Det må være fornøyelig å være muslimsk ekstremist i dagens Europa. Alt går jo deres vei! I Frankrike, for eksempel. Der er islam den mest praktiserte religionen, og 2 000 nye moskeer etterlyses fra det islamske lederskapet, mens kirker legges ned. Og i Storbritannia, nærmere bestemt England og Wales, der islam om under 20 år ligger an til å bli religionen med flest hengivne støttespillere.
Når dette skjer i Sverige eller Norge, finnes det ingen kalkyle på. Vi kan kun konstatere at i Norge ligger vi bare litt etter i løypa til de store europeiske landene. Det som skjer i sentrale europeiske land, det skjer nemlig også her etterhvert.
Så når det som fremstår som Brorskapsmoskeen i Växjö nå får rope inn til bønn, og det på et lydnivå høyere enn tillatt på Roskildefestivalen (110 desibel mot 103 på sistnevnte), vil vi anta det blir fart i islamsieringen i moskeens nedslagsfelt, og at ikke-muslimer allerede er i gang med å forberede boligsalg.
For å si det rett ut: Det hadde i alle fall jeg gjort, flyttet.
Jøde- og kvinnehat – og hat mot kristne
Er det ikke litt underlig at i vår moderne, ganske opplyste tid så omfavnes ekstremisme på nivå med nazisme? På statlig såvel som lokalt nivå. Nå vil nok mange synes jeg går over alle grenser. For det er slik i vår tid, at påpeker du faktuelle forhold rundt islam fra Muhammeds maktdager som kriger og politisk leder, ja, da er det du som pekes tilbake på som ekstrem.
Den leken er jeg husvarm i, for å si det slik.
Du har nemlig – unnskyld meg – å holde kjeft. Da blir alt så meget koseligere. Holdningen kan vel jevnstilles med å tisse i buksa på en kald vinterdag. Biskopen Fredrik Modéus, som hjertevarmt har ønsket islamske bønnerop i Växjö velkommen, det samme gjør hele det norske bispekollegiet, blir nok kalde når den første hjertevarmen legger seg.
Men hvordan kan de blunde for ekstremismen? Det synes jeg er noe vanskelig å forstå: Hvordan kan kirkens menn og kvinner mene at jødehat, kvinneundertrykking og hat mot kristne – som er på menyen i Växjö-moskeen – er noe hellig? Hvordan er dette mulig i vår tid? Er de gale hele gjengen? Snakker vi om Stockholm-syndrom?
Hvorfor konfronteres ikke disse «religiøse figurene» innen kirken av mediene? Er det ingen journalist i et eneste toneangivende presseorgan – i Norge og i Sverige – som klarer å løfte mikrofonen?
Nazismens gullalder – i Midtøsten også
Det skjedde noe helt spesielt – men ikke tilfedlig – i Midtøsten på 30-tallet. Brorskapet, etablert i 1928 av morfaren til Tariq Ramadan (som nå er i fengsel, siktet for vold og voldtekter), var en marginal gruppe. I 1936 hadde Brorskapet rundt 800 medlemmer. Altså langt færre enn hva HRS har av støttemedlemmer. Men så eksploderte antallet. I 1938 var medlemsmasse på hele 200 000. Hvordan var det mulig?
Svaret er i Tyskland med Hitler som fører, kombinert med Muhammeds jødehat. I perioden 1936 – 38 kjørte Brorskapet nemlig en voldsom kampanje mot jødene, en kampanje som var økonomisk sponset av nazistene i Tyskland. I gatene runget slagord som «Ned med jødene» og «Jøder, kom dere ut av Egypt og Palestina». I disse årene ga Brorskapet også ut en avis fra eget trykkeri sponset av Hitler-Tyskland, Al-Nadhir (Advarsel). Avisen kjørte en fast spalte under vignetten «Faren ved Egypts jøder».
Det var denne storstilte kampanjen mot jødene, initiert av stormuftien selv, som var oppstarten til den islamske fascismen i nyere tid, enten den kles i salafistisk eller voldelig salafistisk/jihadistisk drakt i vårt land. Årene «1936-1939 formet islamismen som en ny og uavhengig antisemittisk og antimoderne massebevegelse». Altså kan man trygt si at Nazi-Tyskland sørget for massespredning og vitalisering av grunnteser i makt-islam. Som Brorskapets al-Banna skrev i artikkelen «Dødsindustrien» i 1938: «Til en nasjon (muslimene) som perfeksjonerer dødsindustrien og som vet hvordan dø nobelt.»
Dette ønsker altså kirkens menn og kvinner velkommen. Det samme gjør svensk politi.
Jeg tillater meg følgende: Tilgi dem ikke, for de burde vite hva de gjør.
PS: Hva forteller det oss at Ap, SV og FrP nå vil ha åpent tilsyn med koranskoler i Norge? Det betyr selvsagt at de vet at det som kan foregå av «teologisk» opplæring der, ikke nødvendigvis er bra. Hvorfor spørres ikke disse partilederne direkte om bakgrunnen for dette vedtaket?