Dette minner om politisk kriminalitet: Man skal være blind, døv og totalt ignorant hvis man ikke har forstått at det pågår en intens ideologisk kamp fra moské-islam mot våre frie europeiske stater. Eksemplene står i kø, og kan kanskje best illustreres med alle avsløringene gjennom årene fra mørket under moskeenes kupler, enten det har vært i Norge, Sverige, Danmark, eller eksempelvis i England: I Norge ble imamer og ledere som støtter oppunder kjønnslemlestelse avslørt allerede i 2000. To år etter, i 2002, viste norskfødte Jeanette de grufulle imam-holdningene til «vantro». Britene fikk se gufsene fra innsiden av moskeene i 2007, svenskene i 2013, og danskene i 2016 i «Moskeerne bag sløret». Alt dette nevnte er gjort med skjulte opptak, fordi disse herrene, altså imamene, og også kvinnelige ledere på insiden, sier selvsagt det stikk motsatte for åpen mikrofon. Da er det lettlurte vestlige ører som smøres med fyndord om demokrati, toleranse, respekt – and you name it.
Men den sveitsiske regjeringen bryr seg åpenbart ikke om verken dette eller det faktum at alle kjente terrorister og jihadister har hatt tilhørighet til en moské. Regjeringen vil ikke ha innsyn i hvem som finansierer alle landets moskeer. Det til tross for at den ekstreme internasjonale organisasjonen finansiert av de saudiske sjeikene, Muslim World League, er bak «et helt nettverk av moskeer som er radikalt orientert … med den klare intensjonen om å spre salafistisk tankegods her», ifølge islameksperten Saïda Keller-Messahli.
Regjeringen ønsker altså radikalisering og ideologisk krig mot landets styresmakter og deres borgere velkommen.
I underhuset i 2017 ble det motsatte dog vedtatt. Man ønsket både innsyn i finansene og at imamene skulle snakke et av de offisielle språkene i Sveits. Men nå har altså overhuset overkjørt underhuset. Og støtten kommer fra høyeste hold, regjeringen. Begrunnelsen er (igjen) en appeasment. Justisministeren, Simonetta Somaruga, forklarer seg slik:
«Vi må ikke diskriminere muslimske samfunn og imamer og sette dem under generell mistanke.»
Vel, er ikke både samfunnene (interessant at de omtales på denne måten, slik erkjenner man vel langt på vei at det har etablert seg seperate, parallelle samfunn?), og imamer, allerede for lengst under en generell mistanke gitt eksempelvis ovennevnte om moské-avsløringer og terroristers frekventering av de samme? De har altså selv satt seg i dette mistenksomhetens slør. Kanskje økonomisk innsyn kunne frikjenne noen av moskeene for mistanke om ekstremisme?
Neste intellektuelle krumspring er dette: Østerrike skal stenge moskeer og hive ut imamer, inntil 60 av landets rundt 240 imamer, har et annet lovverk, sies det. I Østerrike er nemlig islam offisielt anerkjent som en religion. Det er ikke islam i Sveits. Derfor «kan man ikke kreve forpliktelser (økonomisk innsyn, språk i sveitstisk tradisjon) uten rettigheter», sies det. Dette betyr at Sveits aktivt setter seg i en situasjon der man kun kan gå til verks mot ekstremisme på insiden av moskeer med loven i hånden, dersom den indre sikkerheten i landet er truet.
Man forstår ikke at den indre sikkerheten er aller mest truet ved at salafi-nazisme spres? Som en annen ekspert, Reinhard Schulze, som er professor i islamstuder ved Universitet i Bern, sa det i 2016, så flommer donasjoner både fra Muslim World League, og også direkte fra Saudi-Arabia, til «de moskeene og organisasjonene som er åpne for wahabbi-tradisjonen».
Allerede nevnte Saïda Keller-Messahli, har både gjennom det muntlige og det skriftlige ordet i utstrakt grad advart om hvordan «store pengesummer fra Saudi-Arabia, Emiratene, Qatar, Kuwait og Tyrkia strømmer til Sveits», og hvordan Muslim World League står bak «et helt nettverk» av radikale moskeer i landet.
I tillegg anslås det at minimum 35 tyrkiske moskeer er etablert i Sveits, finansiert av Erdogans forlengede arm inn i Europa, Direktoratet for religiøse anliggender, Diyanet, mens tidligere rapporter mener det kan dreie seg om 70 Erdogan-moskeer på sveitsisk jord.
Diyanet har selv erklært islam for «overlegen» kristendommen og jødedommen, og at interreløigiøse dialog er uakseptabelt. Har den islam-knelende norske kirken fått med seg dette, mon tro?
En ny tyrkisk moské ble nylig oppført i Schaffhausen, til den nette sum av 1,5 millioner dollar. Pengene kom fra folk lokalt, hevder mannskapet bak moskeen. Altså kom ikke pengene fra Tyrkia, heter det, men imamene moskeen trenger, se, de skal sendes av Erdogan.
Samme Erdogan definerte Østerrike som en del av en «bølge av islamofobi, rasisme og diskriminering», da det ble klart at statsminister Sebastian Kurz og co stenger moskeer og hiver ut imamer. Er det denne formen for «trussel-stempling» Sveits’ politiske ledelse prøver å beskytte seg mot? Hva med heller å sette hensyn til egen befolkning i førersetet i stedet for fortsatt å stikke hodet i sanden og håpe at alt går nok bra til slutt?
Det gjør det nemlig ikke. Sveits kommer til å våkne opp til en durabelig blåmandag hvis man fortsetter denne naivistiske kursen. Man slipper med vitende og vilje de ideologiske gjeterne inn i egen bakgård. Det burde ikke være mulig i vår mer og mer urolige tid, der avgjørende informasjon ligger et par tastetrykk unna.