Dagbladet (26. april) om steinkasting, uro, og vold i første klasse: «En rekke Vestli-beboere er urolige for framtida, og sier at ‘gjenger’ og ‘tenåringsgjenger’ gjør dem utrygge. Det er mange som er bekymret og ønsker seg tilbake til sånn det var. (…) Mange såkalte ‘majoritetsnorske’ flytter ut av bydelen.»
Forsker i samfunnsgeografi og urbanisme, Lena Magnusson Turner (NOVA) har undersøkt alle husstander i Oslo kommune fra 2010 til 2014.
Konklusjon: Alle grupper har en tendens til å søke seg mot nabolag med personer som ligner en selv. Men flytting av ulike inntektsgrupper har størst konsekvenser for folk med lave inntekter, som ikke har de samme valgmulighetene til å flytte.
Med andre ord: De minst privilegerte i Groruddalen blir boende selv om nærmiljøet er i ferd med å forandres seg til ugjenkjennelige. I 1998 var 80 prosent av innbyggerne etniske norske på Vestli, nå er det 40 prosent.
De mest ressurssterke flytter ut og de minst privilegerte blir boende.
Ullevål Hageby er kroneksemplet på hvordan ressurssterke mennesker finner hverandre og klumper seg sammen. De er velutdannede, som Kjetil Rolness og Thomas Hylland Eriksen, med høy kulturell kapital. Selvsagt, barnefamilier stortrives også i et trygt og forutsigbart bomiljø som Ullevål Hageby.
Sannsynligheten er også liten for at «menneskevennen», tidligere byråd i Oslo, Geir Lippestad, skulle finne på å forlate det «hviteste» nabolaget i Oslo som han selv tilhører (Nordstrand) og komme med skattebetalernes sjekkhefte for å kjøpe boliger som koster et sted mellom 9 og 16 millioner kroner. Han bommet grovt med kommunalboligene på Frogner og mistet jobben. Godt for hans egne naboer og Hageby-gjengen!
Det er sjeldent Dagbladets sjefsraddis Marie Simonsen har noe fornuftig si, men denne funker: «Ullevål Hageby fremstår som en ghetto for de intellektuelle samfunnstoppene».
Sier Simonsen fra sitt lille rødmalte trehus på idylliske Kampen. Og Samtiden-redaktør Christian Kjelstrup har følgende å si om hagebyen (Aftenposten): «Jeg er en romantiker og en estetiker. Jeg bor i Ullevål Hageby fordi det er et av de vakreste nabolagene i Oslo. Arkitekturen betyr mye for meg.»
Disse folka er ikke sanne. «Politisk korrekte» er de også med noen få unntak. De sitter på en knivsegg med avgrunnen på begge sider, og deler ut røde kort, ofte til dem som ikke er så privilegerte som dem selv.
La oss så bevege oss over på til «den andre siden». Nylig angrep 150 ungdommer politiet på Oslo S, Natteravner steines på Vestli og en politipatrulje ble jaget bort av maskerte menn samme sted.
«Slikt skjedde ikke før. Dette er den store dreiningen mot noe helt alvorlig», sier Kristin Aga, leder i Oslo politiforening til Politiforum. Hun mener det er foreldrenes ansvar og oppdra unge sine.
Ja visst har hun et poeng, men hvordan kan du som forelder hjelpe barna dine med lekser når du selv knapt kan norsk? Du er arbeidsledig, lever med likesinnede i isolerte enklaver, morsmålet er hverdagsspråket og mange lengter hjem til opprinnelseslandet.
Siste skudd på stammen er etablerte tenåringsjentegjenger som reiser rundt for å lage kvalme og slåss, der kampene spres på sosiale medier. Bakgrunnen er som oftest baksnakking, rykter, intriger om gutter og kallenavn som «hore». Et økende problem, sier politiet.
Og i går kveld ble det igjen avfyrt skudd i det offentlige rom. Denne gangen på Vestli torg, der en gruppe maskerte ungdom jaktet på noen andre. En søkte tilflukt på en pizzarestaurant, hvorpå skudd ble utløst i lokalet.
Nå er vi der, dere. Det finnes ingen troverdige handlingsplaner. Politiet i felten er overarbeidet, kapasiteten er sprengt og verktøykassa er tom. Det snakkes om fritidsklubber, men det er for sent. Nødvendige fullmakter for tiltak som monner uteblir i redsel for å tråkke på noens «selvfølelse». Det som gjenstår nå er amerikanske «Task forces». Spesialtrent politi eller innsatsstyrke på gjengkriminalitet, som har de nødvendige verktøyene for å rydde opp.
Kriminelle elementer må løftes ut og bort fra lokalsamfunnet.
Et sitat av Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani (Dagbladet 14. april): «Norge skal ikke være territorium for adskilte parallellsamfunn, men et fellesskap der vi deler noen grunnleggende verdier som frihet, demokrati og likestilling. (…) … og samtidig trygger en solidarisk og harmonisk samfunnsutvikling i Norge.»
Hva skal du si til det? Fraser, tomme ord uten punch. Årsakene til problemene neglisjeres, innvandringen fra dysfunksjonelle stater fortsetter. Groruddalen fortsetter å utvikle seg i negativ retning, og «debatten om debatten» fortsetter fra dem som sitter på betryggende avstand. Og politikerne som iherdig har benektet problemene, peker nå på hverandre for å plassere ansvaret.
Imens vokser kriminaliteten. Takk skal dere faen meg ha.