I månedsvis har vi lidd oss gjennom et sammensurium av meldinger om seksuell trakassering, et takras utløst av kampanjen Metoo, der ikke minst norske medier (selv i Sverige er det betraktelig roet ned og i Danmark tok det knapt av) har boltret seg i saker som gjerne skriver seg årevis tilbake. Men ingen sak synes liten nok eller gammel nok. Selv oppgjorte saker fra år tilbake ryddes nå forsidene for, og Dagsrevyen baner vei for debatt etter debatt i Dagsnytt 18. Men mens mediene raskt slukket lyset for slik trakassering blant journalister, har de skrudd opp flomlyset på politikerne. Konklusjonen er at menn med makt bedriver seksuell trakassering av kvinner. Og den ene karen etter den andre unnskylder seg, mens flere har knelt under presset og sykemeldt seg. Mediene synes å storkose seg.
Men ingen medier reagerte på et famøst innlegg i Aftenposten. Her forteller Charlotte Vigdisdatter Vogel, som jeg ikke aner hvem er, men åpenbart en selverklært feminist, om hvordan hun tyvlyttet til en samtale mellom tre gutter på nattbussen i Oslo natt til 1. mai.
Den ene av guttene forteller at han på festen ble overrumplet av en jente som tok han på pikken. Han tenkte at en slik atferd er ulovlig, noe de andre ler bort. «Hahahaha, det er vel ikke ulovlig, haha din idiot, bare ei dame som tok deg på pikken jo!», refererer tyvlytter Vogel.
Sammenfattet oppfatter ikke guttene å bli tatt i skrittet av vilt fremmede (i alle fall jenter) som ulovlig, fordi de ikke blir redde og fordi «vi reagerer jo litt annerledes». Men gutten som erfarte jentas handling mener likevel ikke det greit, da en ikke skal ta folk på kroppen akkurat som en vil.
Skulle offentligheten ha reagert slik som vi har gjort over alle Metoo-sakene, skulle vi forlange jentas hode på et fat. Vi skulle lesses ned med formaninger om hvordan man ikke kan oppføre seg, hva som er anstendig – og ikke minst om hvilke traumer slike krenkelser kan føre til for offeret, både på lang og kort sikt.
Men neida, pytt, pytt, vi snakker jo om gutter! Om gutter som ikke synes at seksuell trakassering greit, men som ikke setter seg selv i offer-rollen.
Så ble da også Vogel oppriktig stolt av det hun hørte guttene fortalte og om deres reaksjon.
Jeg rev av meg øretelefonene og skremte nesten vettet av dem ved å hoppe rett inn i samtalen. Sa at det var det beste jeg hadde hørt på lenge, at jeg var utrolig stolt av det jeg hadde overhørt, og at dette virkelig var noe han måtte fortsette med. Spurte om han hadde en søster – det hadde han.
Javel, sa jeg. Du har nettopp bækka søstra di, venninnene dine, og til og med moren din, opp. Du har helt rett i det du sier, og vi trenger flere unge, kule gutter som deg, som stiller opp for oss jentene og gjør oss tryggere. Dessuten gjorde du kvelden min komplett, takk!
Bækka søstera, venninnene eller moren? Tja, hva hvis det nettopp var en av dem som hadde utført handlingen? Ligger det ikke et forunderlig premiss til grunn her – nemlig ideen om at jenter og kvinner ikke kan være overgripere? Og skulle nå noen jenter faktisk klå på gutter uten samtykke, så har vi nå lært at de uansett ikke lider noen nød.
Jeg har problemer med å forstå at dette er noe å glede seg over – utover at disse guttene beholder en anstendig sinnsro gitt overgrepets karakter. Vi vet jo at kvinner kan gå i kjelleren over å få en SMS om at de er sexy på TV eller er blitt strøket på ryggen, det har mediene i detalj forklart oss.
Så kan en jo legge til: Jo, det jenta gjorde er ulovlig. Men det glemte Vogel å nevne.