Faksimile
I desember 2016 dumpet det et noe annerledes brev i svenske kommuners postkasser. Den gangen var det kommune som skulle ruste seg bedre til krisesituasjoner, herunder krig. Brevets avsender var Myndigheten för samhällsberedskap (MSB).
Og bare litt over ett år etter gjør svenskene det igjen. Men denne gangen sendes det ut en brosjyre, eller hva en skal kalle det 20 siders informasjonsheftet, ut til alle svenske husholdninger. Avsenderen er regjeringen, ansvarlig for innholdet er MSB.
I underkant av 5 millioner husstander skal altså bli minnet på at man kan være «bedre forberedt på alt fra alvorlige ulykker, ekstremvær og it-angrep til militære konflikter.» For visstnok skal «mange mennesker kjenne uro i en usikker omverden», og det selv om «Sverige er tryggere enn mange andre land, så finnes det trusler mot vår sikkerhet og selvstendighet». Det påpekes videre at selv om ansvaret for sikkerheten er en offentlig oppgave, så skal informasjonsheftet både bidra til hjelp til selvhjelp og at man viser vilje til å hjelpe hverandre hvis krisen rammer.
«Om du är förberedd bidrar du till att hela landet bättre kommer att klara en svår påfrestning.» SPARA BROSCHYREN!
Hadde noen slikt ramlet ned i min postkasse hadde jeg blitt overbevist om at farene var rett rundt hjørnet. Samtidig finner jeg det oppsiktsvekkende at Sverige går til dette skrittet, gitt at landets regjering, underliggende organer – og et taktfast medie – er svært så forsiktig med å tilkjennegi noen som helst utfordringer i eller for Sverige.
Scenarioene
Scenarioene som dras opp i heftet favner bredt. Det heter at «allerede i skjer det angrep mot viktige it-system og forsøk på å påvirke oss med falsk informasjon». Videre heter det at Sverige kan påvirkes av konflikter i nærområder, og mulige angrep kan være: Cyber-angrep, sabotasje av infrastruktur, terrorangrep som rammer mange mennesker, forsøk på å påvirke Sveriges myndighetspersoner eller borgerne, og militære angrep.
Angrepenes konsekvenser er at varme, vann og mat kan forsvinne. Det finnes ingen drivstoff. Betalingssystemene klapper sammen, det samme gjør mobilnettet. Kollektivtransporten og andre transportmidler stopper opp. Medisiner og legehjelp blir vanskelig å få tak i. Vil du klare en slik situasjon? Og eventuelt hvor lenge?
Og hvordan er trusselsituasjonen der du bor? Noen farlig industri eller noe annet du burde kjenne til? Er området spesielt utsatt for skred eller oversvømmelse? Utvilsom skal borgerne tenke over hvilke installasjoner som kan bli utsatt for angrep i nærområdet.
Du skal også være oppmerksom på falsk informasjon. Åpenbart frykter den svensk kriseberedskapen at det kan plantes slik informasjon for å utløse frykt og kaos, en kjent terrorstrategi i seg selv.
Terrorangrep tas da også opp som et eget tema. Det gis i denne sammenheng konkrete råd om hvordan en skal opptre, der det viktigste er å komme deg selv i sikkerhet, holde deg unna store folkemengder og om mulig varsle politiet. Ellers skal du ligge unna mobilen, da mobilsignalene gjør deg lettere å finne.
Hjemmeberedskap
Det viktigste er tilgang til ekstra mat, som bør være rask å lage (en egen liste følger) og som krever minimalt med vann. Sistnevnte må du også passe på å ha tilgjengelig. Det gis også informasjon om hvordan du skal forholde deg til toalettbesøk når vannklosettet er ute av drift.
Gode råd for å holde varmen følger deretter, og krigsfølelsen er som å ta og føle på: «Samlas i ett rum, häng filtar för fönstren, täck golvet med mattor och bygg en koja under ett bord för att hålla värmen. Tänk på brandfaran. Släck alla ljus och alternativa värmare innan ni somnar. Vädra regelbundet för att få in syre.»
Så var det å få informasjon, som best gjøres via radio (og siden Sverige ikke har forlatt FM til fordel for DAB) kan det kanskje holde meg ekstra batterier om du finner en gammel radio.
Listene er lange, og skal man oppfylle alle disse helt sikkert gode rådene vil det neppe holde med en «krislåda».
Dessuten må en finne ut hvor nærmeste sikkerhetsrom (bomberom) er.
Vi kommer aldrig att ge upp
Det kanskje mest overraskende med brosjyren/heftet er understrekningen av Sveriges forsvarsevne. For en skal vite at Sverige ikke gir opp:
«Om Sverige blir angripet av ett annat land kommer vi aldrig att ge upp. Alla uppgifter om att motståndet ska upphöra är falska.»
Så skulle alarmen gå, vet man hva man har i vente.
For å styrke Sveriges muligheter til å forsvare seg kan regjeringen beslutte å høyne beredskapen. Det presiserer at da kan andre lover enn de som gjelder i fredstid gjelde, blant annet at staten kan ta over privat eiendom som er særlig viktig for totalforsvaret – og at du kan bli innkalt for å yte ditt bidrag i krigen.
Så gjelder det vi på norsk kaller Viktig melding – lytt på radio (på svensk Viktig melding til allmenheten, VMA), og signalene for dette. Ved noen tilfeller kan også utenomhusvarsel (Hesa Fredrik) benyttes, et lydsignal som er på rundt 4.500 hustak rundt omkring i Sverige. Det gjengis også hvilke signaler som gjelder for andre typer varsler (beredskapsalarm, flyalarm og faren over) og hvordan du skal opptre.
I en postkasse nær deg?
Det kan være at Norge må forberede seg på at inntoget av svensker «plutselig» kan bli veldig mange, noe som jo faktisk var flyktningkonvensjonens mål og intensjon for nabolandene.
Men så er spørsmålet om andre land i Norden og Europa på lignende måte vil finne det er nødvendig å minne oss om at mange ikke har begreper om hva vi skal gjøre i en eventuell krisesituasjon. Den generasjonen som hadde noe kunnskap om slik håndtering er det ikke mange igjen av, og mange av oss har knapt sett mat som ikke er pent innpakket på butikken. Og hvis mobil- og internett ikke fungerte, ville nok mange – ikke minst blant den yngre generasjon – få et hardt møte med virkeligheten.
Men én ting er sikkert: Vi burde begynne å orientere oss. For bare noen år siden var det utenkelig å snakke om en eventuell krig i Norden og Europa. Nå sitter åpenbart myndighetene på informasjon som tilsier noe annet. Vi vet bare ikke hvor alvorlig det eventuelt er.