Fredag kveld ble denne twitter-meldingen lagt ut av Oslopolitiet:
«I dag er Ramadan – fastetiden for muslimene – over, og det feires Eid. Fastemåneden avsluttes med id-festen, som er muslimenes største høytid. Id begynner ved solnedgang den siste dagen i Ramadan, og varer hele neste dag. Høytiden feires i hjemmene og moskeen. Man gir hverandre gaver, har festklær på, pynter hjemmet og spiser et festmåltid. Derfor sier vi id mubarak.»
La det oppsiktsvekkende ligge: politiet ser det som sitt ansvar å forklare ritualer rundt id. Spørsmålet er: Hvorfor går politiet til dette skrittet, altså sender ut id-hilsen?
Gangster-islam
For de som har fulgt utviklingen rundt islams fremmarsj i Norge, er det vanskelig ikke å se denne handlingen som utslag for en frykt. Man vet ikke hvordan man skal forholde seg til det sivilisatoriske sammenstøtet mellom frie, åpne, forholdsvis fredelige vestlige samfunn og islam.
Politiet i hovedstaden har ikke kontroll på gjengene lenger. Dette kom med all tydelighet frem i VGs reportasjer nylig fra Holmlia. Politiet er bakpå. Det samme er dermed domstolen. VG sier ingenting om den religiøse profilen på Young Bloods, men erfaringen vår tilsier at dette er en gjeng – som også 313-gjengen, avdekket av HRS i juni i fjor – som har islam som en sentral identitetsmarkør. Vi snakker om «gangster-islam», om gjenger som ser seg som «team islam», som en fransk rapport fra 2015 fortalte om.
Oslopolitiets twitter-melding bør egentlig leses som et varsel til oss borgere: ja, muslimer trenger særbehandling. De utgjør en voksende trussel mot den offentlige ordenen i hovedstaden. De er i ferd med å ta over områder, ta områder fra oss i politiet, vi som skulle ha voldsmonopolet. Derfor prøver vi å appellere til dem. Vise at vi har respekt for dem og deres religiøse doktriner. Vi tenker at dersom vi opptrer vennlig, høflig og omsorgsfullt, vil de (i alle fall på sikt) svare med det samme tilbake.
Kulturelt mageplask
Dette er en sosionom-kortslutning, eller et kulturelt mageplask. Det fungerer ikke slik i islamsk æreskultur. Det er den som brøler, truer og endog er voldelig som nyter «respekt» i omgivelsene. Dette burde være barnelærdom på politiutdanningen.
Id-feiringen i år var således en seier for gangster-islam, og også for unge som har snudd ryggen til oss verdimessig etter manipulasjon fra familie, storfamilie, klan, stamme og moskeene. De ser de har makt. Politiet «ber» høflig og ydmykt om «peace». Dette er politi-fadese i full offentlighet.
Men er vi overrasket? Nei, for hvem har vel glemt at norsk politi har brukt Fahad Qureshi i Islam Net, en helstøpt sharia-fanatiker, i sitt arbeid mot radikalisering? Hvem har glemt det nærmest ikoniske bildet av norsk politi på knærne på sokkelesten inne i en moské i dialog med menn kledd i jihad-uniform? Hvem har glemt talen som politimannen som i en årrekke var den fremste i dialogarbeidet med muslimske moskeer og sentrale personer, Erik Andersen, holdt etter at den tåpelige filmen «Innocence of Muslims» ble kringkastet på nettet fra USA?
Dette er alt en ren oppvisning i Chamberlains appeasment. Og det blir heller ikke noe særlig bedre når samme type hilsen kommer fra statsministerens kontor her i landet, eller fra Thereza Mays kontor i Downing Street.
Frykt
Det hele fremstår som en fattigmanns-suppe der ingrediensene er frykt, hjelpeløshet og avmakt. Man vet rett og slett ikke hvordan man skal håndtere Europas raskest voksende ideologi, som dertil i dens kjølvann bringer kriminalitet, vold og død.
Dette skrives fra Polen, byen Torun, der jeg holdt foredrag i går kveld for en fullstappet sal i byens storstue, kulturhuset. Utgangspunktet var den polske utgaven av Landeplagen, og folk her forstår ikke hvorfor politikerne i Vest-Europa opptrer som de gjør. Hvorfor lar politikerne dette ideologiske mørket spre seg?
Vel, kortsvaret er at de selv har skapt en sivilisatorisk krise, og de vet ikke hvordan de skal løse den. Det er frykten som råder, og derfor ljuges det fra alle hold, enten det er «dialog-prestene» i kirka, de mentalt nedsmeltede i akademia, eller de redde kyllingene på Stortinget. De vet ikke bedre, og de mener det er lite de kan gjøre. Og skulle de ta tyren – moské-islam – ved hornene, frykter de voldelige motreaksjoner.
Norsk politi i dialog med jihad-kledde muslimske ledere.
Det er dette spillet politiet er en del av. Og hva skaper det hos oss vanlige folk? Frustrasjon, sinne og avmakt, en coctail som igjen kan skape en enorm splid i samfunnet vårt.