Ungdomskriminaliteten i Oslo øker og blir stadig råere, og fra landets politikere og Bortforklaringsbrigade lyder kravet om flere fritidsklubber og -tilbud. Det er visst nøkkelen, for helt vanlige ungdommer og unge voksne kjeder seg så fælt at de er nødt til å bli voldelige vanekriminelle, ser du. Dessuten er familien deres så trangbodde fordi de helt uforskyldt har fått flere barn enn de har plass og råd til, så de helt vanlige ungdommene har ikke noe annet sted å være enn på gaten til alle døgnets tider og ikke noe annet å gjøre enn å oppføre seg som vandrende trusler mot omgivelsene eller kaste stein på provoserende natteravner. Og er det så rart, da? De har med seg hunder! Snakk om grov provokasjon! Det er så drøyt at steinkastingen i realiteten er rent selvforsvar.
Denne problemtilnærmingen er ikke særnorsk, for den har vært fremherskende i Sverige i flere tiår. Og jøye meg, så vellykket den er. Den er så vellykket at Sverige klatrer stadig høyere på Europa-toppen i skyting på åpen gate, seksualforbrytelser og øvrig vold, og sitter med et gigantisk kriminalitets- og gjengproblem de ikke lenger kan hamle opp med.
– Andra samhällsaktörer, hjälp oss, hjälp oss, ba rikspolitisjef Dan Eliasson inntrengende for et år siden. Siden har han gått av, men problemene består.
Men flere fritidsklubber – fortrinnsvis døgnåpne – må da kunne ordne biffen?
Jadda!
Våpenfunn
Heckler & Koch MP-5. Bilde: Wikipedia.
En slik fritidsklubb er Blå huset i Tensta i Sverige, som er et såkalt «utsatt område». Blå huset drives av bydelsforvaltningen og omtales som en møteplass for barn og unge. De samarbeider med den kommunale kulturskolen som ligger i samme bygg og aktiviserer «barn og unge mellom 6 og 22 år». Barn og unge er tydeligvis blitt svært elastiske begreper; de fleste ville vel helst kalt en 22-åring voksen. Men årevis med løgner om såkalte enslige, mindreårige asylsøkeres alder har vel gjort kål på den offentlige dømmekraften, slik statlig påtvungne livsløgner som regel gjør.
Nok om det, i går fant man en maskinpistol av typen MP-5 og ammunisjon på møteplassen/fritidsklubben.
Man er naturligvis sjokkert.
– Någon hade ringt om att man hittat något som har påmint om ett vapen. Det har patrullen sedan hämtat upp, säger Eva Nilsson, presstalesperson vid Stockholmspolisen.
…
– Nu har vi en incident i går där man har hittat ett automatvapen i lokalerna. Det innebär att det är en otrygg miljö. Självklart är det här jätteallvarligt, säger Anders Elers Ivarsson på Kulturskolan.
Kulturskolen er stengt med øyeblikkelig virkning.
– Det är en otrygg miljö i Blå huset, och vi har länge kämpat för att erbjuda en trygg miljö för våra deltagare. Och vi kommer nu att jobba ännu mer intensivt för att se till att det inte blir ett tillhåll för personer som inte ska vara i huset, säger Anders Elers Ivarsson.
Aftonbladet har forsøkt å få en kommentar fra selve fritidsklubben, men samtlige ansvarlige henviser til bydelsdirektøren – som det ikke går an å få fatt i.
Nye lokaler
Kulturskolesjef Ivarsson sier til SVT at man er på jakt etter nye lokaler på grunn av stadige uroligheter i og rundt Blå huset. Hva slags «uroligheter» vil han ikke si noe om.
– Ja, det har varit problem tidigare till och från, säger han.
Så ni söker nya lokaler efter vapenfyndet?
– Vi söker alltid nya lokaler som ska ligga nära eleverna, men lokalerna också vara trygga. Så också i Tensta, säger han.
