Det var en gang. En gang at innvandringsliberale myndigheter, pressgrupper og medier hadde kronede dager. Da risikerte man å bli kalt rasist – eller anklaget for å ha dårlig menneskesyn – for å tro sine egne øyne og gi uttrykk for det. De såkalt enslige, mindreårige asylsøkerne (EMA), eller «ensamkommande flyktingbarn» som de kalles i Sverige, var barn. Rynker, vikende hårfeste og søknad om familiegjenforening med kone og barn ingen hindring.
Mindreårige asylsøkere i Sverige. Her på utflukt i regi av Røda Korset.
Tror asylaktivistene selv på det de sier?
Forslag om alderstesting fikk alarmen til å gå hos de innvandringsliberale og utløse energiske protester og bakvaskelseskampanjer. Man kan jo bare på lure på hvorfor hvis de faktisk selv trodde på budskapet de solgte.
I Norge har det pågått en kampanje for såkalte Oktoberbarn; hovedsakelig unge afghanske menn i slutten av tenårene som har fått avslag på asyl fordi de ikke kvalifiserer til det under asylinstituttet. I Sverige har pressgrupper og medier gjort det samme for 9000 afghanske menn, og her som der har livredde myndigheter falt til fote. Regjeringen Löfven har følgelig fremlagt et nytt lovforslag – sterkt kritisert av det offisielle Lagrådet, hvis oppgave er å granske viktige lovforslag før de behandles i Riksdagen – for å gi dem opphold til tross for manglende beskyttelsesbehov.
Den påtrengende virkeligheten
Og skulle du sett: Expressen har endelig tatt en nærmere kikk på hva det er svenske pressgrupper og myndighetene vil gi opphold til, hvilket vil kreve enorme økonomiske og menneskelige ressurser.
- 0 prosent har gyldige ID-dokumenter. Det vil si at man egentlig ikke vet hvem de er.
- 78 prosent er eldre enn de oppga.
- 99,4 prosent av dem er menn.
Og kommer de direkte fra krigssoner, slik asyllobbyen forsøker å gi inntrykk av? Ikke veldig:
- 49 prosent oppgir å ha bodd i Iran minst ett år siden før de kom til Sverige. I snitt har de bodd i Iran i 10 år.
- 5 prosent oppgir å ha bodd i Pakistan i minst et år før de kom til Sverige. I snitt har de bodd i Pakistan i 13 år.
- 13,5 prosent er født og har bodd i hele sitt liv i enten Iran eller Pakistan.
Og altså: hele 78 prosent har fått oppjustert alder til over 18 år av Migrationsverket.
Men ungefär 7 000 av de 9 000 har fått åldern ”uppskriven” till 18 år vid beslutstillfället, visar vår undersökning.
Här kan det bli förvirrande, menar Anna Lindblad:
– Det som är svårt att greppa ibland är att vi använder oss av konstruerade födelsedatum. När vi fattar beslut om en ensamkommande som inte gjort sin ålder sannolik så sätter vi 18-årsdagen till beslutsdatumet, säger hon.
Ett exempel: en ensamkommande som inte lyckats visa att han är under 18 år, och som får sitt beslut från Migrationsverket den 1 juni 2018, kommer då att registreras med den 1 juni 2000 som födelsedatum. På så vis blir hans registrerade 18-årsdag samma som beslutsdatumet – och han prövas som vuxen.
Att man fått åldern uppskriven till 18 år har alltså ingenting med en persons faktiska ålder att göra – det betyder bara en sak: att man inte lyckats ”göra sannolikt” att man är under 18.
Enslige, mindreårige asylsøkere i Storbritannia 2016.
Land etter land har da også avslørt storstilt juks med alder i forbindelse med EMA.
