Antallet avviste asylsøkere som ikke vil reise, eventuelt der hjemlandet ikke vil ta imot egne borgere, øker stadig over hele Europa. I Danmark er antallet nå opp mot 600 personer. I tillegg kommer de som oppholder seg illegalt i Europa, men som det ikke finnes noen konkrete tall for.
Berlingske forteller om iranske Mehdi Rahimi (37). Han har fått avslag på asylsøknaden i Danmark, da myndighetene mener han ikke er i fare i Iran. Det er Rahimi uenig i, og dermed «gjør han som han vil»: Han nekter å forlate Danmark.
– Jeg kan ikke reise hjem. Det er for farlig, jeg frykter for mitt liv, fastslår han.
At den samme Rahimi burde tenkt på det før han begynte med omreisende alkoholsalg i et land der alkohol er forbudt, er utenfor hans fatteevne, og ingen synes å avkreve noe svar fra han på det heller. Det er heller slik at piloter nekter å ta Rahimi med på flyet når politiet tropper opp med han, fordi de ikke vil ha med personer som ikke reiser frivillig.
Skal vi finansiere dette?
Ifølge Rahimi kunne han selge alkohol i Iran fordi han har en venn som jobber i staten og som kunne laget spesielle ID-kort til han, slik at han fritt kunne reise rundt i landet. Han skal også ha arbeidet på byggeplasser og skofabrikker, men det var alkoholsalget som «fikk han i knipe».
– Jeg hadde en bil og et hjem i Iran. Jeg hadde allting og et normalt liv. Men jeg reiste fra Iran fordi jeg var redd for å bli arrestert. Politiet fant ut av at jeg hadde brukt ID-kortene til å bevege meg rundt og selge alkohol. De ville sette meg i fengsel. Fengsler i Iran er annerledes enn i Danmark. De er farlige. Mange ganger har jeg hørt om slagsmål og folk som er blitt slått ihjel der inne, sier Rahimi.
Den enkle konklusjonen blir altså at alle som gjør noe ulovlig i land med et tøft fengselsvesen – som mange land har, ikke minst muslimske, da de anser det som avskrekkende – og som kommer seg til Europa, skal ha «rett» til opphold. På europeiske borgeres bekostning.
For det koster å ha Rahimi og hans like i husholdningen. Bopelen i Danmark for avviste asylsøkere er enten utreisesenteret Sjælsmark i Nordsjælland eller Kærshovedgård i Midtjylland inntil de kan tvinges hjem eller frivillig forlater landet. Finansiert av danske skattebetalere. Tall fra Kriminalforsorgen viser at personer i utreisesentrene koster 1.334 danske kroner per person per dag. En uke tilsvarer 9.338 kroner, en måned 37.352 kroner eller ca 450.000 kroner året. Rahimi har således så langt kostet den danske stat om lag 1,8 millioner kroner (fra 2014). I alt er det 1.027 avviste asylsøkere i Danmark, der 584 er i Rahimis situasjon. De koster til sammen i underkant av 262 millioner danske kroner i året.
Hva er løsningen?
Utlending- og integreringsminister Inger Støjberg (V) har tidligere fortalt at hun arbeider med å få på plass flere returavtaler med land som for eksempel Iran – uten at det arbeidet har gitt så mange resultater. Utlendingspolitisk talsperson fra Dansk Folkeparti (DF), Martin Henriksen, mener at Danmark skal sanksjonere mot land som nekter å ta imot egne borgere. Det kan gjøres med for eksempel å nekte studenter innpass i Danmark og/eller stoppe utstedelse av arbeidsvisum til personer fra disse landene.
Også Socialdemokratiets utlendingspolitiske talsperson, Mattias Tesfaye, mener situasjonen er uholdbar og at det er et voksende problem. Det viser også at asylsystemet er «indrettet forkert», sier han. Tesfaye mener løsningen ligger i asylsentre «langt fra Danmark». Han håper at det vil bli etablert slike sentre utenfor Europa, slik statsminister Lar Røkke Rasmussen (V) har tatt til ordet for.
Men den mest «kreative», for ikke å si innadvendte, løsningen kommer fra danske flyktninghjelpen. Asylsjef Eva Singer mener at for å få avviste asylsøkere til å forlate landet må det (selvsagt) etableres støtteordninger. Vi må betale oss ut av problemet, for da vil det neppe komme flere?
Singer ser det annerledes: Organisasjoner, ikke minst dem selv antar jeg, i de avviste asylsøkernes hjemland, skal således hjelpe den avviste asylsøkeren «igang med tilværelsen». Det koster den danske stat bare 20.000 kroner per person, er det glade budskap fra Singer. Det kan godt være at det er en «billigere løsning» enn dagens – gitt at grunnløse asylsøkere slutter å komme til Europa, men hvem tror på det? Dessuten vil det ikke hjelpe det spøtt for personer som Rahimi, altså personer som har gjort noe kriminelt i hjemlandet og frykter konsekvensene.
Løsningen er derimot såre enkel: Asylinsitituttet må legges ned. Avgiverland av migranter trenger disse unge mennene selv. Vi må slutte å bidra til å rasere land som i mange tilfeller er rik på naturressurser – som de ikke klarer å forvalte. Europa må inngå flere handelsavtaler med slike land, og typisk jobbe mot korrupsjon. Personfokuset må vekk, vi må konsentrere oss om systemer.
Og hvor lenge har så Rahimi tenkt å være i Danmark? Jo, til evig tid, sier han. Du snakker om å vise fingeren til det danske systemet.