Det ligger an til at det i dagens Storting blir et flertall for et nasjonalt forbud mot ansiktstildekking i undervisning. Samtlige av regjeringspartiene, Høyre, FrP og Venstre, støtter forslaget, det samme gjør Ap, KrF og Sp. Motstandere av et slikt forbud er dermed SV, Rødt og MdG. Norge blir således det første landet i Norden som innfører et slikt forbud.
«Så langt» har vi altså kommet etter rundt 15 års debatt om hvorvidt det skal være et krav at vi viser våre ansikt i et åpent samfunn som vårt. Problemet er – selvsagt – at ansiktstildekking blir praktisert av såkalte religiøse grunner og det – igjen – er islam som skaper konfliktene med plagg som burka og nikab.
En barnehage på tur på Karl Johan i Oslo (bildet er tatt for flere år siden)
Burka og nikab er i seg selv et markøringsplagg med et budskap som er uønsket i den frihetsorienterte verden. Men pakket inn i «religion» blir det tilnærmet urørelig. Den berøringsangsten må vi legge fra oss.
Frykten for å såre noens religiøse følelser eller argumentet om å forhindre disse kvinnene til å utfolde sin identitet, kan ikke gå på bekostning av fellesskapet. At de som dekker til ansiktet faktisk sårer samfunnet og at det også er deres ansvar å ivareta de åpne samfunn, er sjeldent noe diskusjonstema. De snakker i rettigheter (i samfunnet) – når det passer dem, og plikter (i islam) – når det passer dem.
Så er spørsmålet om kvinner i plagg som burka og nikab, for det er selvsagt ikke menn som dekker seg til, har valgt det selv eller om de er tvunget til det. Uansett svarer en del med at det taler mot et forbud, for enten må vi respektere det frie valg eller så bidrar vi til frihetsinnskrenkning ved at ansiktstildekkede kvinner ikke får bevege seg i det offentlige rom.
Det er en absurd tankegang. Vi må begynne i andre enden, og da med spørsmålet om hvilket samfunn vi ønsker. Ønsker vi åpne samfunn der vi ikke skjuler ansiktet, da har vi tatt et valg. Så skulle en jo ønske at alle innså hvilke plikter som ligger i en slik samfunnskontrakt, men en del gjør ikke det og ta må vi ta konsekvensene. Da handler det heller ikke om antall.
«Er det et reelt og omfattende problem at elever og studenter bærer ansiktsdekkende plagg i klasserommet?», spør Dagbladet til Stortingets saksordfører Åshild Bruun-Pedersen (FrP), som svarer at ingen har klart å komme frem med noe klart tall på det. Men svaret er feil, det riktige svaret er at det er et reelt og omfattende problem all den tid noen er ansiktstildekket. For det forteller oss at vi har mennesker i dette landet som er bærere av helt andre verdier enn de frihetsverdiene vi skatter så høyt.
Derfor er også et forbud i undervisningssituasjon et museskritt på veien. Så er det kanskje ikke noen overraskelse at opposisjons-Ap mener forslaget er for snevert. Selv klarte Ap ikke å ta i problemstillingen mens de satt med regjeringsmakten, men nå ønsker de at et forbud skal gjelde hele undervisningsområdet, sier Jan Bøhler til Nettavisen. Men det er med respekt å melde bare et museskritt til, og i denne sammenhengen mer et markeringsskritt for Ap.
Et forbud mot ansiktstildekking skal gjelde det offentlige rom – og vi kommer nok dit en gang i fremtiden. Problemet er bare at det må bli mange nok ansiktstildekkede før politikerne og mediene innser at problemet er reelt og omfattende. Og da blir det selvsagt langt vanskeligere å håndheve.