Det er i intervju i Klassekampen (25. juni) at Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani, som leder partiets migrasjonsutvalg, lanserer «nullvisjon for asylsøkere».
I korthet går det ut på at Ap ikke vil anerkjenne asylsøkere som tar seg til Norge på egenhånd og hevder «sin rett» på opphold. Norge skal bare godta kvoteflyktninger, det vil si dem som har størst sjans, men det gjelder ikke alle disse heller, for å være reelle flyktninger.
Forslaget er en blåkopi av Fremskrittspartiet bærekraftutvalgsrapport fra 2013, men Gharahkhani «får lov» å påstå at denne ideen intet har med FrPs politikk å gjøre – for FrP driver bare med «tom retorikk».
Å beskylde noen for å bedrive «tom retorikk» bør nettopp Ap være særdeles forsiktige med. Ap har kjørt seg fullstendig ut på sidelinje på omtrent alle politikkområder. Det begynner å bli mer enn en lidelse å erfare hvordan partiet kaver rundt og forsøker å få nytt fotfeste i mudder.
For selvsagt kan Gharahkhani hevde dette og hint, men det hadde nok vært en fordel om tiltaket var forankret internt i partiet først. Det er dét ikke, for det er langt flere innvandringsliberale i Ap enn restriktive. For hvem var det som sikret ny vurdering av allerede vurderte saker for de såkalte «oktoberbarna» – altså voksne med avslag. Ja, Ap, og hvorfor gjorde de det? Men se, det slipper Gharahkhani å svare på.
Det spillet som Gharahkhani nå har gitt seg ut på, mobiliserer heller ikke flere velgere til Ap. Da både for at partiet er for splittet i spørsmålet og fordi innvandringsrestriktive har et bedre alternativ.
Forrige utspill fra Gharahkhani var for øvrig den «geniale ideen» å etablere asylsentre utenfor Europa – etter oppskrift fra Aps søsterparti i Danmark – et forslag som ble lansert av FrP i 2009, relansert i Bærekraftutvalgsrapporten. Til stor ståhei, selvsagt, men som nå hele Europa diskuterer. For øvrig mener forslagsstillerne fra den gang at det toget er gått. Per-Willy Amundsen (FrP) mener nå at asyl kun skal gjøres gjeldende for naboland. Du skal se at om 10-15 år diskuteres også dette i Europa, hvis Europa da består i den form vi kjenner det.
Og så hører det jo med til historien at 23. juni 2017 omtalte Ap asylleire utenfor Europa som «direkte useriøst», den 28. juli 2017 het det at «Ap vurderer asylmottak i Afrika og Asia» – så det går utvilsom fort i Ap-svingene – men da Jonas Gahr Støre ble spurt om asylleire utenfor Europa etter Gharahkhanis Danmarks-tur, da var han blitt «skeptisk» (mai 2018).
Det er nok ikke siste gang vi hører fra Aps migrasjonsutvalg og Gharahkhani, men vi kan neppe håpe på å høre noe nytt. Men folk er ikke så dumme som Ap later å tro, man vinner ikke stemmer på å dilte etter, endog uten å gi kredibilitet til dem som faktisk har lansert ideene, ei heller med å si nei, ja, tja og kanskje på en og samme tid.
Mitt råd til Gharahkhani er å slutte å oppføre seg som en visjonær Ap-politiker som «skal dra i gang en debatt om vanskelig spørsmål» og heller gå til det partiet han stjeler ideene fra. Det skaper straks mer troverdighet.
Så er det kanskje symptomatisk at Aps migrasjonsutvalg skal legge frem sin rapport – nettopp – i oktober.