I begynnelsen av april meldte NRK at barnefattigdom på mystisk vis øker i Norge, og SV-leder Audun Lysbakken og Ap-sjef Jonas Gahr Støre kastet seg selvfølgelig på med forslag om økt barnetrygd. SV har da også satt av 1,8 milliarder kroner til økt barnetrygd på sitt alternative statsbudsjett.
SV er et lite parti som vaker rundt 8 prosent oppslutning og som derfor ikke har så stor gjennomslagskraft, i alle fall ikke i opposisjon. Men heldigvis har de en far som er sterkere enn faren din: FN!
Selveste FN – som passer på hele den store vide verden – vil nemlig akkurat det samme som Lysbakken, tenk det, du!, og krever derfor at Norge hever barnetrygden. Eller som det heter hos NRK: «Nå ber FN norske politikere om å prisjustere pengebidraget for å redusere barnefattigdom».
Så går vi rundt om en enebærbusk
Som vi har påpekt: det er ikke FN som ber Norge om å heve barnetrygden, det er det Barneombudet som gjør.
For hver gang «FN anbefaler» Norge om ett eller annet så kommer det fra et sted, og det stedet er Norge, fra ulike aktører alt etter hva det er Norge skal rapportere om. Denne gangen handlet det om rapportering til FNs barnekomité i Geneve. Det er myndighetene som har plikt til å sørge for at barnekonvensjonen blir fulgt i Norge, derfor må den norske regjeringen rapportere hvert femte år. I Norge har Barneombudet naturlig nok en sentral rolle i dette arbeidet, og de sender derfor en supplerende rapport (eller såkalt skyggerapport) til FNs barnekomité – med sine egne tiltaksforslag.
Når NRK, som de også benyttet hele dagens Politiske kvarter på, lar SVs Audun Lysbakken hamre løs på hvor viktig et slikt tiltak er – fordi også FN sier det – så kan Lysbakken gjøre det vel vitende om at svært mange norske journalister er så lat at halvparten kunne vært mer enn nok. De tilsynelatende tror at det er FNs geniale idé.
Barneombudet het forresten Anne Lindboe (hun er nå byttet ut med Inga Bejer Engh) og ble utnevnt i stillingen i 2012 av (gjett tre ganger!) daværende statsråd Inga Marte Thorkildsen (SV).
Det pressen ikke gidder å fortelle deg
Og siden statskanalen ikke gidder, sender vi en reprise på barne-tv i opplysningens ånd. Der skal vi lære litt om sirkelargumentasjon, litt om å smykke seg med falsk autoritet og små miljøers statsfinansierte forsøk på å presse gjennom sære politiske agendaer de ikke selv får gjennomslag for ved hjelp av internasjonale institusjoner og litt om ordningen som heter «skyggerapporter».
Cirka hvert femte år leverer regjeringen rapporter til FN om ulike konvensjoner som er signert og ratifisert. Barne- og Likestillingsdepartementet (BLD) har f.eks. som oppgave å rapportere til FNs traktatorganer som overvåker kvinnediskrimineringskonvensjonen (CEDAW) og rasediskrimineringskonvensjonen (CERD). I tillegg til de offisielle rapportene kan det som på departementspråk kalles det «sivile samfunn» utarbeide sin helt egen rapport. Alt BLD foretar seg med det siste er å utnevne en koordinator for rapporten og finansiere den. Det ferdige arbeidet kalles i dagligtale «supplerende rapport» eller «skyggerapport».
Ifølge retningslinjene skal skyggerapporter til FN «gi det sivile samfunns fremstilling av hvordan man vurderer Norge sin etterlevelse av konvensjonene og fremtidige utfordringer». Rapportene er ellers ikke underlagt noen form for gjennomgang av myndighetene og det finnes ingen føringer for hvem eller hva den som er utnevnt til koordinator kan invitere som bidragsytere til den vordende rapporten.
Inn fra venstre kommer så «sivilsamfunnet». Og staten trår til. De gir en organisasjon oppdraget som koordinator av en skyggerapport, rundt 200.000 kroner, og som deretter kan kalle inn enhver annen organisasjon den måtte ønske som bidragsytere. Det gjør de da også, for Norge har et lite, tett organisasjonsmiljø hvor de fleste er av samme oppfatning og politisk orientering, slik HRS omtalte i 2011.
