Sosialantropolog Aisha Munir hevder at medisinske alderstester av såkalte enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) fører til identitetskrise, selvskading og lav selvfølelse. I et forskningsprosjekt har hun i alle fall snakket med de angjeldende, og påpeker interessant nok at de argeste kritikerne av slike alderstester ikke har gjort det fordi de har sin egen agenda.
En mer presis beskrivelse er en asylpolitisk agenda. Kritikerne benevnes som Rådet for legeetikk, Legeforeningen, Redd Barna og NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).
I de etablerte mediene presenteres medisinske alderstester konsekvent som «kontroversielle» eller «omstridte», som var det en slags juksevitenskap. Det er det ikke, pressen tar utelukkende asylaktivistenes ord for det. Men hvorfor gjør de det?
Det første som slår en når man begynner å lese seg opp på disse tingene, er at det er den samme personkretsen som går igjen. Denne personkretsen sitter også som ledere i forskjellige foreninger. Vi skal etterhvert se nærmere på de tre mest aktive.
Men først litt om alderstester.
Ingen pseudovitenskap, nei!
Det mest omfattende og viktigste arbeidet i Europa foregår i det tyske AGFAD (Arbeidsfellesskap for rettsmedisinsk aldersdiagnostikk), som har 130 tilsluttede forskere. De har gjennom 17 år utarbeidet internasjonale retningslinjer for medisinsk fastsettelse av alder, og avholder stadig konferanser for fagfolk fra hele verden. Blant underviserne finner man Dr. Helen Liversigde, som er en internasjonalt anerkjent og sitert autoritet på alderstesting ut fra tannundersøkelser. Det samme gjelder professor Andreas Schmeling, som er direktør for det rettsmedisinske institutt i Dresden. Basert på kritikere og medias dekning, skulle man tro at alderstesting var pseudovitenskap som Norge suller med på egenhånd. Det er ikke riktig – dette er solid vitenskap som er internasjonalt anerkjent, selv om norske medier ikke tar seg bryet med å sjekke det opp. Men du har nok aldri sett AGFAD og deres omfattende forskning nevnt i artikler om alderstesting i norske medier, har du vel?
– Rettsmedisinsk institutt har nå en metodegjennomgang av testene, og anbefaler ikke at den kliniske tannundersøkelsen videreføres med alderstesting. Dette fordi de mangler vitenskapelig belegg, skrev Universitas. Det var rimelig spesielt, ettersom klinisk tannundersøkelse er blant, om ikke den, mest politelige metoden. Sammen med røntgen av kne og håndledd, er feilmarginen på små 1-2 prosent. I likhet med benmodning, som kan avfotograferes med magnetkamera, er utviklingen av visdomstenner og forkalkning nær sagt identisk verden over og derfor har svært liten feilmargin. Som kilder uttrykker det: «Vi tar ikke feil av en 16-åring og en 20-åring» på dette området. Samtlige kilder jeg har snakket med ba om å få være anonyme. Dette er altså fagfolk, noen eksperter på sitt felt, men med behandlingen av barnelege Jens Grøgaard i friskt minne, frykter flere for jobben sin om de står åpent frem. Det forteller noe om hvilket klima asylaktivistene har skapt.
Og de har lykkes over all forventning.
I Norge ble retningslinjene for alderstesting etablert av den internasjonalt anerkjente professor emeritus, dr. odont. og rettsodontolog ved Institutt for oral biologi Tore Solheim i 2003. De innebar en klinisk undersøkelse, to forskjellige røntgenundersøkelser av tenner, grad av forkalkning i tennenes nervehulrom og håndrotsrøntgen. Så ble det skrevet en rapport basert på helheten og kosignert av en overordnet. Deretter ble det vurdert ved universitetet, og så oversendt oppdragsgivers, som er Utlendingsdirektoratet (UDI), fagpersonell. Disse retningslinjene ble etablert fordi man ville gå vekk fra datidens skjønnsvurdering og for å gi tidlig utviklede personer en sjanse.
- Les en mer omfattende redegjørelse for de forskjellige metodene her.
Catch 22
Politisk motiverte kritikere har hele tiden villet avskaffe medisinske alderstester, og da de ikke fikk gjennomslag, begynte arbeidet for å svekke denne metoden. Blant annet anførte de kostnader som motargument for å gjennomføre klinisk tannundersøkelse. Av ukjente årsaker falt byråkratiet til fote, og man sluttet med de kostbare tannundersøkelsene – som om de er noe mot kostnadene for uberettigede asylsøkere.
