Voldtektsforbryternes forvridde syn på seksualitet skyldes selvfølgelig sosiøkonomiske forhold og diskriminering. Så hvorfor er gruppevoldtekt et relativt nytt fenomen i land som har hatt tøffe sosiøkonomiske vilkår og klasseskiller i århundrer?
I mars gransket Expressen og Brottscentralen 32 gruppevoldtekter, og fant at av 43 dømte gjerningsmenn var hele 40 menn født utenlands eller svenskfødt med to utenlandsfødte foreldre.
Aftonbladet følger opp og har gransket 112 dommer for gruppevoldtekt mellom 2012 og 2017. Granskningen viser at antallet dommer for gruppevoldtekt har mer enn fordoblet seg på bare fire år. De fleste domfelte er unge, var ruspåvirket og kjente offeret fra før. Av 112 domfelte er 82 født i land utenfor Europa, mens 27 er født i Sverige. Av dem er det bare 13 som er født av to svenskfødte foreldre. Det gir at nesten ni av 10 domfelte for gruppevoldtekt har innvandringsbakgrunn, over syv av 10 er selv innvandrer.
De vanligste statsborgerskapene for gjerningsmennene er Sverige, Afghanistan, Irak og Somalia.
Sjarmerende holdninger
Mens syv av ti voldtektsforbrytere var mellom 15 og 20 år, er ofrenes gjennomsnittsalder 15 år. I ettertid blir ofrene ofte utsatt for trusler og hat, de plages av mareritt, problemer med skolearbeid og selvskading. Et av ofrene tok livet sitt før rettssaken. Etter gruppevoldtekten spredte gjerningsmennene rykter i nærmiljøet om at hun gjorde hva de ville fordi hun var full. Det førte til at hun utviklet selvdestruktiv adferd.
Vi har under tre månader granskat 58 domar som fallit sedan juli 2012, läst förundersökningar, personutredningar och rättspsykiatriska utlåtanden och systematiskt jämfört omständigheter kring brotten.
Den dominerande bilden vi ser är unga som våldtar ännu yngre.
Vår granskning visar att bara 14 gärningsmän är 30 år eller äldre. I ett ovanligt fall blir en 48-årig kvinna våldtagen av två 18-åringar som ska skjutsa hem henne på moped.
Vartannat offer kände minst en av gärningsmännen.
40 av 56 gruppvåldtäkter skedde inomhus, eller i bil och husvagn.
16 brott skedde utomhus, i parker och skogsgläntor.
Etterforskningsdokumenter og domspapirer viser at mange av de dømte har et fullstendig skrudd syn på seksualitet. De bagatelliserer at deres offer gråter eller er beruset inntil bevisstløshet. De har en pornografisk språkføring.
«Hun ville sikkert ha sex fordi hun hadde drukket for mye», sa en 18-åring som hadde lovet å kjøre en kvinne hjem, men i stedet deltok i gruppevoldtekten på henne. «Hun er tjukk, stygg og den verste hora. Hun har hatt sex med alle vennene mine», sa en 16-åring som sammen med lillebroren sin voldtok en beruset 13-åring.
Vi tar den én gang til: Som sammen med lillebroren sin voldtok en beruset 13 år gammel jente.
Ikke snakk om kultur!
Temaet har nærmest vært tabuisert i Sverige, hvilket må sees i sammenheng med gjerningsmennenes kulturelle bakgrunn.
I februar 2018 sa den frittalende politietterforskeren Peter Springare at gruppevoldtekter er kulturelt betinget, og ble prompte beskyldt for rasisme og brudd på Sveriges värdegrund av leder for den svenske advokatforeningen Anne Ramberg:
– Jag tycker det är anmärkningsvärt. Alla statstjänstemän och i allra högsta grad poliser måste ha ett bättre omdöme. De måste framför allt hålla sig till vår regeringsform och till den värdegrund som regeringsformen ger uttryck för. De här uttalandena är inte i överensstämmelse med det. De är närmast rasistiska, säger Anne Ramberg till TV4.
