Forordningen, som Folketingets Europautvalg i Danmark behandlet onsdag, handler blant annet om arbeidsledighetstrygd (dagpenger). Herunder om hvor lenge en skal kunne ta dagpenger med ut av landet, mens man søker arbeid i et annet EU-land. Det ligger også i forslaget fra EU at såkalte grensependlere (som f.eks. bor utenfor Danmark, men jobber innenfor) nå skal ha dagpenger fra det landet de arbeider i, og ikke det landet de bor i.
Nå skal vi bli europaborgere, du!
For tro så ikke at EU-forordningen vil ha noe kjøpekraftjustering (indeksering) av velferdsytelser. Nei, da ligger EU-kommisjonen til grunn et rimelig forskrudd likhetsprinsipp. En polakk som jobber i eksempelvis Norge, og har kone og barn i Polen, mottar dermed akkurat samme kontantstøtte og barnetrygd som borgerne i Norge. Penger som i seg selv kan utgjøre både en og to gjennomsnittlige årslønner i Polen. Hundrevis av millioner «flyr» mellom Norge og andre land. Men argumentet er at polakken i Norge betaler akkurat samme skatt som andre, og dermed skal «likebehandles» – under helt ulike forhold.
Den norske Regjeringen har prøvd å stoppe dette, men EU sa nei.
Løftebrudd
Nå prøver (det nye) Socialdemokratiet (S) under Mette Frederiksens innvandringsrestriktive linje å gjøre EU-forordningen til et løftebrudd fra statsminister Lars Løkke Rasmussen (V).
– Den måde, det her er endt på, er et klokkeklart løftebrud fra Lars Løkke Rasmussen, siger hun til Jyllands-Posten.
– Jeg kan godt huske nogle år tilbage. Lars Løkke Rasmussen var ualmindeligt aggressiv i den her diskussion og sagde, at han ville sikre en indeksering af børnechecken, og at EU-borgere ikke bare skal have adgang til danske velfærdsydelser.
– Det er simpelthen ikke lykkedes regeringen at komme igennem med, desværre, siger Mette Frederiksen.
Hun ber nå om at Folketinget stemmer nei til EUs nye forordning. Det får støtte fra Dansk Folkeparti (DF), som sier at den danske Regjeringen kan ende med å styre EU-politikken med et mindretall i Folketinget.
Hvor mye enklere det vil gjøre saken, er imidlertid et åpent spørsmål. For nei, det har ikke lyktes verken den ene eller andre regjering å nå frem med krav som ikke «likebehandler» i EUs optikk – de er endog frekke nok til å omtale det som «rettferdig».
Den danske Regjeringen svarer da også med at det så langt er et nederlag, men ikke et løftebrudd. Og legger «ironisk» til at S’ medlem av EU-Parlamentet, Ole Christensen, kjemper imot Regjeringens ønsker om å indeksere velferdsytelser. «Det viser bare, at Mette Frederiksen ikke har styr på sine egne tropper», sier arbeidsminister Troels Lund, og minner om at samme Frederiksen som arbeidsminister ikke satte denne problematikken på agendaen i det hele tatt.
Men sannheten er vel at skal det lykkes, så må man «stå sammen» – og det vil selvsagt ikke de fattigere EU-land være med på. De synes nok heller at det er helt fortreffelig at også dagpenger skal betales av landet der en (ikke) arbeider og ikke av landet der en (egentlig) bor. Så sparte en de pengene også, til tross for at velferdsland som Danmark og Norge har 100.000-vis av potensielle arbeidere i egne rekker som trenger arbeidsplassene som utenlandske arbeidere har tatt over. Vi takker og bukker for utnyttelsen, nok en gang.
Skjevt er det, og skjevt blir det
Det hele beviser hvor ufattelig naivt EUs grunnpilarer er bygd på. De fire friheter utvides i alle himmelretninger, og spesielt den frie mobiliteten av mennesker. For det var ikke «mennesker» det begynte med, det begynte med arbeidskraft. Men du store verden hvor raskt en del mistet sin arbeidskraft, samtidig med at de begjærlig grep alle rettigheter i det landet der de (skal) arbeide. Ja, endog tigging er blitt definert som arbeid, derfor kan det ikke forbys. Men, for all del, verre kan det jo bli når vi snakker en EU-kommisjon som ikke evner å være edruelig.