Juks i stor skala – med myndighetenes velvillige bistand
EMA er i all hovedsak afghanske unge og unge fra Eritrea, Syria og Somalia. Hele 92 prosent er mannlige og de aller fleste oppgir å være mellom 15 og 17 år. Medisinske alderstester i Sverige, Norge og Danmark har derimot vist omfanget av jukset:
Til og med august 2017 hadde det svenske Rättsmedicinalverket utført 4107 medisinske aldersbedømminger av 7898 saker. Av de 4107 er 3961 menn, og i hele 3415 av sakene – 83 prosent – taler undersøkelsen for at vedkommende er 18 år eller eldre.
I Norge viste UDIs tall i 2003 at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år, hvilket fikk UDI til å ville utvide alderstestingen. I 2013 viste tallene at hver fjerde alderstestede EMA var voksen. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet og en av tre viste seg å være over 18 år.
I Danmark, hvor Rettsmedisinsk Institutt alderstestet rundt 800 EMA i 2016, var hele tre av fire – 74 prosent – i 600 avgjorte saker over 18 år.
I 2016 ble det et visst oppstyr da bilder av EMA-er fra den ulovlige asylleiren i Calais ble spredt i Storbritannia. Mange av dem manglet mye på å ligne barn. Det var særlig bildet av den afghanske mannen øverst til venstre (bildet) – kjent som «mannen i blått» – som fikk folk til å stille høyst berettigede spørsmål om «barnas» alder. Snart begynte kravene om tannundersøkelser eller andre medisinske metoder for å fastslå alder å strømme på, og organisasjonene som drev mottakene på britisk side av kanalen reagerte prompte med å gjerde inn mottakene. Vinduene i bussene som fraktet EMA-ene til mottakene ble likeledes tildekket.
Det folk ikke vet, har tross alt ikke asylaktivistene vondt av.
Asylpolitikkens største bedrag?
Det var imidlertid gode grunner til mistenksomheten. Senere undersøkelser har vist at hele 65 prosent av de som påberopte seg status som EMA er eldre enn 18 år. Siden 2006 har den britiske regjeringen undersøkt 12 942 saker og to tredjedeler er eldre enn de selv oppgir, noen sågar betydelig eldre.
Bilder av angivelige barn med skjeggvekst og høyt hårfeste har sirkulert på nett i årevis, men det innvandringsliberale etablissementet har ikke akseptert noen motforestillinger. – At en stor andel asylsøkere utgir seg for å være barn er bare en myte, glefset generalsekretær i Redd Barna Elisabeth Dahlini november 2015. Lederskribent i Aftonbladet Anders Lindberg fulgte opp: – At ensomkommende barn ikke er barn er en påstand som er funnet på, opplyste han.
Det er antagelig blant de aller største bedragene i europeisk asylpolitikk, og verre enda: fordi asylaktivister nektet å se hva som foregikk og la lokk på debatten, tvang de i praksis hele befolkningen til å delta i egen livsløgn; det ble ansett som rasistisk og høyreekstremt å tro sine egne øyne og gi uttrykk for det.
Sverige gjeninnførte medisinske alderstester etter den massive tilstrømningen i 2015. Svenske myndigheter anslo at 12.000 ville ankomme, men anslaget raskt ble oppjustert til 30.000. Det endelige tallet ble 35.369. Det tilsvarer omtrent hele befolkningen i tettsteder eller byer som Lørenskog, Porsgrunn eller Larvik.
Tiden for asylaktivisters notoriske mytemakeri bør være over nå.
Status som EMA utløste da oppholdstillatelse med familiegjenforening og en rekke materielle goder, og ifølge SVT ville kostnadene for de anslåtte 30.000 bli svimlende 25 milliarder SEK. Til sammenligning er det afghanske statsbudsjettet på 65,6 milliarder SEK.
Nå kommer sannheten for en dag, og myndighetene, pressgruppene og mediene som har bidratt til å opprettholde den omfattende svindelen bør be befolkningene sine om unnskyldning.
Ingen liker å bli lurt, som det heter.