Men ingen kriminologer, jurister, psykologer og forskere Aftonbladet har snakket med er overrasket over granskningens resultater.
– Terskelen til overgrep kan være lavere for en utenlandsfødt, en kvinneforakt man bærer med seg og som støttes opp i en vennegjeng som tolker kvinner som seksuelt tilgjengelige når de beveger seg ute, sier professor i strafferett Christian Diesen. Heller ikke professor emeritus i kriminologi er forbauset over overrepresentasjonen.
Sosionom Annika Wassberg har jobbet med barn og unge som begår seksuelle overgrep i 23 år, mener fagfolk må finne en måte å møte unge menn som er oppvokst i mannsdominerte kulturer på. – Å bare snakke om svenske verdier som «jenter bestemmer selv over kroppen sin og har samme rett til å være seksuelle som gutter» har sannsynligvis ingen effekt, sier hun.
Professor i Bortforklareri?
Over til professor Jerzy Sarnecki – svenske og norske mediers yndlingskriminolog – som riktignok konstaterer innvandreres faktiske overrepresentasjon på kriminalitetsstatistikken, men har bortforklaringen på rede hånd. Det hele skyldes klasseforskjeller, sosioøkonomiske faktorer og selvfølgelig: diskriminering.
– Det finns en faktisk överrepresentation av invandrare i brottsstatistiken och det beror i huvudsak på de förhållanden de lever under i Sverige, som klassförhållanden. En ytterligare faktor som kan förklara en liten del av den överrepresentation som finns är att de diskrimineras på olika sätt av rättssystemet och man kan inte utesluta att polisen är mer benägen att utreda brotten.
Det er med andre ord det svenske samfunnets skyld.
Da kan vi andre bare lure på hvorfor vi knapt hørte eller leste om gruppevoldtekter før innvandringen fra Afrika og det islamske Asia skjøt fart. Samtlige europeiske land har hatt klasseproblematikk, en stor under- og arbeiderklasse, fattigdom og diskriminering i flere hundre år. I Norge ble for eksempel nordlendinger diskriminert på østlandet, i Storbritannia ble irer diskriminert på samme vis. Sverige har også hatt grupper som ble utsatt for diskriminering og ellers levde under tøffe sosiale vilkår.
At det resulterte i regelmessige gruppevoldtekter finner man derimot ingen spor av.
«Historisk sett vært helt uvanlig i Norge og i Norden»
I Sverige begynte gruppevoldtekter å manifestere seg på 90-tallet. Det samme var tilfelle i Norge, hvor man registrerte en økning i gruppevoldtekter fra og med 1997. En av våre ledende autoriteter på vold, kriminalitet og gjenger, voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk, hadde derfor dette å si om gruppevoldtekter i 2007:
Gruppevoldtekter har historisk sett vært helt uvanlig i Norge og i Norden.
Også Bjørnebekk pekte på gjerningsmennenes holdninger til kvinner: Overfallsvoldtekter er ofte planlagt, selv om ideen om å gjøre det kan være impulsiv, og personene som voldtar har en kynisk holdning til kvinner. – De ser på voldtekt som spennende, og oppfatter det ikke som galt i forhold til seg selv, sa hun.
Ifølge Bjørnebekk tilhører gruppevoldtekter krigssituasjoner, men er blitt overført til det sivile samfunnet. Hvordan?
– Det skyldes at personer med erfaring fra krig flytter. Dessuten formidles slike ting i større grad via media, sier Bjørnebekk.
Bjørnebekk sa riktignok ikke noe spesifikt om asylinnvandring fra Afrika og det islamske Asia, men tatt i betraktning at det ikke har vært krig i Norge og rundt Sverige siden 1945, så må konklusjonen uvegerlig bli at gruppevoldtekter i all hovedsak er et tilvandret fenomen.
Så hvor lenge til skal samfunnet la seg trekke rundt i manesjen av professorale sjarlataner som Jerzy Sarnecki?