En ny meningsmåling viser at hele seks av ti svensker ønsker betydelige innstramninger i innvandringspolitikken.
– De siste årenes store flyktningmottagelse og de politiske reaksjonene på det har satt dype spor i velgeropinionen. Innvandring har ikke bare klatret til toppen over listen over velgernes viktigste spørsmål. Dessuten har synet på mottagningen av flyktninger og dens følger svingt kraftig i negativ retning, skriver DN, som i artikkelen (bak betalingsmur, konsekvent bruker ordet «flyktninger» og beleilig utelater at selv det innvandringliberale EU innrømmer at nesten ingen av migrantene som ankommer Europa over Middelhavet er flyktninger med beskyttelsesbehov, men hovedsakelig økonomiske migranter som ikke har rett til å entre Europa). Det samme var tilfelle i 2016, da EU fastslo at minst halvparten var økonomiske migranter.
Har det noen gang vært flertall for masseinnvandring?
Samme undersøkelse ble foretatt i februar 2015, før det politiske, kulturelle og mediale kjendis-Sverige gikk i kampanjemodus for «flyktningene» og Sverige endte med 162.000 asylsøkere og den svenske regjeringens vårbudsjett viste at de direkte kostnadene for asyl og etablering har økt fra 11 milliarder kroner (SEK) i 2005 til rundt 70 milliarder i 2016.
I 2015 mente bare to av ti at Sverige burde ta imot færre asylsøkere. I 2018 er andelen altså økt til seks av ti. Samtidig har andelen som vil ha en såkalt rausere asylpolitikk falt fra 26 til små 12 prosent.
I tillegg har andelen som mener at integreringen av de nyankomne fungerer svært dårlig fordoblet seg på tre år, fra 19 til 39 prosent. Bare 7 prosent synes at integreringen er velfungerende, mens hele 76 prosent er ganske eller svært kritiske.
– Det er en dramatisk forandring, ikke minst med tanke på at det har gått så fort, sier professor i statsvitenskap ved Göteborgs universitet, Marie Demker.
I Norge mener forresten 40 prosent at integreringen går dårlig, mens 27 prosent av ukjente årsaker mener at den går bra. Det kan skyldes at de ikke har lest de siste årenes fra feltet, for integreringen har ikke bare stagnert; den går feil vei.
Det er en viss forskjell mellom partisympatisører, men selv blant Socialdemokratenes velgere utgjør andelen som vil ha færre asylsøkere til Sverige 55 prosent. Det er også forskjeller mellom kommuner. I kommunene som har tatt i mot flest per capita, mener fire av ti at innvandring er dårlig for Sverige, i kommunene som har tatt i mot færres, er andelen tre av ti.
Utdanning er også noe som skiller velgerne i disse spørsmålene, men også blant høytdannede er et flertall skeptiske: Blant høyskoleutdannede er skepsisen til stor asylinnvandring på 52 prosent, mot 67 prosent blant de med bare grunnskole.
Akademisk forakt for alle som ikke går i takt
Dette kan selvfølgelig ikke skyldes det enkle faktum at asylinnvandringen er for stor og at integreringen fungerer dårlig. Langt i fra:
– Flyktingfrågan blir en exponent för den här motsättningen, ett eget ideologiskt universum som sätter de här frågorna på sin spets. Och i det sammanhanget blir nationalismen åter en relevant ideologi, säger Marie Demker. ( … )
Med start hösten 2015 har regeringen med stöd av riksdagen lagt om den svenska flyktingpolitiken [1], från en öppen linje till europeisk miniminivå. Sådant påverkar väljarna, påpekar Marie Demker.
– Man signalerar till medborgarna att nu är det kris, här finns ett hot mot samhällets stabilitet. Ledarskapet har väldigt stor betydelse.
