Andregenerasjon (norskfødte med innvandrerforeldre) utgjør en økende andel av den norske befolkningen. Ved inngangen til 2017 utgjorde 2.gen. til sammen 160.000 personer (3 prosent av befolkningen). Samtidig vil denne gruppen øke betydelig i årene som kommer, både i antall og som andel av befolkningen.
Siden de fleste i denne gruppen fremdeles er relativt unge og ennå ikke har nådd yrkesaktiv alder, avgrenser SSB undersøkelsen til dem som i 2016 var i aldersgruppen 30–39 år (som fremdeles er en liten gruppe med om lag 7.500 personer). Det er forventet at disse har fullført sin utdanning og dermed er aktive på arbeidsmarkedet, og at har etablert seg i egne husholdninger.
Spørsmålene SSB prøver å svare på er om 2.gen. tjener like mye som norske (jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn) og om inntektene varierer med foreldrenes landbakgrunn.
Mindre yrkesinntekter og mer i stønader
En persons samlede inntekt består av yrkesinntekter (lønnsinntekt og inntekt fra næringsvirksomhet), kapitalinntekter (renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v.) og ulike typer stønader.
De samlede inntektene til 2.gen. er gjennomgående noe lavere enn inntektene til norske. Det skyldes lavere yrkesinntekter. I 2016 hadde 2.gen. 11 prosent lavere gjennomsnittlig yrkesinntekt enn norske. 2.gen. mottok derimot mer i ulike typer stønader. Stønadsmottak lå 10 prosent over nivået til norske. Disse gjelder først og fremst ytelser fra folketrygden (gjennomsnittlig 7 prosent høyere beløp), samt bostøtte og sosialhjelp. Og siden 2.gen. har lavere yrkesinntekt, betaler de også mindre inn i skatt. I 2016 betalte 2.gen. 7 prosent mindre skatt enn norske (jamfør tabell, faksimile fra SSB).
Store inntektsforskjeller
I fordelingen av samlet inntekt har SSB fordelt dem på fem inntektsklasser, fra 1 til 5. Her fremkommer det relativt store inntektsforskjeller hos 2.gen., og klart større forskjeller enn for norske.
I inntektsklasse 1 hadde 2.gen. bare 5 prosent av totalinntekten, for norske var tilsvarende tall mer enn 8 prosent. På den annen side hadde inntektsklasse 5 i 2.gen. om lag 39 prosent av all inntekt, mens tilsvarende andel var 36 prosent blant norske.
Den gjennomsnittlige samlede inntekten for inntektsklasse 5 i 2.gen. var nesten åtte ganger større enn gjennomsnittsinntekten til inntektsklasse 1. Forskjellen mellom topp og bunn blant 2.gen. var dermed nesten dobbelt så stor som for norske, der dette forholdstallet var omtrent fire i 2016.
Den store inntektsulikheten blant 2.gen. kan ifølge SSB delvis forklares med en større andel som står utenfor arbeidsmarkedet, og mottar ulike typer av stønader.
Medianinntekt
Det generelle inntektsnivået til 2.gen. ligger noe under inntektsnivået til norske også når SSB ser på medianen og ikke gjennomsnittet.
I 2016 var median samlet inntekt for 2.gen. 454.000 kroner, mens norske hadde 490.000 kroner (36.000 kr. mer). Det er imidlertid betydelige forskjeller i inntektsnivået avhengig av hvilken landbakgrunn foreldrene har.
Avgrenset til de landene der flest 2.gen. i denne aldersgruppen, er det særlig de med opphav fra India som utmerker seg med relativt høye inntekter. Medianinntekten til 2.gen. med indisk bakgrunn var 553.000 kroner. Det er 63.000 kr. mer enn norske og 99.000 kr. mer enn 2.gen. generelt, tilsvarende hhv. 13 og 22 prosent høyere. Også 2.gen. fra Sri Lanka, Polen og Vietnam har inntekter som ligger over nivået til norske.
Kanskje overraskende har 2.gen fra fra Chile relativt lave inntekter. Medianinntekten for denne gruppen utgjorde bare 371.000 kroner i 2016, 24 prosent under inntektsnivået til norske. Også 2.gen. fra Tyrkia, Marokko, Pakistan og Kroatia hadde et inntektsnivå klart lavere enn både andre i 2.gen. og norske.
Selv om en tar hensyn til at 2.gen. er en «ung gruppe» ved at mange er yngre enn denne aldersgruppen, seks av ti 2.gen. er yngre enn 35 år, så gjelder dette også for fem av ti norske. Dermed endrer ikke dette på konklusjonen om at 2.gen har lavere yrkesinntekter enn norske.
