27 av 40 kommunale førskoler i såkalte utsatte områder i Sveriges tre største byer sier seg villige til å utføre sosial kontroll av elever og tvinge dem til å ha på seg hijab (!), til tross for at det kan bryte mot svensk lov.
Stadig flere svenske barnehager, førskoler og skoler varsler om at æreskultur og religiøs mobbing har befestet seg blant de aller yngste barna. Göteborgs-Postens (GP) granskning viser at foreldrenes æreskulturelle og religiøse krav ofte blir imøtekommet, hvilket gjør personalet til foreldrenes og miljøets forlengede arm i svenske institusjoner.
Æreskultur og religiøs tvang forplanter seg
Lærere og barnehagepersonell ender således med å tvinge barn til å gå med hijab, holde opp et håndkle som forheng når enkelte barn skifter i garderoben, andre steder må jenter dusje alene og på en førskole tvinges personalet til å filme en jente slik at foreldrene kan se at hun ikke tar av seg hijaben. Du vet; den som fremstilles som helt frivillig å ha på seg og derfor bare er et tøystykke ethvert individ velger selv.
Andre eksempler:
- En jente vil ta av hijaben fordi hun skal leke frisør med andre barn. Personalet sier nei fordi foreldrene har sagt at jenta ikke får ta den av seg. Personalet føler det ubehagelig.
- Skoleansatte er usikre på hvordan de skal reagere når muslimske barn vil spise og drikke under ramadan, når foreldrene har sagt at barnet skal faste. Personalet slites mellom barnas og foreldrenes vilje.
- En jente på førskolen vil ikke ha på seg hijab, men foreldrene krever det. Personalet må tvinge hijaben på barnet, men opplever det som galt.
Illustrasjon: Göteborgs-Posten.
GP utsendte har ringt rundt til 40 kommunale førskoler og utgitt seg for å være foreldre til en fem år gammel jente og spurt personalet om de kan tenke seg å utføre religiøs kontroll av barnet i skoletiden.
Og 27 av skolene er bare så altfor villige til å fungere som den sosiale kontrollen og den æreskulturelle tvangens håndhevere.
Helt greit med tvang
På spørsmål om personalet kan tenke seg å aktivt kontrollere at barnet ikke tar av seg hijaben og hvis hun gjør, tilrettevise henne og tvinge henne til å ta den på, svarer personalet ved 27 av skolene ja. De øvrige sa enten nei eller uttrykte tvil.
– Det får vi ikke gjøre i henhold til skoleloven. Barnet får gjerne ha på seg hijab her. Men tar hun den av seg, kommer vi ikke til å tvinge den på igjen, svarer en førskole i Göteborg. En annen førskolelærer forteller GP at hun er muslim fra Iran hvor kvinner tvinges til å bruke hijab, men at hun tok den av seg da hun kom til Sverige. Hun forsøker å overbevise «de muslimske foreldrene» om at tvang er galt.
Men de fleste førskolene går altså umiddelbart med på kravet om sosial kontroll og tvang, konstanterer GP.
– Ja, det er ikke noe problem. Det er dere foreldre som bestemmer, sier en ansatt på en førskole i Biskopsgården.
– Ja, absolutt. Det finnes andre barn her som også har hijab. Og hun er jo fem år og stor, hun er ikke liten, sier en annen.
– Ja ja, om dere ikke vil at hun skal ta av seg hijaben, så får vi tvinge henne. Vi prioriterer alltid foreldrenes ønsker. Absolutt, sier en tredje førskole.
Vil kommunisere på annet språk enn svensk
Ved en førskole blir personalet usikre og gir telefonen til sjefen. Etter en stund sier hun at det ikke er noe problem å kontrollere datteren i skoletiden og sier ja til å tvinge henne til å gå med hijab. – Det er dere som bestemmer, sier hun. Kort etter spør hun imidlertid hviskende om GPs reportere snakker et annet språk enn svensk. Hun vil gjerne snakke med «foreldrene» på sitt eget språk og gir dem sitt private telefonnummer.
– Dere kan alltid ringe meg. Jeg stiller opp, sier hun. Da GP senere ringer opp og forteller hvem de egentlig er, forsvarer førskolesjefens delvis svarene sine:
– Slik jeg resonnerer, så er det foreldrenes ansvar å oppdra sin datter som de vil. Og som personal er jeg en del av det. Men det handler ikke om tvang.
Men i samtalen tilbyr du deg jo å aktivt kontrollere at datteren ikke tar av seg hijaben i skoletiden?, spør GP.
– Jeg vet. Dette er kjempevanskelig. Men jeg tenker at om en jente er fem år, da kan hun uttrykke seg. Om hun ikke vil ha hijaben, så tar hun det med sine foreldre. Det gjelder å ha en åpen dialog med foreldrene, svarer hun.
Og hjelper ikke det, står altså kommunalt ansatte førskolelærere klare til å tvinge barnet.
Angrer – på hva, egentlig?
Når GP ringer tilbake til de andre førskolene, sier flere at de angrer på uttalelsene i ettertid. Så kan man jo bare lure på om det fordi de var villige til utføre foreldrenes sosiale kontroll og religiøse tvang, eller fordi de er avslørt som nettopp det.
En ansatt sier at hun ville være imøtekommende mot foreldrene.
Men som skoleansatt å gå aktivt inn for å kontrollere barn eller tvinge på dem religiøse klesplagg har ingen støtte i svensk skolelov. Fungerende rettssjef i Skoleverket, Anna Westerholm, svarer blankt nei på at førskolenes praksis er lovlig, da dette bryter mot elevers individuelle uttrykk. Ifølge Skoleverket skal barn «sees som individer» og skolen plikter å «verne deres individuelle frihet og integritet».
Samtidig omfatter loven Barnekonvensjonen, og det er den som skaper forvirring. I henhold til denne har barn autonome rettigheter i forhold til sine omsorgspersoner, hvilket gir dem rett til å ha andre oppfatninger om for eksempel religion. Samtidig fastslår Barnekonvensjonen at barnet har rett til sin religion og at omsorgspersoner har det fremste ansvaret for et barns oppdragelse. Dette gjør at det er vanskelig å trekke grenser i forhold til foreldres religiøse krav.
Hvordan i granskauen kom vi dit at kommunalt ansatte er villige til å utøve sosial kontroll og tvinge barn til å bruke religiøse symboler?