Växjö moske har fått tillatelse til å kringkaste bønnerop – som er ren forkynnelse – og jubler over politiets avgjørelse. Imam Ismail Abuhelal for Stiftelsen Växjö muslimer tror at bønneutrop vil «berike Sverige». Han innrømmer at det er en symbolsak, men tror at det vil bidra til integrasjonen. Han håper også at det vil spre seg til mange flere områder i Sverige.
– Dette betyr veldig mye for oss muslimer og vi ville føle oss mye mer hjemme om vi fikk mulighet til å anvende bønneutrop, sa Abuhelal før tillatelsen var i boks.
Spørsmålet er hva imamen mener med «oss muslimer», for flere muslimer har uttrykker bekymring og påpeker at kravet om bønneutrop primært kommer fra islamister. Växjös moskés rykte er heller ikke det beste. På sin offisielle Facebookside sprer moskèen hets mot jøder, oppfordrer menn til å kontrollere jenter og kvinner, oppmuntrer muslimer til ikke å omgås «kuffar». Ordet «kuffar» om ikke-muslimer er ifølge islamologen Jan Hjerpe betegnende for ekstremister: – Det er ganske typisk for høyrewahhabismen. Jeg kjenner igjen lignende formuleringer fra de gruppene som vanligvis kalles deobandis, mer kjent som Taliban, sa han om samme type ordbruk fra Gävles moské i 2015.
Moskéen bruker da også Saudi Arabias, wahhabismens hjemland, offisielle læreplan i undervisningen.
Växjö figurerer ellers på Nationella Operative Avdelningens (NOA) – Sveriges svar på Kripos – liste over «særlig utsatte områder», og i følge etterretningstjenesten reiste flere personer fra Växsjö i perioden 2011-2015 for å bli fremmedkrigere i konfliktområder.
Men tilbake til de hjemlige islamister, hvis mål er å islamisere samfunnet nedenfra og opp, og kjøre frem islam på alle nivåer. De jobber aktivt for segregering av muslimer fra det øvrige samfunn, maktstilling innad i det muslimske miljøet og politisk innflytelse.
Hvorfor er det så viktig for myndighetene at disse skal føle seg hjemme at de er villige til å fremmedgjøre alle andre? Hvem er det egentlig som skal integreres i hva her?
Svenskiranske Mojtaba Ghotbi er viseordfører for Forente foreninger for et fritt Iran (FFFI) og han legger ikke fingrene i mellom:
– Uttalelser fra en rekke politikere og journalister gir følelsen av at demokratiet er under angrep hvis bønneropene blir stoppet. Reaksjonene viser deres naivitet og manglende kunnskap om trusselen som har forvandlet Europa, og ikke minst Sverige, til et stadig mer fruktbart landskap for islamismen, konstaterer han, og peker på at krav som bønnerop er del av islamisters bevisste strategi i Europa, sier han.
FFFI har mange muslimske medlemmer, men ser det som sin hovedoppgave å nedkjempe islamsk fundamentalisme i enhver form. Suksessive regjeringers ettergivenhet og de politiske partienes naivitet og manglende kunnskap om nettopp fundamentalistisk islam, har påført demokratiet stor skade, mener Ghotbi.
Han liker utviklingen dårlig: – Vi føler uro. Vi føler oss ikke trygge. Vi har faktisk en følelse av at vi har sett alt dette før, konstaterer han. Det har han til felles med en lang rekke profilerte muslimske samfunnsdebattanter og eks-muslimer, som i årevis har advart om islamismens fremmarsj i Europa. For døve ører.
I et åpent brev til svenske myndigheter skriver også tolken Bassam Al-Baghdady om sin uro. Han har blant annet oversatt flere av Växjös Facebook-budskap – som fordi de er arabiskspråklige går ubemerket hen i offentligheten – og er dypt bekymret. Land islamister føler seg hjemme i, får også ham til å føle seg hjemme igjen, men ikke på den gode måten.
Al-Baghdady måtte nemlig flykte til Sverige fra Irak for 18 år siden. Nå kommer det han flyktet fra etter.
Hej statsminister,
Hej vice statsminister,
Hej alla statsråd och alla politiker i vårt fantastiska land Sverige!
Mitt namn är Bassam Al-Baghdady. Jag är en tvåbarnspappa som verkligen bryr mig om att det ska gå bra för Sverige. Inte minst för att Sverige var det land som tog emot mig för 18 år sedan som flykting från Saddam Husseins stora fängelse. Men också för att mina barn som är födda här ska ha det minst lika bra som jag har fått det.
Det är inte lätt att vara flykting. På en lista över tio olika alternativ för att skydda sig själv och sin familj hamnar inte byte av land särskilt högt. Men man tvingas till det ibland. Och det gjorde jag. För att jag inte hade andra val.
Väl i Sverige träffade jag både goda och onda människor. Precis som man gör överallt i hela världen. Jag träffade folk som sa till mig: ”du kommer att misslyckas”, såsom min SFI-lärare, och folk som omfamnade mig och sa: ”det kommer att gå bra”. Mellan dessa stod jag och kämpade på. Det var inte lätt, men det var mödan värt.
