2017 ble et rekordår i antall innvilgede norske statsborgerskap, med totalt 21.644 innvilgelser.
Det fikk Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, til å melde på Facebook:
«Over 20.000 har fått statsborgerskap i fjor. Over 8 av 10 er fra ikke-europeiske land. Det er på tide at vi slutter å dele ut statsborgerskap som om det er sukkertøy. For å få slutt på dette må flere stemme FrP.»
Sukkertøy og realpolitikk
På Politisk Kvarter (NRK P2, 24. mai) innrømmer Helgheim at FrP har hatt ansvar for innvandringspolitikken siden de kom i regjering i 2013, altså inn i femte året, men at politikken på feltet fortsatt er for liberal – til tross for innstramninger i perioden. Han ønsker ytterligere innstramninger knyttet til tildelingen av norsk statsborgerskap, og poengterer at det har FrP tatt til orde for gjennom flere år.
Da kommer selvsagt, i «god» journalistisk ånd, det fordummende spørsmålet: Så har altså ikke din Regjering vært god nok?
Selvsagt vet programlederen i PK bedre. Han vet at vi har hatt en mindretallsregjering i hele perioden. Han vet at Regjeringen må ha flertall på Stortinget. Han vet at FrP først må kjempe internt i Regjeringen. Han vet at «støttepartiene» KrF og Venstre, sistnevnte nå regjeringskollega, er på fullstendig kollisjonskurs med FrP i innvandringsspørsmålet. Så hva er det så man vil med et slikt spørsmål – utover å innbille seg at lytterne/seerne er dumme som noen julebrød eller at programlederen gjør sitt for at en reell politisk debatt ikke skal finne sted? Hva mener han FrP skal gjøre – trylle?
Så prøver da Helgheim å fortelle at FrP har strammet inn det de har fått gjennomslag for, men at de ønsker ytterligere innstramninger ved økt botidskrav, strengere språkkrav og evnen til å forsørge seg selv.
Men programlederen er forsvunnet i sukkertøytåka: Dere kan da ikke både være gode til å stramme inn og samtidig dele ut norsk statsborgerskap som sukkertøy?
Å jo da, det går veldig fint det. Fordi innvandringspolitikken ble ikke oppfunnet i 2013 og regjeringskamerat Venstre vil gjerne opptre som sukkertøyprodusent, mens storebror i Regjeringen, Høyre, selger alt som ligner på glanset papir – og prøver ellers å gå stille i dørene. Så trenger vi vel ikke minne om spillet på Stortinget. For der er det ikke landet og folkets ve og vel som er førsteprioritet, men å påføre Regjeringen nederlag og ellers selv skåre billige poeng (og velgere) på nettopp å dele ut sukkertøy.
Fakta fordummer
Så skulle en jo håpe at H/FrP/V-regjering kunne holde litt mer sammen gitt at de har nok å slåss mot i Stortinget. Men nei da, nå skal fungerende Unge Høyre-leder, Sandra Bruflot, gjøre seg lekker slik at hun kan bli kvitt betegnelsen «fungerende». Da kan hun ikke gjøre som moderpartiet, si minst mulig, men må klaske i bordet med sin, øh, forstand på saker og ting. Helgheims påstand, som altså er tall fra SSB, er fordummende, slik fakta ofte er når de ikke passer inn i en verdensbilde.
For ifølge Bruflot fremstiller Helgheim det som om det har ruslet 20.000 mennesker over grensen til Norge og fått statsborgerskap over en lav sko.
Og det er jo akkurat det som skjer. Men Bruflot vet bedre: For hun vet at det ikke er lett å få norsk statsborgerskap. Du må bo i Norge i sju år, briljerer Bruflot, og dessuten må du bestå en «omfattende» språk- og samfunnstest samt en statsborgertest. Men det Bruflot åpenbart vet veldig lite om er alle unntakene. For hvordan vil hun ellers forklare at omlag 80 prosent av dem som har fått norsk statsborgerskap de siste årene har en botid på 0-8 år? At alle fikk det på åttende året? Be my guest, check.
Et lite hint kan være å se på Eritrea, som fikk desidert flest norske statsborgere i fjor med 2.971 tildelinger og som også fikk flest permanente oppholdstillatelser i fjor (2.664). Eritreere får stort sett opphold i Norge, ni av ti, og den tiende ryker antakelig fordi man ikke tror vedkommende er fra Eritrea. Eritreere frykter nemlig egne eritreiske myndigheter og da er det lite man kan stille opp med. Eller vi kan se på somaliere, også her får ni av ti opphold, og de hevder som regel frykt for å bli tvangsrekruttert til terrororganisasjonen al-Shabaab eller frykt for å bli tvangsgiftet, noen også for å bli kjønnslemlestet. Det høres jo tilforlatelig ut, men kanskje en da også skal spørre seg hvorfor nettopp så mange somaliere sender sine barn tilbake til Somalia? Eller hvorfor stadig flere visstnok bygger seg hus der? Også Somalia da, som endog har en såkalt norsksomalier som statsminister, Hassan Ali Khaire.
Derfor blir norsk statsborgerskap, ja, som å dele ut sukkertøy.
Fremmedfrykt
Men den godeste Bruflot har mer på lager: For når Helgheim påpeker at åtte av ti som får norsk statsborgerskap er fra ikke-europeiske land, altså ikke-vestlige, så er det «problematisk» og at det spiller på «fremmedfrykt». En fristes: Sugar baby!
Helgheim repliserer med at han ikke snakker om mennesker, men om kriteriene for norsk statsborgerskap. Dog er det noen av oss som tør si høyt det som Høyre fornekter og FrP hvisker om: Norges befolkning endres faretruende fort, fordi ikke-vestlige endrer Norge både økonomisk og kulturelt. Så kan vi tro at dette fikses i løpet av en generasjon eller to, men all forskning forteller oss det motsatte. Men selvsagt, slik forskning vil vel neppe Bruflot & Co ta i. Og HRS/undertegnede er jo definert som fremmedfryktspredere fordi vi forholder oss til fakta heller enn til ønsker og følelser.
Med den befolkningsveksten som er ventet i MENA-land kan vi bare se for oss hvor mange nye ikke-vestlige innvandrere som vil ønske seg et norsk statsborgerskap. Vi tør minne Bruflot om, all den tid hun ser for seg noen tiår fremover i nasjonal politikk, at Norge er et bittelite land med sine litt over 5 millioner innbyggere. Hva er så Bruflots grense, om grense? Nei se det, for det glemte nemlig også programlederen å spørre om. Igjen.