Flere slekter og kriminelle nettverk står bak de parallelle rettssystemene som har har befestet seg i Angered i Göteborg. De har tatt og beholder makten gjennom trusler og vold, og selv barn i grunnskolen kjenner sin plass i klanstrukturen og oppfører seg deretter.
Høy voldskapital
Klanene og deres nettverk har et stor voldskapital. Selv klanenes barn vet at de har en spesiell posisjon i området og således kan mobilisere voldskapital. Ved konflikter tilkaller de andre, ofte voksne klansmedlemmer, som raskt ankommer. Dette vet da også deres medelever, forklarer Håkan Franck, som jobber mot ulovlig påvirkning ved politiets nasjonale utviklingssentrum.
– Har man en mobiltelefon, går det bare noen minutter, så har man samlet en gjeng utenfor skolen. Man har eldre søsken og enda eldre slektninger som kommer til skolen og forteller hvordan ting skal løses, sier Franck til Sveriges Radio.
Patrick Gladh er rektor ved Angereds gymnas og beskriver en av situasjonene ved skolen hvor flere voksne menn har tatt seg inn i skolebygningen og angrepet elever på vegne av klanen:
– Det var en veldig hatsk stemning og det var sikkert 40-50 personer tilstede. Det var anslagsvis 8-10 stykker på 30 år og oppover som ikke tilhørte skolen.
Angrepet er et eksempel på den volden og makten en håndfull storfamilier og deres nettverk utøver i Göteborgsområdet. Her ligger også majoriteten av de områdene politiet karakteriseres som «utsatte» og «særskilt utsatte». Disse defineres som et geografisk avgrenset område som karakteriseres med lav sosioøkonomisk status og der de kriminelle påvirker lokalsamfunnet. Virkningen er snarere knyttet til den sosiale konteksten i området enn de kriminelles utstuderte vilje til å ta makten og kontrollere lokalsamfunnet. Påvirkningen kan skje direkte gjennom trusler og utpressing, eller indirekte gjennom offentlige voldshandlinger som kan skade tredjepart, åpenlyst narkosalg og utagerende misnøye med samfunnet. Effekten blir at beboerne i området opplever utrygghet, som igjen fører til minsket tilbøyelighet til å anmelde kriminalitet og minsket vilje til å medvirke i rettsprosessen. 32 områder befinner seg i denne kategorien.
Avvik blitt det normale
Særskilt utsatte områder preges av det samme, bare i sterkere grad. I disse områdene er det vanskelig eller tilnærmet umulig for politiet å fullføre oppdrag. I mange tilfeller har det skjedd en normalisering av tilstandene, som har ført til at politiet eller beboerne ikke engang reflekterer over hvor avvikende de egentlig er. Området preges også av parallelle samfunnsstrukturer, religiøs ekstremisme og høy konsentrasjon av kriminelle. Det var 15 områder i denne kategorien ved utgangen av 2015. Nå har de økt til 23.
Og problemet nedarves fra generasjon til generasjon. Den kriminelle strukturen i disse områdene er bygget opp gjennom generasjoner og har fått utvikle seg i fred over flere tiår, frem til det nå eksisterer en helt alternativ sosial orden. Voldparatheten er høy. Mange av barna i disse områdene blir regelrett oppdratt til ikke å samarbeide med politiet og danne en enhetlig front mot svenske myndigheter. Selv små barn oppfører seg provoserende overfor politiet, og da særlig overfor kvinnelige betjenter. Atferden forverres i takt med at de blir eldre.
Hørt om klankultur?
Når politiet forsøker å pågripe noen i disse områdene, samler store folkemengder seg raskt og forsøker å befri vedkommende. Politiet blir jaget med steinkast, spark og slag. Situasjoner som tidligere ble løst av en patrulje, krever i dag to til fire patruljer.
– Alle vet hvem som er hvem. Alle vet hvilke nettverk man tilhører hvis man tilhører et nettverk, sier rektor Gladh.
Bråker du med feil person tilkaller eller stiller vedkommende med halve slekten eller nettverket for å sette seg i respekt og vise hvem som bestemmer, utdyper han.
Man snakker så kjekt om fritidsklubber, utenforskap og fattigdom. Kan europeiske myndigheter i det hele tatt stave klankultur? Vet de i det hele tatt hva det innebærer og foretok de noen konsekvensutredninger før de bestemte seg for å importere det til demokratiske rettsstater basert på tillitskultur?