Vilka problem handlar det om?
– Jag kan inte vara mer specifik än så just nu.
Vel, noen av de tidligere «urolighetene» skyldes – ja, blir dere sikkert overrasket, folkens! – aggressive unge menn som foretrekker å ha det de ser på som sitt private territorium i fred. I 2013 satt de fyr på entreen i et forsøk på å brenne ned bygget. Det var bare en episode i en lang rekke vandaliseringer. To år før rullet «ungdommer» en bil frem til entreen og satt fyr på den. Vinduer blir regelmessig knust. Stedet er utsatt for ryktespredning og svertes i den grad at jenter kvier seg for å gå dit.
Manglet styring
Det startet selvfølgelig med velmenende bydelspolitikere som ville hjelpe den utsatte ungdommen. Stockholm kommune ga derfor ungdommene i oppdrag å etablere en kafé i lokalene, som skulle fungere som en møteplass for de unge. Kommunen bladde selvfølgelig opp midlene. Det lyder ganske kjent, gjør det ikke?
Men akk; prosjektet manglet styring og ble snart kjent som et uromoment frekventert av unge, aggressive herrer som kjedet seg. I 2010 ble prosjektet overatt av Bymisjonen, som kastet ut det som beskrives som «de eldre guttene» og begynte å drive stedet som en fritidsklubb. Motstanden og vandalismen fulgte som vår etter vinter:
– Oavsett vem som skulle driva verksamheten så tror jag att det där motståndet skulle finnas. Vi gör det Stockholm stad efterfrågar. Vi driver en fritidsgård för ungdomar mellan 13 och 20 och det är det det ska handla om. Det ska vara aktiviteter som ska passa den åldersgruppen, och då blir det ett motstånd utanför, för de som inte längre kan komma in, inte längre kan hänga vid biljardbordet, säger Ola Johansson som är metodutvecklare på Blå huset.
Ryktespredningen om virksomheten var stor; man drev nemlig et «homseprosjekt»:
Mija Bergman och Ola Johansson säger att det går många rykten om vad som sker på Blå huset. Så här säger en 18-årig Tenstabo, som vi tidigare pratat med.
– Blå huset har inte rätt personal, personal som inte förstår dessa ungdomar. De är utanför, inte från området. De har startat ett bögprojekt där borta och det var inte en lämplig plats eller en lämplig situation att göra det, säger han.
Det lyder også kjent, for er det noe stakkars, utsatte ungdommer med klanmentalitet absolutt ikke vil ha på territoriumet sitt, så er det personer fra grupper de ikke anser som sine egne. De er alltid «feil personal», slik Natteravnene i Groruddalen nå søkes fremstilt som i alle medier. De har ikke riktig bakgrunn, hverken etnisk eller kulturelt, og har derfor ikke noe i de aktuelle områdene å gjøre. Homser og bikkjer er jo definitivt uakseptable eksistenser, så vekk med dem. Ellers…!
«Deres egne»
Riktig personal er utelukkende det de aggressive unge og nærmiljøet – samt lokale Ap-politikere, later det til – anser som «deres egne». Og det så til de grader også, det. Derfor bør Natteravner vekk, mens Nattevakten og Årets Oslo-borger Mohsan Raja – sertifisert homofob og domfelt flere ganger for narkokriminalitet og vold – er helt riktig personal. Han vil alltid være riktig fordi han tilhører den etniske og kulturelle innenforgruppen.
Det er bare medlemmer av innenforgruppen som kan forstå den lokale ungdommen/unge voksne. Det er da også bare innenforgruppen som blir respektert nok til å få gå i fred.
