Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken vil etter sigende satse på arbeidslinjen, da dette vil gjøre slutt på både barnefattigdom og generelt dårlig integrering.
Virkelig?
Det har riktignok vært tverrpolitisk enighet i 30 år om at det er integrering på arbeidsmarkedet som er tingen, men det har ikke gått så bra. Både i Sverige og Danmark har man vært enige om det samme, også uten å lykkes.
Nye tall fra Sverige viser hvor mislykket den såkalte arbeidslinjen faktisk er.
Bildet viser arbeidsløsheten i mars blant utenlandsfødte og innenlandsfødte, samt andel utenlandsfødte av samtlige registrerte på Arbeidsformidlingen. Foto: SVT Grafik.
Nesten 6 av 10 som er registrert hos Arbeidsformidlingen er født i utlandet. Etter åtte år er fremdeles annenhver utenlandsfødte uten jobb. Til tross for at denne gruppens andel bare utgjør 23 prosent av landets samlede befolkning, utgjør de 58 prosent av de arbeidsledige. Det er en økning på 8 prosent siden 2016.
– Vi har et sterkt arbeidsmarked med høy sysselsetting. Parallelt med dette synker ikke arbeidsløsheten på den måten man kunne forvente og det har med tilstrømmingen å gjøre. Vi har mange som er nye i landet og arbeidsløse under etableringsfasen på arbeidsmarkedet, sier prognosesjef på Arbeidsformidlingen Håkan Gustavsson til SVT.
I dag tar det altså åtte år for halvparten av utenlandsfødte å få seg en jobb. Dette er en forbedring fra 2006 da det tok 10 år og fra 1997 da det tok hele 19 år for halvparten å komme i inntektsgivende arbeid.
– Det är väldigt stora andelar som har så kort utbildningsbakgrund att det är svårt att komma i arbete. Det är ändå fina siffror, det finns en positiv utveckling som är glädjande, menar Håkan Gustavsson.
Störst chans att snabbt ta sig in på arbetsmarknaden av de utrikesfödda har de med gymnasial och eftergymnasial utbildning. Efter fyra år hade 50 procent av dem som invandrat till Sverige 2012 fått ett jobb.
I ett försök att ytterligare öka sysselsättningsgraden bland utrikes födda vill regeringen att fler ska lära sig svenska snabbare.
At så mange utenlandsfødte står utenfor arbeidsmarkedet, vil på sikt skade den svenske økonomien, sier det statlige Konjunkturinstituttet. Hvis ikke flere kommer på arbeidsmarkedet blir vi nødt til å øke skattene i Sverige, sier prognosesjef Ylva Hedén Westerdahl.
– Det er alvorlig at vi har disse forskjellene i det lengre perspektivet. Om man står utenfor arbeidsmarkedet i lang tid må man forsørges seg på bidrag og det kommer til å koste de svenske statsfinansene, sier hun til SVT.
– Just nu har vi en högkonjunktur och för att kunna möta den ökade efterfrågan behöver fler arbeta.
Många som kommer nya till Sverige är unga och har i bästa fall många år kvar att arbeta. Men lyckas de inte komma i arbete påverkar det svensk ekonomi negativt, enligt KI, vars uppdrag är att analysera den ekonomiska utvecklingen i Sverige
– Vi har ett rättighetsbaserat välfärdssystem, rätt att få skola, vård och omsorg. Det är ett generöst system, men vi behöver ha att många arbetar. Är vi få blir skattebördan hög på de som jobbar. Kommer inte fler in på arbetsmarknaden kommer vi att behöva höja skatterna i Sverige.
I dagsläget – och på kort sikt – klarar dock svensk ekonomi av att alla inte arbetar.
– Vi har goda statliga finanser. Vi klarar välfärden men det gäller att passa på när vi har högkonjunktur. Om man inte gör det kommer nästa lågkonjunktur och då kommer de här personerna få det ännu svårare.
I Norge viser prognoser fra Statistisk sentralbyrå at den ikke-vestlige innvandringen er så kostbar at fra og med 2025 vil hver eneste innbygger, nyfødt såvel som gamle tante Anna på 98, i Norge måtte betale 10 000 kroner i ekstra skatt for å dekke inn kostnadene. En familie på fire må dermed ut med 40 000 kroner ekstra i året.
Blant somaliere i Norge er bare 36 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene i inntektsgivende arbeid. Generelt har innvandrere fra Afrika og Asia en sysselsetting på henholdsvis 48,6 og 56,1 prosent. Og selv den lave prosenten innebærer ikke nødvendigvis sysselsetting i vanlig forstand. Én times lønnet arbeid eller mer i uken regnes faktisk som sysselsetting i dette tilfellet. For øvrig får bare en av fire asylsøkere jobb etter avsluttet introduksjonskurs. Dessuten går det ikke fremover: I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner. Integreringen av asylsøkere og familiegjenforente på særlig arbeidsmarkedet går i det hele tatt feil vei: Etter fem års botid er færre i arbeid og flere støtter seg på offentlige velferdsordninger.
Innvandrere utgjør idag 17 prosent av den samlede befolkningen, men de utgjør hele 40 prosent av registrerte arbeidsledige. 40 prosent av landets sosialhjelpmottagere er innvandrere. Ifølge integreringsminister Jan Tore Sanner bruker vi rundt 17 milliarder på integreringstiltak hvert eneste år. I 2011 ble det for øvrig kjent at det i løpet av 20 år var blitt brukt 100 milliarder kroner – det vil si 5 milliarder i året – på ulike integreringstiltak. Det var bare de direkte utgiftene, og likevel var arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere tre ganger så høy som i resten av befolkningen. I 2011 var antallet ikke-vestlige innvandrere 276 447. Idag er det 407 518.
Sverige har en ordning hvor de utbetaler særskilt ansettelsesstøtte for nyankomne. Heller ikke dette har vist seg nevneverdig vellykket. De siste syv årene har svenske myndigheter satset over 50 milliarder kroner (SEK) for å gjøre det billigere å ansette arbeidsledige. Kostnadene for tiltaket steg fra drøye to milliarder årlig i 2008 til nesten 10 milliarder i 2015. Resultatet er imidlertid magert: Flere av støtteordningene for å ansette nyankomne asylsøkere gjør ansettelsen nesten gratis, men bare et fåtall går videre til en vanlig, ikke-subsidiert jobb. Andelen som går fra en såkalt innslusningsjobb, som er en ordning som er spesielt rettet mot nyankomne, til en vanlig jobb har attpåtil sunket for hvert år og er nå på knappe 7 prosent.
Så Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken får ha lykke til.
Det er ganske rart å tenke på, men en gang for ikke så lenge siden ble faktisk politikk utformet av det muliges kunst. Mirakler og denslags overlot man til Gud.