Kvinner i 2.gen.
Personer i 30-årene er i sin mest yrkesaktive alder, og yrkesinntekt er den klart viktigste inntektskilden for de fleste i denne aldersgruppen. For 2.gen. er det midlertid store forskjeller etter opphavsland, og særlig gjelder det for kvinnene.
2.gen. kvinner tjener klart mindre enn jevnaldrende norske kvinner. I 2016 hadde de en årlig yrkesinntekt som lå 66.000 kroner under nivået til norske kvinner, median 297.000 versus 362.000 kroner. Også her er det stor variasjon blant kvinnene, alt etter hvilken landbakgrunn foreldrene har.
2.gen. kvinner fra India (igjen) utmerker seg med å ha svært høye lønns- og næringsinntekter. Median yrkesinntekt for disse kvinnene var på 420.000 kroner, og de tjener dermed 16 prosent mer enn norske kvinner og nesten 42 prosent mer enn andre 2.gen. kvinner. Også 2.gen. kvinner med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har gjennomgående høye yrkesinntekter, og tjener klart mer enn jevnaldrende norske kvinner.
På andre siden av skalaen, 2.gen. kvinner med lav yrkesinntekt, finner vi kvinner med foreldre fra Tyrkia, Makedonia, Pakistan, Chile og Marokko. Tyrkiske 2.gen. kvinner tjente bare 184.000 kroner i 2016. Det utgjør en medianinntekt på vel 60 prosent av nivået til alle 2.gen. kvinner i denne aldersgruppen. Samtidig er bare to av tre kvinner i denne gruppen i betalt arbeid. Det samme gjelder de over nevnte gruppene, og de har dermed klart lavere yrkesinntekter og lavere sysselsetting enn andre 2.gen.
Hver femte 2.gen. kvinne er helt uten yrkesinntekt. I 2016 var andelen som var helt uten noen form for yrkesinntekt, dobbelt så stor hos 2.gen. kvinner enn norske, henholdsvis 18 og 9 prosent.
2.gen. menn
Det er store likheter mellom 2.gen. menn og kvinner når det gjelder andelen med yrkesinntekt. Det er svært få kvinner og menn med bakgrunn fra land som Vietnam, Filippinene samt Sverige og Danmark som er uten yrkesinntekt. På den annen side er denne andelen relativt stor for både 2.gen. kvinner og menn med bakgrunn fra land som Tyrkia, Chile og Pakistan. 2.gen. kvinner fra Marokko skiller seg her ut ved at de i noe mindre grad står utenfor arbeidslivet, sammenlignet med menn med samme landbakgrunn.
2.gen. menn tjener og klart mindre enn norske. Median yrkesinntekt var for norske var 512.000 kroner i 2016 mot 456 000 kroner for 2.gen. menn (56.000 kr. høyere).
Noen skiller seg imidlertid ut, og igjen er det dem med opphav fra India. I 2016 var median yrkesinntekt for denne gruppen på 552.000 kroner, 8 prosent over nivået til norske menn.
Chilenske 2.gen. menn tjener minst, sammen med marokkanere, tyrkere og pakistanere. Sistnevnte er for øvrig den største gruppen blant 2.gen. Menn med opphav fra Chile hadde en median yrkesinntekt på bare 347.000 kroner i 2016, som tilsvarte bare 63 prosent av nivået til 2.gen. fra India.
Mange av 2.gen. menn fra Marokko, Chile, Tyrkia står også uten inntekt. Nesten hver fjerde av 2.gen. marokkanere hadde ikke yrkesinntekt i 2016. For samme gruppe chilenere var andelen 21 prosent.
Trygder og stønader
For personer utenfor arbeidslivet er inntektene i form av trygder og stønader. Den viktigste stønaden er ytelser fra folketrygden, som for eksempel arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Det er omtrent ingen forskjell mellom kvinner fra 2.gen. og norske kvinner i andelen som mottar en folketrygdytelse, for begge gjaldt dette 15 prosent i 2016. Men det er betydelige forskjeller innad i gruppen, avhengig av hvilken landbakgrunn kvinnene har.
