Ayesha går med niqab i Danmarks gater og trives godt med det. Hun sier til dr.dk: «Jeg vil hellere forlate landet enn å ta den av.»
Nå er niqab og burka omsider forbudt i Danmark og det falt pakistanske Ayesha Haleem tungt for brystet. Hun og hennes ektemann er «rystet» over at danske politikere ønsker å bestemme hvordan de (altså «de» i betydningen kvinner, antar jeg) skal gå kledd.
«Vi hadde hørt mange gode ting om Danmark og hadde hørt at ytrings- og religionsfrihet er helt fundamentale verdier.»
Styresmaktene har dullet med innvandrere alt for lenge, som kanskje kan sammenlignes med den frie barneoppdragelsen på 1970-tallet. Foreldrene mente at barna kunne ta ansvar for seg selv, bare de fikk friheten til selv å ta et slikt ansvar. Det var lite grensesetting. Ungene var sin egen lykkes smed. Det handlet om særpreg, egenart og fri utfoldelse som måtte få boltreplass i den frie barneoppdragelsens ånd – og som skapte ganske ufordragelige, urealistiske og egosentriske unge i tiden deretter.
Bytt ut fri barneoppdragelse med multikulturalisme så er vi der. Og nå høster vi resultatene.
Multikulturalisme handler om individets rett til å kunne utfolde seg, og holde på med sitt. Alle kulturer har uansett innhold livets rett. En fri verden uten begrensninger der individuelle forskjeller er bevaringsverdige. Uansett hvor barbarisk du måtte oppføre deg er det alltid noe grunnleggende positivt med egenverd, og din kultur i fri dressur.
Bortskjemte drittunger er noe av det verste jeg vet, slik er det også med noen av innvandrerne som har kommet til dekket bord. De er kravstore, breier seg i offentligheten, og furter hvis de ikke får det de vil, akkurat som de bortskjemte 70-tallskidsa som fikk utfolde seg på bekostning av omgivelsene.
Nei, det er ikke rasisme å stille krav, at du må tilpasse deg, oppføre deg anstendig, og samtidig forstå at det ikke eksisterer noe som «absolutt» religionsfrihet. Det er heller ikke diskriminerende eller rasistisk å oppdra innvandrere i skikk og bruk.
Ekte rasisme derimot, systematisert segregering eller apartheid finner du i Ayesha Haleems opprinnelsesland Pakistan, dit hun nå ønsker å flytte. I Pakistan blomstrer tvangsekteskap, omskjæring, æresdrap, korrupsjon, moralpoliti – og religionsfriheten kan en se langt etter. Det samme med ytringsfriheten.
Pakistan, landet som lynsjer, diskriminerer, tvangskonverterer og slavebinder landets rundt 13 millioner kristne, hinduer og Ahmadiyya-muslimer.
Det er flere nyanser brunt i Pakistan. De mørkeste nyansene forbindes ofte med kristne, hinduer og lavkaste. Tradisjonelt har mange pakistanske kristne og hinduer vært tjenerskapet: Gatefeiere, hushjelper, tjenere, dotømmere osv. Hindutempler og kirker blir også angrepet i landet. Det er vært flere hundretalls sekteriske terrorangrep hvor mange personer blir drept kun fordi de tilhører Ahmediyya-bevegelsen.
Abid Raja, av pakistansk opprinnelse, beskrev det i en av hans kronikker for noen år siden, der han fortalte om sin oppvekst preget av hat mot amerikanere, jøder, indere og homofile.
Ja, det er på tide for den hjemmeværende Ayesha med to barn i Danmark å reise tilbake til sitt rasistiske opprinnelsesland. Der kan du nok kle deg som du vil, og du slipper til og med å få barnebidrag fra staten. Vinn-vinn, spør du meg.
PS: Sender du en hilsen til oss forferdelige når du er trygt tilbake?