre sosiale aktiviteter for barn og unge.
Det er da strakstiltak så det holder. Virker de ikke?
Hvor var innvandrerbefolkningen?
Den kaklende klasse snakker ellers ofte og mye om representativitet og klager regelmessig over at regjering, redaksjoner og styrer – og jeg vet ikke hva – er for «blendahvite». Det kom ingen slike klager i kjølvannet av Listhaug-mobbemøtet på Holmlia, som var påfallende blendahvitt i sammensetningen. Observatører skriver at minst 90 prosent av de fremmøtte var etnisk norske. Det var da også hovedsakelig etnisk norske som brukte møtet for å vrenge ut sin personlige antipati mot Listhaug.
Bare dette er i seg selv et problem, for det er ikke til å komme fra: kriminaliteten springer ut fra innvandrerbefolkningen, og det er innvandrerbefolkningen som får sine barn skutt og knivstukket. Hvor var de den kvelden? Holdt de seg borte av ren frykt for Listhaug, slik Andersen – som fikk vegg-til-vegg mediedekning (selvsagt!) – påstår at de føler?
Skal vi tro Aisha Naz Bhatti er folk redde fremdeles, men nå kan det altså ikke være Listhaug de er redde for. Så hvem er det da?
Tor Mikkel Vara?
Raymond for president!
I så fall er det både billig og enkelt å bekjempe de utålelige tilstandene på Holmlia. Kast Vara umiddelbart, og sett inn en ny. Raymond Johansen vil sikkert gjøre nytten. Han var det i alle fall ingen som var redde for på krisemøtet i februar, og da forsvinner nok kriminaliteten som dugg for solen.
Eller vi kan prøve å oppføre oss som voksne, rasjonelle mennesker. Man kan for eksempel la være å posisjonere seg politisk, pressen kan la være å behandle spørsmålet som en fotballkamp med politikere de ikke liker i rollen som fotballen, og Holmlias store innvandrerbefolkning kan involvere seg mer. Samtidig kunne noen politikere, integrasjonskonsulenter og polititopper ta seg bryet med å informere beboerne på Holmlia (og andre aktuelle områder) om at det ikke hjelper å skylde på og klage over alt og alle andre, men at de selv må ta i et tak og få kontroll på områdets unge gutter. Sosial kontroll på jenter og unge kvinner later det jo ikke til å være noe problem å utøve, så hvorfor er man tilsynelatende ute av stand til å holde oppsyn med lokale gutter og unge menn?
Til slutt kan vi unisont avvise politisk motiverte, usannferdige agitatorer som for eksempel Daniel Brekke Andersen, brette opp ermene og ta tak i problemet, slik at Holmlias lovlydige mennesker, innvandrere såvel som innfødte, kan få leve i fred og ro uten skyting på åpen gate.