En respektfull feminist står frem

Det norskpakistanske miljøet personlig, lege og skribent Attiq Sohail, fikk pes på sosiale medier etter et av sine sedvanlige personangrep i den etablerte pressen. Da han attpåtil sendte trakasserende direktemeldinger og deretter gikk over til trusler om politianmeldelse for å slette artikler som omtalte saken – og i samme slengen påsto at politiet uttalte at artiklene var ulovlige – til Document.no, Resett og HRS, må behovet for skadebegrensning ha blitt akutt.

Manglet det ikke noe?

I dagens Aftenposten fremstår følgelig Dr. Sohail som en respektfull feminist, full av beundring for forfatter Azra Gilani og hennes erfaringer.

Opplevelsene til Azra Gilani i boken En muslimsk mors kamp er vonde og begredelige. Hun er en intelligent og hardtarbeidende kvinne som må berømmes for den tøffe kampen mot ukultur fra 80-90-tallets pakistanske kultur i Norge.

Til tross for NRKs Fredrik Solvangs gjentatte, kritiske spørsmål, gjorde han et tappert forsøk på å forsterke dette inntrykket på Dax18, hvor han gjentok sin beundring for Gilanis intelligens og mer til.

Det er altså den samme Gilani han blant annet beskrev slik i sin kronikk på fredag:

• Hun har ingen nære pakistanske venninner (Aftenposten 30. april). Hvorfor påtar hun seg da ansvaret for integreringen av norskpakistanere når hun ikke engang kjenner til det norskpakistanske nettverket?
• Hun prøver å fremstå som den eneste suksessrike pakistanske kvinnen som har funnet nøkkelen til integrering. Artikkelen oser av arroganse og hånflirer av en vellykket minoritetsgruppe.
• At Gilani er blitt møtt med motbør fra det norskpakistanske samfunnet grunnet hennes integrering, er mildt sagt rent tøv og nører opp under hat og fremmedfrykt.

Vi trenger ikke Gilani, konstaterte Dr. Sohail, som avskrev samtlige av Gilanis erfaringer, samtidig han forsøkte å forminske henne som person. I Dax18 hevdet Dr. Sohail at han ikke mente det sånn han skrev; tvert i mot mente han noe helt annet enn det han faktisk skrev.

Likevel kom det ikke et ord som kunne minne om en unnskyldning – bare bortforklaringer. Men det er kanskje ikke så rart, for Dr. Sohails utdefinering og utskjelling av Gilani er hans vanlige modus operandi.

Vi trenger ikke

Gilani er nemlig ikke den eneste, det gjelder alle norskpakistanere som har et annet syn på saker og ting enn Dr. Sohail. Da er de enten kunnskapsløse, utdaterte, hatefulle, løgnere eller har hatt et vondt liv. La oss se litt på deler av hitlisten:

Om forfatter og lærer Assad Nasir i mai 2017:

• Men vi trenger ikke en norskpakistansk Ibsen som har glemt å følge med i timen og skriver et innlegg som hørte hjemme på 90-tallet.
• Nasir går også så langt som å hevde at mannen har makt over kvinnen, og ingen med makt vil frivillig gi den fra seg. Hvilken makt snakker han om og hvilket kilder har han til slikt vås? Er utsagnet basert på noen anekdoter fra hans bekjentskap i minoritetsmiljøet, eller er det oppdiktet vrøvl som skulle tilspisse artikkelen?
• Dagens jenter med minoritetsbakgrunn som har forbikjørt guttene i utdanning og karriere kjenner seg overhodet ikke igjen i Nora fra 1879, og de blir mer fornærmet av innlegget hans enn de mennene som i følge han har kjeftet på ham.
• Det er ikke sikkert kjeften kom fordi han traff en nerve, men tvert imot fordi han serverer løgn og usannheter i en tid der vi har store utfordringer fra høyreekstreme og muslimskeptikere.

Om Shakeel Rehman i januar 2016:

• Kronikken til Shakeel Rehman i Aftenposten 29. desember er igjen en sammenblanding av usakligheter og er et hatbrev til alle muslimene i Norge.
• En demonisering full av løse antagelser om folks sekteriske bakgrunn og båssetting.
• Det er ingen rød tråd i artikkelen, men det kan sees en sammenheng. Hele artikkelen kvalifiserer til en klagesang om muslimer med fordommer til deres tankesett og livsstil.
• I en debatt om hijab mellom to kvinner som det muslimske samfunnet er stolt av, er Shakeel som hår i maten.
• Dette er en debatt om kvinneplagg og kvinner. Vi trenger ikke en mannlig stemme oppi dette.
• Mytemaker og konspiratør Rehman snakker også om at liberale venner blir presentert som fiender for muslimske ungdommer.

