Det er med både tristhet og takknemlighet at jeg slutter som fast medarbeider i Rights.no i dag. Det har vært fire spennende år, med godt samarbeid og utfordrende arbeidsoppgaver, samt en fantastisk fremgang i både lesertall og slagkraft i samfunnsdebatten. Det er få – om noen – redaksjoner i Norge med like mye driv og ståpåvilje som Rights.nos; en liten redaksjon som bare blir viktigere og viktigere for hver dag som går. Det har vært fryktelig moro å være med på ferden så langt. Og enda skal vi videre!
Det har også vært en udelt glede å jobbe med Hege og Rita, og å bli «kjent med» Rights.no’s særdeles lojale, stadig økende leserskare.
Etter 13 år på barrikadene med gode kollegaer møtte jeg dessverre veggen i fjor høst, og etter en lang sykemeldingsperiode har jeg måttet innse at jeg trenger å sette ned tempoet litt. Det betyr ujevn levering av saker og behov for litt mer avkobling enn denne jobben – som i praksis er et 24/7-prosjekt – krever. Hege og Rita har tilrettelagt så langt det har vært mulig, men det skaper uvergerlig mer uforutsigbarhet enn godt er i en liten redaksjon som er sårbar nok for fravær som det er. Det er i sin tur forstyrrende for min sinnsro, og blir fort en kjip sirkel. I samforstand med Hege og Rita har jeg derfor valgt å slutte som fast medarbeider, og heller fortsette å levere artikler til Rights.no på frilansbasis.
Så jeg blir ikke borte på noe vis.
Tusen takk for all støtte og oppmuntring underveis fra våre trofaste lesere, og tusen hjertelig takk til Hege og Rita for vennskap og profesjonelt samarbeid, for all moro, all fremgang, glade redaksjonsmøter, støtte under oppturer og nedturer – og ikke minst: at dere ga meg et arbeidsmessig hjem da jeg trengte det som mest!
Vi sees rundt neste sving.
Rita kommenterer:
Og vi takker Nina. For ikke å havne i de «lange festttaler» sier vi bare at Ninas bidrag, ikke minst hennes fascinerende evne til å holde oversikt på kompliserte tema, er prisverdig. Livet er en utfordring, ikke minst arbeidslivet, men vi «skilles» ikke.