Recep Tayyip Erdogan er gjenvalgt som Tyrkias president, erklært av han selv og en valgkommisjon. Valget var både et president- og parlamentsvalg. Opposisjonen på sin side anerkjenner ikke valget. Det endelige resultatet er ikke klart for om et par dager.
Erdogan fikk 52,6 prosent av stemmene i presidentvalget, som gjør at han feirer seieren selv om hans parti AKP (Adalet ve Kalkınma Partisi, eller Rettferdighets- og utviklingspartiet) fikk et par smekk. AKP fikk i overkant av 42 prosent, en tilbakegang på over 7 prosentpoeng fra 2015-valget. For øvrig er Erdogan den eneste tyrkiske leder der partiet har vunnet alle valg i 16 sammenhengende år. 2015-valget ga også Erdogans parti mandater nok til et flertall i parlamentet. Men nå er dette flertallet borte.
Erdogan kan dog bli reddet av koalisjonespartner MHP (Milliyetçi Hareket Partisi som oversatt betyr nasjonalistisk aksjonsparti) som er – som navnet antyder – et sterkt nasjonalistisk parti, som også gjorde et sterkt valg. De fikk over 11 prosent av stemmene.
Det pro-kurdiske HDP (Halkların Demokratik Partisi, oversatt: det demokratiske folkepartiet) kom seg for tredje gang over sperregrensen, som er på 10 prosent i Tyrkia, og fikk over 11 prosent. HDPs presidentkandidat sitter for øvrig i fengsel, det har han gjort siden 2016 (etter det angivelige kuppforsøket), da han ble beskyldt for ha bånd til det væpnede kurdiske arbeiderpartiet PKK. I tillegg ble 11 av HDPs representanter i parlamentet kastet ut. Det forteller oss kanskje «litt» om hvordan Erdogans menn opererer.
Strategien virker
Erdogan har denne lange tiden han har sittet med makten gjort en rekke endringer som gir han selv mer makt. Ikke minst endret han for ikke lenge siden landets valglov slik at tyrkere i utlandet fikk stemmerett, du vet – blant de vi bruker milliarder på i året for å «integrere» – og så gjorde Erdogan Europa til en arena for å drive valgkamp, slik at han selv kunne sikre seg enda mer makt i Tyrkia. Som vi sa da: Europa må ta denne mannen på alvor.
Men Erdogan lyktes med sin strategi. I visse europeiske land har Erdogan fått over 70 prosent av stemmene, melder Jyllands-Posten.
De foreløpige tallene forteller at i underkant av 75 prosent stemte på Erdogan i Belgia, og litt over 64 prosent på AKP. I Nederland fikk Erdogan i underkant av 73 prosent, AKP 63 prosent. I Østerrike stemte litt over 72 prosent på Erdogan, mens partiet ble tilgodesett med 62,5 prosent. I Danmark fikk han litt over 55 prosent, mens AKP fikk 50,6 prosent. I Tyskland, hvor der bor hele 1,4 millioner stemmeberettigede tyrkere, valgte 65 prosent Erdogan og nesten 56 prosent AKP. Da valgresultatet ble kjent søndag kveld rapporterte Der Spiegel om tyrkere i de tyske gater som ropte:
«Recep Erdogan – vår fører!»
Ifølge den dansk-tyrkisk journalisten Deniz Serinci, som nettop har utgitt boken Tyrkiet – fra Atatürk til Erdogan henger den massive støtten til Erdogan fra tyrkere i Europa sammen med at han spilt med diskriminerings-kortet, ikke minst opp mot muslimer. At Europa angivelig behandler tyrkerne og muslimene rasistisk, er således lett match for en skruppelløs Erdogan.
«Erdogan har i valgkampen i høy grad spilt på skepsis overfor Europa, på et Europa som ikke vil ha muslimer, på at Europa som er hyklerisk og dobbeltmoralsk, på et Europa som tillater kuppmakere og at kurdere får demonstrerer (i Europa, vår anm.), men som ikke lar en lovlig valgt tyrkisk Regjering få komme til Europa og føre valgkamp», sier Serinci til Berlingske.
Selvsagt har Erdogan fått med seg at denne strategien fungerer – akkurat slik som muslimske land har presset FNs menneskerettighetsråd, blant annet ved gang på gang prøve å gjøre kritikk av islam forbudt og å hakke på Israel støtt og stadig – og erfart at europeiske ledere rygger ved slike beskyldninger og henger seg på Israelkritikk. Så igjen, takk USA for at dere trekker dere ut av dette supperådet – kanskje resten av verden våkner en smule.
Og hvor stolte bør norske medier være, som gang på gang forsvarer noen av Erdogans mektigste våpen, ved å normalisere hijaben og gå på tå hev for kritikk av islam? Det er en skam å observere hvor lite journalister evner å løfte blikket.
Valgresultatet gjør at Erdogan og AKP er blitt enda mer avhengig av HDP, samtidig som makten er enda mer sementert, som igjen kan føre til ytterligere konflikter med de tyrkiske kurderne. Men den kurdiske fredsprosessen i graven og et Tyrkia som er splittet i synet på medlemskap i EU, der Erdogan stadig fyrer løs på at Europa i tiår har holdt Tyrkia for narr, så kan vi neppe forvente «fred og ro» fra Erdogan og hans menn fremover.
For øvrig signerte Norge – i dag – en ny frihandelsavtale med Tyrkia.