Redd Barna opptrer uendelig bakstreversk når de motarbeider planene om et omsorgssenter for ungdom i Afghanistan. For uansett hvordan tilstanden er i et land, så er det de unge som er fremtiden. Når de unge forlater landet sier det alt om landets fremtid.
Men det vil ikke en organisasjon som Redd Barna ta innover seg. For dem er det eneste saliggjørende at de samme unge får opphold i et trygt land som Norge.
Avtale med afghanske myndigheter
Det er Aftenposten som melder at Norge og Danmark samarbeider for å opprette et omsorgsenter Afghanistans hovedstad Kabul. Senteret skal også kunne være et retursenter for enslige mindreårige afghanere som har fått avslag på varig opphold i Europa, men der man ikke har klart å lokalisere noen familie eller omsorgspersoner i hjemlandet.
Justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) bekrefter overfor avisen at det jobbes med afghanske myndigheter for å etablere et senter både for lokal ungdom og for ungdom som returneres, eller tvangsreturneres, fra Norge og Danmark. I forrige uke skal det ha vært avholdt et møte der en slik avtale var på agendaen, og i de kommende ukene skal samtalene fortsette på lavere nivåer i myndighetsapparatet, erfarer avisen. Ifølge Wara skal dialogen «være god».
Wara viser til et en slik avtale er en oppfølging av asylforliket på Stortinget i 2015. Ikke minst prøver man å forhindre at unge sendes ut på en farefull ferd over halve verden for å prøve lykken for seg – og deretter øvrig familie – i en trygg velferdsstat som Norge. I tillegg er det åpenbart at land som Norge eller Danmark verken kan være verdens sosialkontor eller barnevern for den tredje verden. Men det er dessverre ikke åpenbart for Redd Barna eller styreleder i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Kai Eide.
«Eksperiment med barns liv»
Forrige uke skal Redd Barna ha sendt et brev til justisministeren, utenriksministeren og samtlige ledere av de politiske partiene på Stortinget, hvor de kommer med skarp kritikk av Regjeringen. Her kaller de planene «et eksperiment med barns liv».
– Sikkerhetssituasjonen i Kabul er verre enn på lenge. Samtidig mener vi det er en illusjon å tro at det norske myndigheter kaller omsorgssenter og vi kaller retursenter, kan drives forsvarlig i en krigssone der de ikke har noen tradisjon for å drive barnevern eller slike institusjoner, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.
Kai Eide, som tidligere var FNs spesialutsending i Afghanistan, er også sterkt kritisk på grunn av sikkerhetssituasjonen i Kabul.
– Sikkerhetssituasjonen i Kabul er dårligere enn den noen gang har vært de siste 17 årene. Det er mye hyppigere angrep i byen, og de rammer sivilbefolkningen kraftig, sier Eide.
Det er liten tvil om at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er utfordrende, selv om den noen steder i landet er mer utfordrende enn andre. Kabul rammes ikke minst av en rekke selvmordsangrep av Taliban-krigere i en borgerkrig som har herjet landet i nesten 17 år.
Landets fremtid
Likevel blir det for enkelt å avvise ideen om omsorg- eller retursenter. Nettopp at landet ikke har noen erfaring med barnevernsarbeid tilsier at slike senter bør opprettes.
Om det er slik, som både Redd Barna og Eide viser til, at afghanske myndigheter «gir etter» i frykt for bistandskutt, så kan det i seg selv være et steg i riktig retning. Norge har forpliktet seg til en årlig bistand til Afghanistan på 700 millioner kroner, og Wara avviser ikke at det kan være aktuelt å bruke bistandsmidler til utdanningstiltak.
– Utdanning har i flere år vært ett av hovedsatsingsområdene for norsk bistand, og støtten til utdanning er økt de siste årene, sier Wara til Aftenposten.
Det er ubegripelig at ikke organisasjoner som nettopp jobber for barns beste og for stabile og fungerende stater ikke tar inn over seg hvem som er det samme landets fremtid. Det hjelper ingenting om Vesten tar imot tusener på tusener av disse landenes typisk mest ressurssterke befolkning, ikke minst de unge, samtidig med at man tror det vil bidra til en mer positiv utvikling for et land som Afghanistan. Hadde det enda vært slik at disse hadde et ønske om å returnere til landet etter opphold i Vesten, og da med en bagasje med utdanning og erfaring fra et velfungerende stat, nettopp for å bidra til en bedre fremtid i hjemlandet, kunne midlertidig opphold forsvares. Men det fungerer ikke slik.
Systemet er ikke laget for retur uten at det kritiseres nord og ned at hjemlandet ikke fungerer «godt nok». For selvsagt kan ikke et land som Afghanistan prioritere å etablere et barnevern etter norsk standard, de har nok med å prøve å stabilisere landet. Til det trengs det dyktige, unge folk. Det er dem som er garantien for sikkerheten.