Oslo er trygt, proklamerte byrådsleder Raymond Johansen i forrige uke, som betrodde oss at «bildet som males av Oslo er sterkt overdrevet» og forklarte hvor knøttlite problemet egentlig er. Det er nemlig bare tre små prosent av ungdommene på Holmlia som har vært i politiets søkelys. Av dem er det bare en tredjedel som er såkalte gjengangere.
Over til Vestli, hvor det også bare er en ørliten minoritet som lager problemer. – Dette er en liten gruppe ungdommer som ikke aksepterer det som anses som normalt for alle andre ungdommer i området. Flere av dem vi har kontrollert, har vært i befatning med kriminalitet, sa sjef for politiet Enhet Øst, John Roger Lund, til VG for tre dager siden.
Aktivitetsnivået er det ingenting å si på!
Hittil i år har det vært ti skyteepisoder i byen, flere fysiske angrep på politi, steinkasting på natteravner og en vekterbil, utpressing under trusler om vold av ungdommer på vestkanten og samt bilbranner. I tillegg kommer den vanlige kriminaliteten disse gruppene bedriver.
Det later dermed til at den veldig lille gruppen er usedvanlig aktiv og utfolder en bemerkelsesverdig reisevirksomhet.
Som for eksempel til fotballkamper på Tøyen, Kalbakken og Rommen. Der lager en veldig liten gruppe bråk og oppfører seg så truende at leder for Tøyen-laget Sterling, Mohamed Fariss, har trukket juniorlaget fra årets serie. Fariss frykter for spillernes sikkerhet etter å ha møtt Rommen til kamp foran 50 til 70 tilskuere, melder NRK:
I pausen fortalte en av spillerne om en konkret trussel ute på kunstgresset.
«Noen skal bli stabba etter kampen,» skal en tilskuer ha sagt da Sterling-spilleren skulle ta corner.
Nissen på lasset
Politiet var til stede under kampen, da de har kjennskap til at det er «konflikter mellom ungdomsmiljøer i Groruddalen». Aldersgrensen for juniorlag er mellom 14 og 19 år. Farris forteller at en av hans egne spillere hadde med seg en machete til kampen, da han fryktet bråk.
Underveis i kampen skal en av Sterling-spillerne ha tilkalt en onkel, og det dannet seg to grupperinger på tribunen. Farris mener situasjonen var så risikabel at han måtte fjerne spillere for å hindre sammenstøt.
– Rett før kampslutt ba jeg treneren bytte ut de tre som var involvert i konflikten. Jeg sa bare: Pakk tingene deres. Nå stikker vi, forteller Farris. (sic)
Truslene har bakgrunn i en konflikt som har pågått i et års tid.
Fariss har jobbet som ungdomsarbeider i Oslo i 18 år. På fritiden jobber han i Sportsklubben Sterling, der flere har vært involvert i voldsepisoder i gatene på Tøyen.
Lederen har vært åpen om at flere av guttene er del av et tøft ungdomsmiljø.
…
Selv om spillerne har vært involvert i bråk tidligere, har det ikke vært så ille som nå, mener Sterling-lederen.
Han legger til det er blitt for utrygt for laget å spille i Groruddalen, ettersom spillerne har en konflikt med ungdom derfra. På spørsmål om Sterling trenger politibeskyttelse på alle kampene, svarer han at dersom hjemmebanen deres var Grei-banen i Groruddalen, hvor de spiller denne sesongen fordi det ikke er noen bane på Tøyen, så måtte de hatt det. For å spille fotball.
Tjenesteleder Gry Lene Sem på Manglerud politistasjon fokuserer imidlertid på det aller, aller viktigste:
– Det er fryktelig synd at laget trekker seg. Det som er avgjørende er at ungdom har et fritidstilbud. At noen ødelegger det, må vi jobbe mot. Vi prøver å gjøre alt vi kan for at det skal bli veldig mye bedre. Så må vi være klar over at det er en veldig liten gruppe som skaper ugreie. De fleste er lovlydige ungdom, sier Sem.
