Det Radikale venstres leder Morten Østergaard har fått pepper som følge av at han kalte alliansen mellom Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og Sosialistisk Folkeparti for et «rødbrunt kabinett» i to forskjellige debattprogram i riksdekkende medier. De fleste forsto naturligvis nazi-referansen, og den likte de dårlig.
Østergaard er sannsynligvis muggen fordi sosialdemokratene har gitt uttrykk for at de vil danne regjering uten Det radikale venstre, hvilket i betydelig grad har svekket det vesle partiets innflytelse.
– Det gjør spesielt vondt for et parti som – uvisst hvorfor – mener å representere anstendigheten, fornuften og det rette menneskesynet og således er født til å herske, kommenterer Jyllands-Posten.
Så krenket var altså ens anstendighet, fornuft, menneskesyn og medfødte herskerrett at man tillot seg å dra nazikortet mot helt feil folk.
For i lederkommentaren «Presset Morten Østergaard spiller nazikortet» setter Jyllands-Posten fingeren rett på de fortørnedes åpenlyse hykleri.
Den rolle synes i hvert fald midlertidigt at være udspillet, hvad der har fået Østergaard til retorisk at slå vildt omkring sig og udnævne den nye S-SF-DF-konstellation til et »rødbrunt« kabinet. Hvad han mente med det, var jo ret åbenlyst for enhver med blot et rudimentært kendskab til historien, men da Deadline-journalisten spurgte nærmere ind til det, vidste Morten Østergaard slet ikke, at den brune farve i politik har noget med nazismen at gøre. Det var slet ikke meningen, sagde han. I stedet rodede han sig ud i lange forklaringer om farveblandinger og endte med at lyde som en skoledreng, der skulle forsvare, at han ikke havde lavet sine lektier.
Østergaards ord har vakt berettiget kritikk og flere kaller det hele et uhørt utspill i dansk politikk. Men er det det? lurer Jyllands-Posten på, og svarer selv:
Hvis man mener det er uhørt, har man meget kort hukommelse.
Nazikortet spilles aktivt fra mange sider, og for ikke så mange år siden var det helt vanlig å sammenligne enhver kritiker av innvandringspolitikken med 1930-tallets nazister. Eksemplene er tallrike, og hverken sosialdemokrater eller sosialistisk folkeparti har holdt seg nevneverdig tilbake.
Derfor er det en smule latterlig, for ikke å si pinlig, å høre de opprørte reaksjonene fra S og SF, som fikk det travelt med å ramse opp navnene på adskillige formenn som satt i tyske konsentrasjonsleire under krigen, opplyser Jyllands-Posten, og fortsetter: Det samme gjorde nemlig stifteren av Den Danske Forening, dr.phil. Sune Dalgård, men det faktum fikk ingen til å avholde seg fra å kalle ham og andre bekymrede danske borgere for nazister.
Nazikortet spilles for å få folk til å tie stille, og det eneste usedvanlige med Østergaards utmelding er at den ble rettet mot noen som ikke er vant til å få den slags beskyldninger mot seg, fastslår Jyllands-Posten. Herav protesthylet. Personer som Folketingsmedlem for Sosialistisk Folkeparti, Pia Ohlsen Dyhr, er forvent med å være på «De godes lag», og i den forstand illustrerer hele oppstandelsen først og fremst det kolossale endringen i dansk politikk. Innvandringspolitikk var for ikke så lenge siden noe anstendige mennesker ikke snakket om, nå fyller det alt, også for Sosialistisk Folkeparti og Sosialdemokratiet, fortsetter avisen og stiller et betimelig spørsmål:
Det kan man i sitt stille sinn godt undres over, for det handlet jo om menneskesyn, måtte vi forstå. Og kan man virkelig skifte menneskesyn på samme måte som man skifter holdning til EL-verk og eiendomsskatt?
Tilsynelatende kan man det. Hvordan man får det regnestykket til å gå opp, overlater vi trygt til de angjeldendes egen samvittighet og her kun glede oss over at det ikke lenger er comme il faut å kalle andre mennesker nazister med samme letthet som man kaller dem idioter, avslutter Jyllands-Posten.
Noen avisabonnement gir mer for pengene enn andre!