I dag bruker man bare røntgenbilder av håndleddet/håndrot, hvilket er en innrømmet usikker metode. Asylaktivistene svekket altså den beste tilgjengelige metoden og brukte således svekkelsen som argument for å avskaffe medisinske alderstester helt. Samtidig har de frarådet fagfolk fra å medvirke, hvilket gjør at dyktige personer og institusjoner som ellers hadde alle forutsetninger for å medvirke til å utvikle metodene for å gjøre dem enda bedre og sikrere, ikke bidrar i dette arbeidet.
Svekkelsen var såpass stor at Universitetet i Oslo ikke lenger gikk god for metodebruken. Og det passet nok som hånd i hanske for aktivistene, for så hadde de enda et «hardtslående» argument å bruke: Autoriteten UiO går ikke god for medisinske alderstester. Men UiO gjorde altså det; før aktivister lykkes i å få kliniske tannundersøkelser fjernet.
Ikke bare det, men røntgen av håndrot alene er faktisk omstridt og derfor mye enklere å kritisere. Du snakker om å gjøre livet lett for seg selv!
Pressen, som ofte er opptatt av folks hatter og habilitet, er helt fraværende når det gjelder asylaktivister. La oss se litt på kritikken av barnelege Jens Grøgaard i firmaet Barnesak AS, som hadde jobben med å vurdere innsendte undersøkelser for UDI. Han trakk seg etter å ha blitt innklaget for og kritisert av Rådet for legeetikk. Men hvem var klagerne og hvem sitter i Rådet for legeetikk?
Aktivister på alle sider av bordet
Klager var Nordland Legeforening, som ledes av Margit Steinholt. Hun er leder for partiet Rødt i Alstadhaug og har kommet med politiske utspill i asyldebatten mer enn en gang. Rødts mening er tilfeldigvis denne:
«I tillegg er det viktig at mindreårige asylsøkere ikke blir alderstestet på unøyaktige måter (tann- og knokkeltester) … »
I mars 2016 var Steinholt medforfatter av en sterkt kritisk kronikk om alderstesting. En av de andre forfatterne var Svein Aarseth. Han er tilfeldigvis leder for Rådet for legeetikk.
Samme råd tok altså Nordland legeforenings klage til følge. Den norske legeforening skriver at Aarseth er asylpolitisk engasjert:
«Han har vært en av initiativtagerne og jobbet som frivillig for helsetjenesten for papirløse migranter siden 2009. (…) Helsetjeneste til papirløse migranter reiser viktige medisinske, etiske og politiske spørsmål og vi er sikre på at hans engasjement for denne gruppen vil fortsette.»
Dette blir altså regnet for objektiv, faglig kritikk i Norge.
En annen som er aktiv i media er Ellen Annexstad. Hun representerer Barnelegeforeningen i Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse – som Steinholt leder. Sammen med Aarseth har Annexstad dessuten forfattet kritiske felleskronikker. En kikk på Twitter levner liten tvil om hennes asylpolitiske synspunkter.
Interesseorganisasjoner, ikke forskningsinstitusjoner
Hvor kommer ekspertisen fra, mon tro?
Noe av kritikken mot kliniske tannundersøkelser begrunnes med rapporter fra Redd Barna og NOAS. De er imidlertid ikke å anse som vitenskapelige eller uhildede i dette spørsmålet. De er tvert i mot interesseorganisasjoner og bør følgelig behandles som det. Dette er riktignok fra Sverige, men der er Redd Barnas offisielle holdning til EMA som lyver på alderen denne: – At en stor andel asylsøkere utgir seg for å være barn er bare en myte, sa generalsekretær i Redd Barna Elisabeth Dahlin i november 2015. Senere har det vist seg at 83 prosent av alle som har blitt testet er over 18 år.
I Norge viste UDIs tall i 2003 at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år, hvilket fikk UDI til å ville utvide alderstestingen. I 2013 viste tallene at hver fjerde alderstestede EMA var voksen. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet og en av tre viste seg å være over 18 år. I Danmark, hvor Rettsmedisinsk Institutt alderstestet rundt 800 EMA i 2016, var hele tre av fire – 74 prosent – i 600 avgjorte saker over 18 år. I Storbritannia har medisinske alderstester vist at hele 65 prosent av de som påberopte seg status som EMA er eldre enn 18 år. Siden 2006 har den britiske regjeringen undersøkt 12 942 saker og to tredjedeler er eldre enn de selv oppgir, noen sågar betydelig eldre.
Vi lar oss åpenbart trekke etter nesen av et sammenrenn av interesseorganisasjoner og en liten personkrets. Det bør vi slutte med.