Mange bekker små
Nok en veldig liten gruppe, altså. Hvor mange sånne veldig små grupper er det egentlig i Oslo? Eller forflytter de seg bare veldig, veldig raskt over større avstander og/eller kombinerer det med evner til å være flere steder på samme tid?
Sem gjentar da også de kaklende klassers nye universalmiddel mot alt som er vondt og vanskelig her i verden: fritidstilbud er det som skal til for å stanse utviklingen. Har noen sjekket hva slags fritidstilbud de ikke fullt så knøttsmå gruppene lovlydige ungdommer i de samme bydelene har, hvor ofte de benytter seg av dem og hva de foretar seg når de er der? Bare sånn for å sjekke tesen om at fritidstilbud er det ultimate løsningsmiddel, slik politikere og sosionom-Norge nå unisont hevder?
For hva fritidstilbud-argumentet angår, er ikke det ovenstående utpreget god reklame. Her har vi jo fritidsaktiviteter i bøtter og spann – og en vaskeekte ildsjel med – og truslene, volden og konfliktene følger åpenbart med på lasset. Det er da heller ikke første gang vi hører om vold og trusler i forbindelse med fritidsaktiviteten fotball i Groruddalen.
Men skal ikke fritidstilbud gjøre susen, da…?
Allerede i november 2011 meldte Akers Avis følgende:
Vold, trusler og manglende foreldreengasjement har ødelagt for fotballen i Groruddalen over lang tid. Nå går klubbene sammen for å løse problemene.
– Jeg tror det er veldig viktig at alle klubbene opererer med felles kjøreregler. De fleste klubbene har store utfordringer – og mange har felles utfordringer – derfor nytter det ikke å sitte på hver sin tue. Vi må gå sammen for å løse problemene, sier Kjell Kjepperud, fotballeder i Vestli IL.
Av episodene Akers Avis belyser, fremgår det at lederne for noen av fotballklubbene rett og slett er redd sine egne spillere, som helt nede i 13-årsalderen. Det faktum vil nok gjøre underverker i rekrutteringen til byrådets vordende fritidsleder- og nabokjerringshær:
- Under en kamp mellom Grei og Vestlis 13-åringer på Greibanen ble tre Vestli-spillere bortvist av treneren grunnet dårlig oppførsel. Spillerne satte seg på tribunen og sjikanerte Grei-spillernes foreldre. Da de på nytt ble bortvist, knuste de bilruta til treneren og tisset på draktene sine.
- Vi har forsøkt å lage litt rammer rundt kampene med musikk og speaker, i tillegg har vi hatt vakter. En vakt som gikk rundt banen under en kamp fikk en stein i hodet, og da ville jo selvfølgelig ikke han være vakt lenger. Volden har eskalert, mener Kjepperud.
- «Vi hadde tapt 2-5. Dommeren hadde blitt angrepet av våre spillere, fordi de syntes han var dårlig. Sånn kan vi ikke ha det», seier leder i Grorud IL, Richard Pedersen.
- Under Grorud Cup gikk det fullstendig galt med et Romsås-lag. Etter tap, raserte de en garderobe. Romsås-spillerne ble også tatt på fersken da de stjal brus fra Groruds klubbhus. – Jeg tok dem på fersken og hold fast den ene gutten. Da spurte jeg Romsås-lederen hvorfor han ikke gjorde noe, han svarte at han ikke turte.
Det er jammen godt at det bare er veldig små grupper det dreier seg om og at flere fritidstilbud vil stanse den uheldige utviklingen. Ellers hadde vi kanskje innsett at problemene er i ferd med å bli så store at vi er nødt til å diskutere helt urelaterte dusteting som kulturbakgrunn og -kollisjoner, klanmentalitet og macho-oppdragelse og patriarkalske mannsideal og sånn.
Det skulle tatt seg ut!