I fjor fikk rekordmange tildelt norsk statsborgerskap – totalt 21.644, som er det høyeste antallet noengang i norsk historie og en økning på omlag 7.900 (!) fra 2016. Åtte av 10 hadde opprinnelse fra et ikke-europeisk land, melder SSB.
Etter statsborgerloven må en person som skal få norsk statsborgerskap (i tillegg til andre vilkår) normalt ha hatt opphold i Norge i et visst antall år. Tiden varierer etter hvilken bestemmelse søkeren faller inn under. Hovedregelen nå (antall år bestemmes av politikerne og kan dermed variere) er at man må ha bodd i Norge med tillatelse i minst sju år – dog med en rekke unntak som tilsier at mange som ikke oppfyller hovedkravet likevel får tildelt norsk statsborgerskap.
For 2017 hadde nærmere 78 prosent (16.789 søkere) en botid på under åtte år (SSB har ikke gitt noen fordeling innenfor spennet 0-8 år). For 2016 ser vi imidlertid samme fordeling, 80 prosent (10.964), hadde botid under åtte år. Endringen i 2017 er altså at det i antall er blitt langt flere.
Ifølge SSBs rådgiver Ghazala Naz skyldes den sterke veksten i 2017 først og fremst at det ble flere som hadde bodd lenge nok i Norge til å søke om norsk statsborgerskap, samt at noen flere valgte å søke nå selv om de kunne ha gjort det før. Gaz påpeker også at praktisk talt ingen eritreere hadde i 2017 ventet lengre enn de måtte, mens 38 prosent av thailenderne hadde vært her ni år eller mer (og kunne altså ha søkt tidligere).
En annen forklaring kan være rent politisk: Innstramninger i asyl- og flyktningpolitikken kan tilsi at flere bekymrer seg for at de kan miste retten til å søke norsk statsborgerskap, og dermed griper sjansen nå.
Hvis vi ser på hvem som fikk tildelt norsk statsborgerskap i 2017 ligger Eritrea desidert på topp med 2.971 tildelinger. Deretter følger Somalia (1.746) og tett på Thailand, Filippinene, Afghanistan og Irak, jamfør figur (kilde: SSB).
Ser vi på antallet innvandrere og kjønnsfordelingen i 2017 (unntatt de som er født i Norge, altså andregenerasjon) på de seks største innvilgelseslandene for norsk statsborgerskap, fremkommer følgende:
Som vi ser drar thailendere og filippinere opp kvinneandelen, da det er desidert mest kvinner fra disse landene i Norge. For de andre landene er det en overvekt av menn.
At mange kvinner fra Thailand og Filippinene får norsk statsborgerskap skyldes nok av mange av disse er gift med norske menn. For eritreere, somaliere, afghanere og irakere er forklaringen en helt annen. Som nevnt finnes det mange unntak fra hovedregelen på syv års botid i Norge for norsk statsborgerskap, og disse unntakene gjelder ikke minst nettopp Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak.
Hos Utlendingsnemnda (UNE) kan vi lese at dette handler om identitetsproblematikk.
«For å få norsk statsborgerskap må identiteten være klarlagt, det vil si at vi må vite hvem søkeren er. I mange saker er dette det viktigste temaet å vurdere. Derfor krever vi normalt at søker legger frem pass. Hovedregelen er at søkeren skal legge frem pass eller andre identitetsdokumenter hvor vi kan stole på at innholdet er riktig. For en del vil ikke dette være mulig fordi dokumentene ikke er pålitelige nok. Det gjelder for eksempel borgere av Irak, Afghanistan, Eritrea og Somalia.»
Med andre ord ga vi i 2017 flest norsk statsborgerskap til personer vi ikke nødvendigvis kjenner identiteten (godt nok) til. Kan dette ha noen sammenheng med at det er akkurat disse landene som synes mest interessert i (raskt) norsk statsborgerskap?
Fremtidige norske statsborgerskap
Ser vi på hvem som fikk innvilget permanent oppholdstillatelse i 2017, og som altså kan søke om norsk statsborgerskap, så går mange av de samme landene igjen. Totalt ble det innvilget 17.086 permanente oppholdstillatelser i 2017 der Eritrea er på topp med 2.664, etterfulgt av Somalia (1.944) og tett på følger Syria (1.806), jamfør figur som viser de 14 landene med flest oppholdstillatelser (kilde: UDI).
For samtlige av disse landene snakker vi om en innvilgelsesprosent på mellom 87 og 95 prosent, altså ni av ti får permanent opphold. For Eritrea og Somalia er innvilgelsesprosenten på 90, og for Syria på 91 prosent.
Da vet vi antakelig også noe om hvilke norske statsborgere vi snakker om for (nær) fremtid, der spørsmålet er antallet. Gitt den innstramningspolitikken som stort sett hele Europa fører, er det vel nærliggende å tro at norsk statsborgerskap vil forholde seg populært og at mange vil benytte seg av sjansen. Hvis da ikke politikerne kommer til at permanent opphold kanskje ikke er den eneste måten å hjelpe folk på, og at kravene til norsk statsborgerskap strammes ytterligere inn – ikke minst gitt alle unntakene.