2.gen kvinner fra Tyrkia har relativt sett flest som mottar ytelser fra folketrygden. Nesten hver tredje kvinne i aldersgruppen 30–39 år med tyrkisk bakgrunn mottok en slik ytelse i 2016. Det er særlig andelen som mottar arbeidsavklaringspenger, som er stor i denne gruppen, nærmere 17 prosent i 2016. Det er også en stor andel blant 2.gen marokkanske kvinner som mottar ytelser fra folketrygden. Deretter følger kvinner med opphav fra Chile, Makedonia, Sverige og Danmark.
2.gen. fra Vietnam derimot, de mottar knapt noen ytelse fra folketrygden, i 2016 var det 4 prosent. Andelen er også svært liten for 2.gen. fra Filippinene, India, Polen og Sri Lanka.
Det er til dels betydelige forskjeller i hvor mange som mottar ytelser fra folketrygden blant 2.gen. menn med innvandrerforeldre. Nærmere en av fem menn 2.gen. menn fra Marokko og Tyrkia mottok en slik stønad i 2016, var det knapt nok noen (3 prosent) av jevnaldrende menn med bakgrunn fra Filippinene som gjorde dette. Det er også få som mottar stønader fra folketrygden blant 2.gen. menn fra Danmark, Vietnam og India. For alle disse gjelder det at andelen mottakere var klart mindre enn for jevnaldrende norske menn.
Flest 2.gen. menn fra Marokko og Tyrkia mottar ytelser fra folketrygden, deretter følger samme gruppe fra Chile og Pakistan. SSB påpeker at 2.gen. pakistanere, den største enkeltgruppen blant 2.gen., mottar relativt sett noe oftere ytelser fra folketrygden enn andre 2.gen. menn.
Som for kvinner er det arbeidsavklaringspenger som er den viktigste folketrygdytelsen.
Husholdningsinntekter
Personer som selv tjener lite kan nyte godt av å bo sammen med noen som tjener mye.
Siden personer mellom 30 og 39 år er blant de mest yrkesaktive er det som forventet at husholdningsinntektene også er store. Men dette gjelder først og fremst for norske, påpeker SSB. I 2016 var median inntekt etter skatt per forbruksenhet nær 380.000 kroner, som var et inntektsnivå 5 prosent over det som var medianinntekten i befolkningen, og vel 9 prosent over nivået til 2.gen. Men også når det gjelder husholdningsinntektene er det klare forskjeller innenfor gruppen 2.gen. avhengig av foreldrenes landbakgrunn.
Blant 2.gen. med de høyeste husholdningsinntektene finner vi igjen mange av de samme som også hadde høye individuelle yrkesinntekter (India, Sri Lanka og Vietnam).
Blant dem som utmerker seg med lave husholdningsinntekter er 2.gen. fra Tyrkia, Marokko, Pakistan og Chile.
SSB bemerker at en viktig forklaring på hvorfor inntektsnivået er så forskjellig innad i gruppen av 2.gen. er (igjen) ulik tilknytning til arbeidsmarkedet – særlig for kvinner i parfamilier. Andelen parfamilier med to inntekter (som oftest er det to foreldre som jobber) er klart mindre blant 2.gen. som har de laveste inntektene. Tilsvarende er andelen med to inntekter stor blant dem som har de høyeste husholdningsinntektene.
2.gen. fra Tyrkia, Marokko eller Pakistan, som tilhører husholdningstypen par med barn, er andelen med to yrkestilknyttede bare 53 prosent. Med stor sannsynlighet kan vi slå fast at det er mor som er hjemme. Og kanskje med en høy utdannelse bak seg.
Med andre ord bekrefter denne undersøkelsen fra SSB det noen av oss har hatt mistanke om en tid, nemlig at selv om barn av innvandrerforeldre fra en del land er født her og kanskje også har tatt høyere utdannelse, så er det ingen garanti for at de tar fullverdig del i arbeidsmarkedet. Mange følger det mønsteret som foreldrene har brakt med seg. Men så kommer det heller ikke fram hvor mange i denne gruppen som har et henteekteskap bak seg, dvs. en 2.gen. som er gift med en innvandrer. Akkurat sistnevnte kan jo forsterke et mønster der kvinner ikke er likestilte, noe som ikke er unaturlig å tenke gitt at den desidert største gruppen ble 2.gen. er pakistanere som også har høy andel henteekteskap og som stort sett uansett gifter seg med «sine egne».
Så spørs det om den høye veksten i andelen fra land som Somalia, Irak, Syria og Eritrea vil kunne endre et slikt mønster. Det må vel være lov å tvile. Dermed står HRS’ tidligere konklusjon seg antakelig godt: Vi blir færre og færre som skal forsørge flere og flere.