Mediene og Sverigedemokratene har skylden for holdningsendringene, for de fleste er jo ikke i stand til å bedømme situasjonen eller gjøre seg opp en egen mening om de problemene som «rent objektivt finnes», føler statsviter ved Linnéuniversitetet Karl Loxbo (min uth.):
– Visst finns problemen där rent objektivt men de tror jag inte att de flesta kan bedöma. Det handlar mer om vilken bild medierna ger och vad partierna fokuserar på. Sverigedemokraterna har hela tiden betonat det här, sedan har Moderaterna och Socialdemokraterna följt efter. Det är partier som representerar den absoluta majoriteten av väljarna. Det är klart att det formar en agenda och skapar oro, säger Karl Loxbo.
– Det som lär bli konsekvensen är att Sverigedemokraterna etablerar sig som ett långsiktigt stort parti, säger Karl Loxbo.
Sånn er det. Det er naturligvis medie- og eller politikerskapte bilder og påfølgende retorikk som skaper virkeligheten på bakken, ikke omvendt. Hadde man bare snakket penere om ting – eller som man inntil nylig har foretrukket i Sverige: ikke snakket om dem i det hele tatt – så ville den voldsomme asylinnvandringen vært mindre voldsom, integreringen gått som en lek og alle vært mye mer positivt innstilt til fortsatt masseinnvandring og de omfattende samfunnsendringene som følger.
Sverigebilde til besvær
I 2017 var for eksempel statsråd for arbeidsmarked og integrering, Ylva Johansson, så misfornøyd med det såkalte Sverigebildet som gikk verden rundt – du vet, det med økende kriminalitet, seksuelle overgrep og skyting på åpen gate – og tok derfor mål av seg til å tilbakevise de traurige realitene på BBC:
”When we make surveys about if any women has, if there has been a rape towards her or sexual harassment, we can see that the level is going down, and going down and going down.”
Går ned og går ned og går ned der, altså. Det lød sannelig betryggende! Det var bare en ørliten hake; det var ikke sant.
Brottsförebyggande Rådets (BRÅ) årlige nasjonale trygghetsundersøkelse for 2016 viser nemlig at antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen, 3 prosent av kvinnene, oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen «illevarslende».
Økende antall skuddepisoder og -drap, økt bruk av håndgranater samt økte trusler og vold mot ansatte i forvaltningen, på sykehus og på skoler trenger neppe noen nærmere presentasjon.
Er det ikke bare å frata dem stemmeretten, da?
Men på øverste hold kunne man absolutt ikke se noen sammenheng mellom innvandring og kriminalitet:
– Att ta emot så många flyktingar på kort tid orsakar självklart vissa problem. Vi har enorma bostadsproblem, lärarbrist och utmaningar i att lära ut svenska för personer som ska ut på arbetsmarknaden. Men vi ser inte en koppling mellan brott och invandring. Vi har varit en invandringsnation i 20 år, vi har tagit emot många invandrare i Sverige, och under samma tidsperiod har kriminaliteten gått ned, säger arbetsmarknads- och etableringsminister Ylva Johansson i intervjun.
Hvis man ikke ser det, så er det bare fordi man ikke vil. Det er nemlig et statistisk faktum – også i det statistikk-forskrekkede Sverige. Som i Norge og Danmark er innvandrere og asylsøkere sterkt overrepresentert på kriminalstatistikkene, særlig når det gjelder personfarlig kriminalitet som volds- og sedelighetsforbrytelser. Det innrømmer selv den av svenske medier foretrukne kriminologen Jerzy Sarnecki, som ellers er en av de fremste fortalerne for ikke å føre slik statistikk.
Men for all del: dette har ikke folk flest dømmekraft nok til å gjøre seg opp en mening om, og de er heller ikke i stand til å vurdere hvorvidt det er bra eller dårlig for Sverige. Svensk asyl- og innvandringspolitikk styres etter en liten, ekstrem minoritets forgodtbefinnende, og at majoriteten protesterer skyldes visse politikeres og mediers bilder.
Velgere som ikke kan bedømme eksistensielle politiske saksområder som innvandring og dens konsekvenser, kan neppe forventes å bedømme noe som helst. Kanskje det er like greit å ta fra dem stemmeretten slik at den innvandringsliberale eliten kan skape sitt foretrukne Sverigebilde uten så mye bry?