Saken i Storbritannia omhandler, ikke overraskende, en mor av pakistanske opprinnelse. Pakistanerne utgjør nemlig sammen med dem fra Bangladesh den største muslimske gruppen på de britiske øyene, henholdsvis rundt 1,2 millioner og 452 00 (2011-tall).
Dom i saken faller førstkommende onsdag, melder BBC. Straffen bør legges på et nivå så den svir – i forebyggingens navn. Dette har ifølge kjennelsen skjedd: Da datteren var 13 år ble hun tatt med på en såkalt «ferie» til Pakistan. Der ble det signert en ekteskapskontrakt mellom jenta og en 16 år eldre mann. Kontrakten må ha vært av privat karakter, «velsignet» av en eller anne mullah, for ekteskapsalderen for jenter i Pakistan er 16 år.
Den mindreårige jenta kom gravid tilbake til Birmingham. Der tok hun abort, og hennes lege varslet bekymringer til sosialtjenesten. Hva gjorde mor da? Hun forklarte at datteren og faren til fosteret kun var «to tenåringer som i hemmelighet hadde hatt sex».
På tur igjen
Da jenta nærmet seg 18 år, klarte moren nok en gang å lure jenta med på «familieferie» til Pakistan. Der tvang moren henne til å signere en ny ekteskapskontrakt med samme mann. Moren tok den gråtende jenta i armen og førte henne til «ektemannen». Hennes protester førte til at moren truet med å brenne passet hennes og fysisk å angripe henne.
Moren skal ha sett sjokkert ut over at retten dømte henne for tvangsekteskap. I tillegg ble hun dømt for å ha lurt datteren med på reisen til Pakistan under falske forutsetninger og for å ha løyet for retten.
Hvorfor ble hun ikke også dømt for å ha medvirket til at datteren – også som mindreårig – ble voldtatt?
Dette er altså den første fellende kjennelsen om tvangsekteskap i britisk rettshistorie, det vil si etter at 3. verden gjorde sin entré. Og det i et land som i 2011 hadde en muslimsk befolkning på 2,8 millioner i 2011, en befolkning som dobler seg hvert tiende år. (Ja, vi er klar over at andre religiøse grupper også bedriver denne praksisen, men vi vet hvilken religiøse gruppe som topper statiostikkene i Vest-Europa.)
Et lovverk som er et mageplask
Storbritannia kan gjerne prøve å gjemme seg bak at landet fikk en særlov mot tvangsekteskap først i 2014. Like fullt er det en rettsskandale at så grove overgrep har fått pågå i mangfoldige tiår. For ikke fortelle oss at det var nødvendig med en egen særlov. Å tvinge en person til å bli med på handlinger som får dramatiske konsekvenser for eget liv, derav typisk seksuelle overgrep og frihetsberøvelse, er selvsagt like lite lovlig i Storbritannia som i Norge – også før vi fikk særlov mot tvangsekteskap (1995).
Den første fellende dommen i Norge er den såkalte Drammen-saken fra 2006 og omhandlet kurdere fra Irak. En far og halvbror til en kvinne ble dømt til fengselsstraffer for å ha tvunget henne til å inngå ekteskap. Saken ble anket helt til Høyesterett, som skjerpet straffen.
Den neste saken var også i Drammen, i 2008. En 50 år gammel far ble dømt til fire års fengsel for å ha bortført og tvangsgiftet datteren, kun 14 år gammel. Mannens svoger ble også dømt.
I 2011 ble et ektepar dømt til åtte måneders fengsel for å ha presset en 16 år gammel jente til å gifte seg med deres nevø.
Samme år falt det dom knyttet til et religiøst fundert ekteskap, altså et shariaekteskap, der ei 13 år gammel jente i Oslo var giftet bort til en 20 år gammel fetter. Fetteren fikk seks års fengsel. Også far, onkel og ei tante ble dømt for overgrep.
Året etter, i 2012, ble en far dømt til fengsel for forsøk på tvangsgifte av egen datter.
Dette er hva norske myndigheter har klart å få til på 23 år. Gratulerer.
I Sverige sies det at 5 til 6 prosent av unge i alderen 16 – 25 år tvinges inn i ekteskap. Sverige skal ha 150 anmeldelser om tvangsekteskap siden ny lovgivning i 2014. Og hvor mange domfellelser siden 2014? Kun en, ifølge Aftonbladets omtale i 2017. Den handlet om ei afghansk jente (22) som ble tvangsgiftet i hjemlandet, mens hennes kjæreste, en afghansk gutt (20) i Helsingborg, ble straffet med voldtekt med et balltre. Aftonbladet har nok tatt noe feil (her er en annen sak fra 2016), men bildet er tydelig: Nesten ingen domfellelser. Akkurat som overgrepet kjønnslemlestelse. (Der skilter både Norge og Storbritannia med null domfellelser.)
La oss ta et tankeeksperiment: «Plutselig» våkner Norge og Vest-Europa og tar et generaloppgjør med den katastrofale unnfallenheten overfor barn og unge som utsettes for grove overgrep av sine egne. Både tvangsekteskap, frihetsberøvelse og kjønnslemlestelse skal systematisk straffeforfølges. Hva hadde da skjedd? Rettsapparatet hadde brutt sammen før første svingen. Kapasiteten vil ikke være der. Dette ligger åpent i dagen, og kan eksemplifiseres med at fra Sverige ble det ifjor sagt at man frykter at 240 000 unge lever under æreskulturens åk, det journalister og politikere nå kaller sosial kontroll (høres jo penere ut, og er kulturelt og religiøst nøytralt). Dette er hver tredje elev med utenlands opprinnelse.
I 2009 var tallet 70 000. Vi snakker altså om en tredobling på åtte år.
Demografi avgjør vår skjebne, og man kan definitivt og med rette få opplevelsen av at avgjørelsen allerede er tatt. Politikerne kan fremdeles ikke få nok innvandring, og påfølgende statsborgerskap, mens tordenbygende mer enn skimtes i horisonten.