Disse stiller selvsagt opp for koordinator, for i neste omgang stiller koordinatoren opp for dem. Sammen skriver organisasjonene så blekket spruter, om f.eks. hvor forferdelig det er med <kjære leser: fyll ut ønsket politikk her>. Rapporten inneholder en rekke tiltak koordinator og samarbeidspartnerne mener regjeringen må iverksette. De fleste tiltakene innebærer at flere midler må overføres til dem og/eller andre meningsfeller, slik at de sammen kan motarbeide den skadelige virksomheten de nettopp har utpekt. I tillegg bør det opprettes noen nye lover for å bekjempe uvesenet, alternativt skjerping av eksisterende lovverk. Midler må også avsettes til – og skoleverket forpliktes på – holdningsskapende arbeid i grunnskolen, gjerne med læremateriell en eller flere av rapportforfatterne allerede har utarbeidet.
En av de som er med på rapporten er forresten et statlig ombud, så i rapporten skriver de naturligvis at det er helt avgjørende at nettopp hans/hennes mandat og budsjett utvides hvis Norge skal ha noe håp om å etterleve konvensjonene slik de aktuelle organisasjonene tolker dem.
Trylletrikset
Den ferdige skyggerapporten blir deretter oversendt til FNs komité, som følger opp og fører tilsyn med norske myndigheter. Sannsynligheten for at angjeldende FN-komité har noen som helst oversikt eller personlig kjennskap til den politiske debatten i Norge eller andre lokale forhold er nemlig lik null. Men det trenger komiteen heller ikke; den har jo fått all den kunnskapen det norske sivilsamfunnet kan bidra med gjennom organisasjonsmiljøets rapport. Og komiteen kan selvfølgelig se at det ikke står bra til i Norge, det har koordinator sørget for.
Huff da, tenker FN-komiteen og innkaller norske statsråder til Genève, der de må møte opp for å svare på spørsmål, ta i mot kritikk og takke pent for forslagene. Alle spørsmålene, all kritikken og de påfølgende forslagene er jo egentlig fra interesseorganisasjonenes rapport, men siden FN-komiteen fremfører det for dem, heter det nå plutselig FN-kritikk.
Hjemme i steinrøysa sitter slappe medier og venter på å spre det glade budskap.
I Aftenposten vil det for eksempel stå: FN kritisk til Norge. Hos NRK vil overskriften være, som den eksempelvis var i 2015:
For mye rasisme i Norge, ifølge FN.
Norge trenger FNs hjelp til å bekjempe rasismen her i landet. Det var den den klare konklusjonen FNs rasediskrimineringskomité trakk i Genève i går.
I den hjemlige debatt blir dermed ombud som Barneombudet, partipolitikere som Audun Lysbakken eller organisasjoner som Antirasistisk senters meninger forvandlet til FNs, så når en politisk motstander skriver noe disses meningsfeller ikke liker, opplater de sin stemme og påpeker: Hei du, FN kritiserer faktisk deg fordi… eller: Ifølge FN er du… Meningsfeller slenger seg på og skriver ting som: Altså, ikke hør på han der’a, han er tross alt kritisert av FN, det sier jo alt om fyren og meningene hans!
Og denne råflotte sirkelargumentasjonen kombinert med et skinn av FN-autoritet fikk de helt gratis. Men ikke du, for rapportvirksomheten deres ble betalt med offentlige midler på vegne av «sivilsamfunnet».
Lyder ikke dette som en kvalitetssikret, tillitsvekkende og samfunnsgavnlig ordning?
Falsk autoritet
Den norske regjeringen har altså fått kritikk av FN, som angivelig mener at barnetrygden i Norge er for lav. Forrige gang var det fordi det er for mye rasisme i Norge. Det kommer neppe som noen overraskelse at den forrige skyggerapporten var koordinert og skrevet av Antirasistisk senter (ARS), hvis eksistensgrunnlag tilfeldigvis er forekomst av rasisme.