Det er grunn til å minne om at Dr. Sohail i tillegg skrev at Rehmans innlegg er av den typen «…som fører til blodig alvorlige hendelser som 22.07.». Det sto på trykk helt til Aftenposten grep inn og reddet Dr. Sohail fra seg selv ved å fjerne den uhyrlige påstanden.

Om filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen i 2014:

• Utdatert og hatefullt om pakistansk kultur.
• Han forsøker seg igjen med billig markedsføring for sin nye film ved å hevde at arrangert ekteskap er arrangert voldtekt.
• Rolfsen, med sin vanskelige barndom, har utviklet et innbitt hat til pakistansk kultur, og serverer alt som ukultur.
• Dagens norsk-pakistanere, med sine godt integrerte andre generasjons foreldre, kjenner seg overhodet ikke igjen i Rolfsens skildring av miljøet.
• Rolfsen oppfordres av dagens unge generasjon til å stikke fingeren i jorden og realitetsorientere seg.
• Jeg hilser velkommen enhver form for selvransakelse, men ikke latterliggjøring, håning og stigmatisering av en minoritet.

Om Venstre-politiker Abid Raja i januar 2013:

• Vi trenger ikke stemmer som Abid Raja i 2013 som sier at muslimer blir flasket opp med jødehat og samtidig forsikrer seg for deres forsvar ved å si at de taler med to tunger og ikke tør å påstå det offentlig.
• Dette er billig, enkel og stemmesankende politikk som ikke hører hjemme i noen form for sivilisert samfunnsdebatt.
• Jeg håper at 2013 er fri for fordommer og fremmedfrykt og at ingen lar seg farge av Abid Rajas løgn […]

Om Sara Azmeh Rasmussen og Shabana Rehman som noen slags presse-rusavhengige i 2010:

• Sara Azmeh Rasmussen er en velartikulert Aftenpost-spaltist, men budskapet i artiklene hennes er helt bak mål. Hun er en selvutnevnt forkjemper for muslimske kvinner. Men de er oppegående nok til å tale sin egen sak, og ønsker ikke hennes hjelp.
• Rusen av PR er sterkere enn flere narkotiske stoffer for en del folk. Avhold fra mediene gir dem abstinenser. I et land som Norge er det lett å bli kjendis hvis man gjør noe dumt.
• Shabana Rehman ble rikskjendis over natten etter å ha malt seg, naken, med det norske flagget. Denne typen bakveier for å bli kjendis og videre fast skribent i en av landets største aviser er en uheldig og urovekkende trend.
• Da Sara Azmeh Rasmussen brente hijaben, fikk det mediene til å tenne på alle plugger.
• Å vie oppmerksomhet til slik adferd oppmuntrer til dumdristighet.
• Mediene bør demme opp for slike bisarre handlinger ved å frata dem næringen til motivasjonen, altså medieoppmerksomhet.
• Men avisens [Aftenposten] dyrking av radikale stemmer har også tilspisset debatten og presset sistnevnte til å radikalisere seg ytterligere for å etterkomme forventningene til leserne og leve opp til sitt rykte. Sluttresultatet blir et forvrengt, virkelighetsfjernt bilde, som hverken representerer skribenten eller vedkommendes bakgrunn.

Bratt læringskurve?

Dr. Attiq Sohails modus operandi fremgår svært tydelig. Nå søker han derimot fremstå som en feminist, full av respekt for meningsmotstandere og deres erfaringer – personer han i årevis har utdefinert og erfaringer han har ugyldiggjort som tøv, vrøvl, løgn og anekdotiske. Som folk debatten ikke trenger; folk det norskpakistanske miljøet ikke trenger – og faktisk avviser tvert – til tross for at han nå påstår at samme miljø aldri, i alle fall sjelden, fryser ut noen som helst.

Alle unntatt ett av de direkte personangrepene ovenfor har stått på trykk i ærverdige Aftenposten, hvor han i dag fremstår uten legetittel og med et særdeles utypisk leserinnlegg. Dr. Sohail argumenterer nemlig svært sjelden, han nøyer seg med å nedgjøre, avvise, sverte og anklage. Noen av oss fikk jo en ørliten smakebit av det i helgen – hvilket ingen i de mediene, som nå har holdt på i ukesvis med en to år gammel SMS til Liv Signe Navarsete, har omtalt med et ord.

Men Dr. Attiq Sohail skal i alle fall ha for at dagens Aftenposten-innlegg, mot normalt, inneholder argumentasjon og lenker til dokumentasjon. Det er så uvanlig fra den kanten at visste man ikke bedre, kunne man nesten komme i skade for å tro at han ikke hadde skrevet det selv. Men han har åpenbart hatt en bratt læringskurve denne helgen, og ikke noe er jo bedre enn det.

Bliv i freden.