Det vi ser er dysfunksjonelle staters klanmentalitet i full utfoldelse – med myndighetens velsignelse. Ved å trekke ut Natteravner og hunder, som om de aggressive unges asosiale adferd på noen måte skyldes dem, støtter nemlig myndighetene opp om den dypt skadelige klanmentaliteten som brer seg i alle områder der det er store konsentrasjoner av innvandrere med bakgrunn fra dysfunksjonelle stater i Afrika og den islamske delen av Asia. Det er ingen god idé, for klaner tar, de gir ikke. Gi klanen hva klanen krever og den krever bare enda mer.
Forventninger
Noen av dem er da heller ikke interessert i noen integrering i det norske samfunnet. Det fremkom da Fremskrittspartiet dro på busstur til Stovner med Dagbladet på slep:
Tre innvandrermenn i slutten av tenårene står og henger da de kommer inn. En av dem er ikke interessert i å snakke, og går bort. De to andre blir igjen.
En av dem er snakkesalig. Den andre skeptisk. Han lurer på hvem de [FrP] er.
…
Samtalen dreier over på integrering.
– Det er ikke noe krav å integreres. Dere [Frp] forventer mye av oss, og det er ikke bra. Ap forventer ingenting, sier en av dem, og trekker seg unna.
– Ap forventer ingenting, konstaterer altså en av innvandrermennene på Stovner. Nei, det skal være sikkert og visst at de ikke gjør. Ap forventer ikke en gang at ikke-vestlige innvandrere skal holde styr på egne barn, bedrive normal familieplanlegging etter økonomi og kapasitet, og heller ikke at ungdommer og unge voksne skal være lovlydige og ikke-voldelige.
Til gjengjeld forventer de nær sagt alt mulig av alle andre som skikker seg og betaler for moroa. Kanskje de snart bør forvente noe av Ap?
Realiteter
Byrådspresident Raymond Johansen og landets politiledelse kan med fordel lese Nationella Operative Avdelningens (NOA) rapport fra juni 2017. Hvis de innbiller seg at noen statsstøttede fritidsaktiviteter og høyere trygder vil løse problemet, tar de skammelig feil. NOAs – Sveriges svar på Kripos – rapport beskriver en utvikling og tilstander som er så uvirkelige at man knapt tror hva man leser. Men det bør man, for resultatene kan man nå lese daglig om i svenske medier.
Rapporten viser til fulle hvor galt det går når samfunnet mister kontrollen over deler av eget territorium. Resultatet er tiltagende lovløshet, som spiller over i det øvrige samfunnet. I realiteten representerer de fremvoksende parallellsamfunnene en direkte utfordring av rettsstatens lover, institusjoner og maktmonopol.
Og problemet nedarves fra generasjon til generasjon. Det klanbaserte mannsidealet er ekstremt macho og aggressivt, og guttene oppdras deretter. Den kriminelle strukturen i disse områdene er bygget opp gjennom generasjoner og har fått utvikle seg i fred over flere tiår, frem til det nå eksisterer en helt alternativ sosial orden. Voldparatheten er høy. Mange av barna i disse områdene blir regelrett oppdratt til å ikke samarbeide med politiet og danne en enhetlig front mot svenske myndigheter. Selv små barn oppfører seg provoserende overfor politiet og da særlig overfor kvinnelige betjenter. Atferden forverres i takt med at de blir eldre.
Hvis denne beskrivelsen virker kjent, er det fordi den er det. Men ikke for Oslos byråd og politiledelse, tydeligvis.
– Den største utfordringen samfunnsinstitusjonene står overfor, er å innse problemets omfang, heter det i rapporten. Men det er bare å innse at disse områdene i Sverige ikke kom dalende fiks ferdige fra det blå: utviklingen startet et sted, og selv ikke Annerledeslandet er immunt.
Oslos bystyre og politiledelse har allerede satt kursen i denne retningen.
Men en fritidsklubb og to vil helt sikkert hjelpe for et eller annet, som for eksempel byrådets selvfølelse. I tillegg får de voldelige, trangbodde unge et eget, gratis sted å samles eller gjemme våpnene sine, og det er da alltids noe?