Men ifølge NRK konkluderte altså FN selv med at «Norge trenger FNs hjelp til å bekjempe rasismen her i landet». I realiteten var det ARS som trenger FNs hjelp mot norske myndigheter og det øvrige samfunn, hvilken de har påkalt gjennom skyggerapportering.
– Det er mye rasisme i Norge, sa en av FN-ekspertene, skrev NRKs Tomm Kristiansen, som ikke navnga vedkommende. Det er nok like greit, for vedkommende fremfører uansett bare ARS’ mening.
Men mens vi er inne på det: hva er de ikke-navngitte ekspertene eksperter i? Tvilsomme utsagn, åpenbart. Bare prøv å bytte ut «hvite dominerende gruppe i Norge» med «svarte dominerende gruppe i Gambia» eller «hvit» med «svart» i følgende utsagn i NRKs artikkel:
– Hvorfor går dere rundt grøten? Hvorfor bruker dere ikke «rasisme»-ordet? Det er viktig å kalle rasismen ved dens rette navn. Hvordan kan den hvite dominerende gruppe i Norge bekjempe rasisme når alt blir redusert til etnisitet? spurte ekspertene.
Store, hvite Norge
Flere stilte spørsmål om Norge, med en stor hvit majoritet, i det hele tatt kan bli troverdig i kampen mot rasismen på minoritetens vegne.
Dette sier altså FNs «eksperter» samtidig som de selv reduserer den norske majoriteten til etnisitet. Ikke rart Kristiansen unnlot å navngi dem. Dog la han til:
Sist gang Norge sto skolerett for komiteen var i 2011. Da ble Norge kritisert for ikke å ha lagt fram statistikk over hatkriminalitet. Denne kritikken kom opp igjen i går.
Det sier seg vel nærmest selv, så det er dessverre ingen premie for å gjette hvem som skrev skyggerapporten som utgjorde grunnlaget for den kritikken.
Gidder ikke eller vil ikke?
Skyggerapporter er m.a.o. små, organiserte miljøers måte å påvirke politikk og samfunn utover deres medlemsmasse, kapasitet, oppslutning og evne – uten å måtte ta omveien gjennom vanlig demokratisk meningsbrytning i samfunnsdebatten. Eller som tilfellet så ofte er: deres ideologi, holdninger eller forslag er allerede blitt avvist av store deler av samfunnet.
Hvis noen skulle være i tvil om at det er dette skyggerapportene blir brukt til, så sier Jurk (Juridisk rågiving for kvinner) det rett ut:
– Skyggerapport er en god måte å påvirke norsk politikk på og ett godt verktøy i arbeidet for likestilling.
Ja, ved hjelp av en internasjonal institusjon som ikler skyggerapportenes forfattere en falsk autoritet.
For det er som vist ikke snakk om et FN som har noen oversikt og kjennskap, og dermed kritiserer på bakgrunn av det. Det er ikke sine egne interesser FN ivaretar her og heller ikke dine, det er utelukkende pressgruppers interesser, som ikke nødvendigvis er – ofte er det tvert i mot – sammenfallende med det øvrige samfunns. At pressgrupper fremfører sitt ærend gjennom FN er ikke det samme som at FN kritiserer på selvstendig grunnlag.
Og det er forbausende at store norske medier som NRK publiserer artikler eller avholder debatter som gir inntrykk av noe annet.
Med mindre man ikke vet hva skyggerapporter er, hvordan prosessen fungerer og hvem som benytter seg av den til hva, selvfølgelig. Det kan jo alltids hende at det skyldes manglende kunnskap, men nå vet i alle fall du hvordan det henger sammen.
Del gjerne din nye kunnskap, for enten må retningslinjene for denne ordningen endres – slik at f.eks. «sivilsamfunnet» vil bety nettopp det og ikke et sammenrenn av meningsfeller i et snevert organisasjonsmiljø – eller den bør opphøre.
Den politiske ledelsen må kjenne sin besøkelsestid, selv om det sikkert er hyggelig for både statsråder, skyggerapport-representanter og medfølgende journalister med noen dagers avbrekk i Sveits hvert femte år.