Den mektige forbundskansler i Tyskland, Angela Merkel, har over tid oppført seg som EUs mor. Men ved siste valg ble det klart at Merkels posisjon er sterkt svekket, og hun kan takke seg selv for det. For da folkevandringskrisen var et faktum i 2015, slo hun opp Tysklands dører og lovte blant annet tvert at alle syrere som kom skulle få opphold. Invitasjonen ble godt mottatt så de kom, både syrere og andre. «Vi greier det», lød det optimistisk fra Merkel. Det gjorde de ikke. Systemet brøt sammen, og Merkel måtte ydmykt sette låsen for døren.
Men for sent. I dag sliter Tyskland med svært mange innvandrere på kort tid, korrupsjon i asylsystemet, press på arbeidsmarked og statsfinanser, økt kriminalitet og en stadig mer forbannet befolkning. Siste «nyhet» i så måte er to asylsøkere, henholdsvis fra Irak (20 år) og Tyrkia (35 år), mistenkt for voldtekt og drap på en 14 år gammel jente.
Arbeides med nytt asylsystem
Problemene med masseinnvandringen, til dels anført av Merkel og hennes da mektige posisjon i EU, har gitt ringvirkninger i hele Europa. Land etter land måtte bryte pakten med EU om åpne grenser, da EU selv ikke klarte å kontrollere Europas yttergrenser. Åpne grenser internt i Europa er et av EUs viktigste grunnprinsipper. Det er hele fundamentet for de fire friheter og «retten til fri bevegelse». Men til tross for at EUs lederskap har raslet med kjeften og hevdet at landene ikke får lov å holde grensekontroller over tid, så har landene snudd ryggen til. Det har gått smertelig opp for EU-kommisjonen at landene setter egen nasjon foran et stadig mindre edruelig EU i Brussel.
Og tro det eller ei: Fremskrittspartiets «sjokkerende», «urealistiske», «inhumane», «antisolidariske» forslag om å sende asylsøkere til leire i Afrika, først lansert av Per-Willy Amundsen i VG i 2009 (!), relansert og argumentert for i FrPs Bærekraftutvalgsrapport, ledet av samme mann og til samme «sjokkmottakelse», er nå under direkte utarbeidelse, ifølge den danske statsminister Lars Løkke Rasmussens (V) sin tale på den danske grunnlovsdagen 5. juni. Her avslørte Løkke blant annet følgende:
( … ) Jeg vil meget hellere have et system, hvor vi hjælper dem, der havde mest behov. Hvor vi selv bestemmer, hvem vi inviterede indenfor, og samtidig langt mere effektivt kan holde resten ude. Derfor ønsker regeringen et nyt asylsystem. Som fjerner grundlaget for menneskesmuglere og samtidig letter presset på Europas ydre grænser. Vi skal væk fra det nuværende system, der giver fortrin til mest ressourcestærke asylansøgere, som har penge og kræfter, og som understøtter menneskesmuglernes kyniske forretningsmodel. Men et nyt asylsystem kommer ikke i morgen. Og Danmark kan ikke gennemføre det alene. For vi kan jo ikke uden videre etablere en flygtningelejr eller et modtagecenter i et andet land uden dette lands samtykke.
Til gengæld kan vi noget andet. Søge konkrete resultater gennem seriøst arbejde.
Igennem en periode har regeringen nemlig været i aktiv dialog med en mindre gruppe af ligesindede europæiske lande om, hvordan vi kommer konkret i gang med at gøre et nyt system til virkelighed. Et system, som kan være et stort første skridt i den rigtige retning. Jeg har de seneste uger også selv drøftet det med europæiske kolleger med interesser som vores. Vi taler helt konkret om projekter, der kan løbe et nyt europæisk asylsystem i gang. Hvor omdrejningspunktet kunne være fælles modtage- eller udsendelsescentre. I Europa. Men for at sige det ærligt: I et land som ikke er på migranternes eller menneskesmuglernes liste over foretrukne destinationer.
Hvem denne «mindre gruppe av likesinnede europeiske land» er sies det intet om, men rykter sier noe om Nederland og Østerrike. Så snakker Løkke om asylleire i uattraktive land i Europa, men det tror jeg mindre på. Det er nok heller en slags politisk innfallsport. Så kan vi kan jo be til vår skaper om at Norge evner å være med på dette – selv om det ikke er penger vi skal dele ut.
EUs fremtid er dyster, sier Merkel
Det vi antakelig slå fast er at Tyskland ikke tilhører de likesinnede som den danske Regjeringen er i aktiv dialog med. «EUs fremtid ser dyster ut hvis ikke medlemslandene kommer til enighet om en felleseuropeisk asylpolitikk», lød advarselen fra Merkel da hun onsdag ettermiddag i München talte til medlemmer av Europaparlamentets konservative gruppe EPP.
«Jeg kan være meget åpen og ærlig å si at hvis vi ikke når frem til et felles svar på utfordringene med migrasjon, vil selve EUs grunnlag stå på spill», sa Merkel ifølge Politico.eu.
Og hva er det så Merkel vil? Jo, det hun har jobbet for hele veien, nemlig kvotefordeling av migranter.
Med andre ord skal Europa i fellesskap betale for EUs og noen lands totalt feilslåtte politikk. Det er spesielt toneangivende land som Tyskland og og Frankrike, og mindre toneangivende land som Sverige, som tviholder på ideen med et kvotefordelingssystem. Men til tross for avtalen som ble fastslått i 2015, endog med endrede premisser i EU for å få den gjennom (som flertallsvedtak – som EU ikke skal praktisere da alle land skal være enige), om fordeling av 120.000 migranter i Hellas og Italia, er det lite som tyder på at avtalen vil bli fulgt opp. De innbitte motstanderne, Ungarn, Polen, Tsjekkia og tildels Slovakia, nekter å ta imot noen av disse, uansett trusler fra EU-kommisjonen. På disse knappe tre årene er 35.000 av de 120.000 blitt fordelt, der for øvrig Norge var raskt ute med å ta sin del – uten at vi behøvde, da vi ikke er medlem av EU. Men det vet jo ikke norske regjeringer.
Asylleire i utlandet som felles politikk?
Den felleseuropeiske asylpolitikk som Merkel etterlyser handler neppe i hennes optikk om å enes om asylleire i utlandet, eller som Løkke sier: i land som ikke er på migrantenes eller menneskesmuglere liste over foretrukne destinasjoner.
Deutshe Welle viser til at Tysklands innenriksminister Horst Seehofer vil holde fast på de gjeldende Dublin-reglene i minst en periode på ti år. Men nettopp Dublin-reglene har skapt en voksende frustrasjon i et yttergrenseland som Italia, melder Berlingske. Ikke minst fordi det har ført EU-skeptiske Femstjernebevegelsen og Lega til makten. Den nye innenriksministeren og Lega-leder Matteo Salvini har erklært at Italia er sterk motstander av de «hinsidige Dublin-reglene».
Men hvis vi nå kan regne Ungarn, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Nederland, Danmark, Østerrike, Italia og Storbritannia på listen over dem som vil ha et asylsystem som også ivaretar Europas nasjoner, ja, da kan vi begynne å snakke om en konstellasjon som kan få makt. Dessuten tror jeg listen kan gjøres langt lengre, men en rekke land holder nok klokelig kjeft inntil de vet at de er på vinnerlaget. Sånn er politikken blitt.