Kanskje det neste er at medlemsland, der Norge med sin EØS-avtale er å anse som et fullverdig ekstraplussmedlem når det gjelder norske penger, innfører flytteskatt? Da kan velstående borgere flytte ut – men mesteparten av pengene dine må du la bli igjen. For dem uten penger, er det jo heller ikke noe å hente hos. De må gjerne dra til mer velstående land.
Da jeg var i Polen var det direkte kvalmt å beskue alle takkeskiltene for det Norge har bidratt med – for eksempel på restaurerte luksushoteller omgitt av vakre parker. Det var også tilnærmet ydmykende å farte på deres fantastiske motorveier – og latterlig bli takket for veiene av sjåførene når de skjønte at de hadde en nordmann i bilen.
La oss bare innrømme det: Skjevt er det, og skjevt blir det. Og den utjamningspolitikken som EU-kommisjonen har våte drømmer om, kommer til å koste velfungerende nasjonalstater svært dyrt.
Klart det kommer til et punkt der politikerne ikke tør annet enn å si stopp – fordi folket krever det. Men det vil igjen kreve et opprør mot EU-kommisjonen, og her kan både Danmark, Norge, Tyskland og Østerrike, som alle diskuterer det samme om innstramninger i velferdsytelser, stå sammen – som en start. Så er det bare for EU igjen å innse at konflikter vil tårne seg opp.
Innen den tid kan det jo være at noen tør å ta tak i det forslaget som FrPs Bærekraftutvalg foreslo – nemlig en «personlig folketrygdskonto».
Personlig folketrygdkonto
I Norge er medlemskap i folketrygden nøkkelen til rettigheter fra NAV.
Som medlem i folketrygden betales en trygdeavgift, en viss prosent av inntekt fra arbeid eller pensjon. Ordningen er rigid og tar i liten grad hensyn til opptjente rettigheter og den enkeltes bidrag. Forslaget innebærer således at for å bli medlem av folketrygden må en være norsk statsborger, men samtidig skal arbeidsinnvandrere i Norge få opprettet en «personlig folketrygdkonto» etter de samme satser som ved medlemskap.
En arbeidsinnvandrer som jobber og betaler folketrygdavgift får da innbetalt avgift tilbake (som en personlig ytelse) når han/hun forlater Norge. Har vedkommende jobbet over tid i Norge, kan det tilsi at han/hun kan få med seg en betydelig sum hjem. Blir vedkommende derimot ufør eller langvarig sykemeldt i Norge, vil det trekkes fra den samme kontoen. Dekker ikke den allerede innbetalte folketrygdavgiften kostnadene, må vedkommende arbeidsinnvandrer forlate Norge – da intensjonen med oppholdet ikke lenger oppfylles. Hvis vedkommende oppnår norsk statsborgerskap, går vedkommende over i den normale ordningen og innbetalt folketrygdavgift overføres folketrygden. Dette tilsier at sosialhjelp etter sosialtjenesteloven er den eneste ytelsen utenlandske statsborgere kan oppnå, da blir det slutt på både kontantstøtte og barnetrygd.
Den skisserte ordningen tilsier også at det ikke vil lønne seg med svart arbeid for arbeidsinnvandrere, tvert om vil det lønne seg å ha innbetalt mest mulig til folketrygdkontoen både for å sikre seg en høyest mulig økonomisk gevinst når en forlater Norge, eller som egen trygghet hvis en forblir over lang tid i Norge. I tillegg kan det bli enklere å avdekke sosial dumping, da innbetalt folketrygdavgift vil speile inntektsnivået.
Hvorfor er det ingen politikere som griper fatt i dette? Hvordan skal EU-kommisjonen argumentere mot? Det er da likebehandling så det holder, bare med den definisjonen at likt behandles likt. Arbeidsinnvandrere som arbeidsinnvandrere, og borgerne som borgere. Kan det bli grusommere?