Jag fick mitt första jobb redan första veckan i Sverige. Jag städade toaletter i skolor, där jag drömde om att en dag börja studera. Jag städade trappor i höghus som jag önskade att jag fick bo i. Vissa dagar jobbade jag upp till 16 timmar. På nätterna studerade jag svenska språket på egen hand och försökte översätta mina egna dikter från arabiska till svenska.
– En uvanlig fred la seg over min sjel. Jeg ble forelsket i dette landet. Jeg ble forelsket i den stillheten, freden og tausheten som omfavner våre skoger, sjøer og hus. Jeg skjønte det ikke i begynnelsen. Men det tok ikke lang tid før jeg begynte å forstå: I Sverige har vi ingen megafoner som skriker ut ideologisk propaganda som i Nord-Korea og Irak. Vi har ingen bønneutrop som trykker oss ned og påberoper noen guddoms storhet over oss dødelige mennesker, fortsetter han.
– Den som ikke har vokst opp og levd et helt liv under en slik overmektig propagandamaskin kommer aldri til å forstå hva det bety å bli befridd fra dette åket. Tenk at du begynner å bruke dine hjerne, dine tanker og dine ord helt på egenhånd. For aller første gang.
Endringene man foretar for å imøtekomme islamister, oppleves som skremmende for de som engang har flyktet fra dem.
– Men, akk! Nå heves røstene over hele Sverige for å igjen tvinge oss, som flyktet fra denne ideologiske torturen, å gjenoppleve den. Vi som er blitt hjernevasket, torturert og trakassert av disse autoritære ideologier og deres selvutnevnte representanter så lenge i våre liv, tvinges nå igjen til underkastelse. Det fristedet der vi søkte asyl for å unnslippe et diktatur, ble et fristed for ideologier som skapte diktaturet og diktatoren vi flyktet fra, skriver Al-Baghdady, som konstaterer:
– Det som gjør meg virkelig skuffet over det Sverige som tok meg imot som flyktning for 18 år siden, er at man helt har sluttet å bry seg om de reelle ofrene. Sverige bryr seg plutselig heller om hva de selvvalgte religiøse ekstremistene vil og sier.
– De påstår at de snakker for oss, vi innvandrere som flyktet fra nettopp deres autoritære vold og undertrykkelse. De påstår at vi vil ha bønneutrop for at vi skal «føle oss som hjemme». Sannheten er at vi risikerte våre liv og krysset kontinenter og hav nettopp fordi vi ikke holdt ut å være «hjemme».
Al-Baghdady stiller noen betimelige spørsmål:
- Til deg som er politiker, tjenestemann eller ansvarlig: Synes du at skal måtte flykte enda en gang med mine barn for å forhindre at de blir utsatt for samme ideologiske tortur og hjernevask som jeg selv ble i mitt gamle hjemland Irak?
- Synes du at en forening skal ha høytalere utenfor vinduet ditt for å rope ut et budskap, i dette tilfellet på et språk du ikke en gang forstår?
- Synes du virkelig at en jesidisk kvinne som bevitnet hvordan hennes mann og bror ble halshugget og hennes ni år gamle datter ble påtvunget slør og voldtatt av IS-krigere under ropet «Allahu Akbar» skal behøve å høre samme utrop her i Sverige?
- Sist, men ikke minst: Synes du virkelig at alle som motsetter seg et krenkende og ekstremt politisk ladet bønneutrop er rasister? Tenk etter!!
Tenk over hvilket Sverige mine og dine barn skal vokse opp i. Et Sverige der mine barn blir møtt og bedømt utfra sin karakter og sine handlinger, eller et Sverige der de behandles utfra sin religiøse tro og hvor mye pigment de har i huden sin? spør han.
Bassam Al-Baghdady avslutter med en beskjed som er verdt å tenke litt over tatt i betraktning at det faktisk er Sverige han snakker om: – Det finnes dog mye mer jeg vil si, men jeg våger ikke å risikere mitt liv igjen. Når du vil vite mer om min uro og redsel for fremtiden, kan vi ta en samtale om hva vi kan gjøre.
Han har god grunn til bekymring, ettersom både myndigheter, kirken og en rekke interesseorganisasjoner later til å være svært villige til å forvandle våre samfunn til samfunn islamister føler seg hjemme i. Det er mulig det er godt ment, men har uheldigvis den ulempen at det gjør samfunnet ulevelig for alle andre. Våre myndigheter har kanskje gått glipp av det, men landene hvor moskè-islam og islamister hersker, preges hovedsakelig av at flyttestrømmen går fra – ikke til. Samfunn preget av islam er ganske enkelt ikke gode leve i, og da særlig ikke for kvinner, homofile eller annerledestenkende. Det er også verdt å skrive seg bak øret at islamister og øvrige religiøse ekstremister faktisk er verdens hovedleverandør av muslimske lik, så om noen sitter og tror at hjertelig imøtekommenhet overfor islamistiske krav er til fordel for muslimer flest, får de tro om igjen.
Det er som vanlig best å slutte mens leken er god.