Den helt objektive og nøytrale avisen VG mener Norge må bli med på EUs nye «flyktningdugnad», og at statsminister Erna Solberg (H) ikke må høre på Frps nestor Carl I. Hagen som sier følgende:
«Jeg forventer at partiets ledelse nå setter foten ned og sier at det er uaktuelt å ta imot flere økonomiske migranter til Norge, altså disse som godhetstyrannene kaller flyktninger» (…) «Det er ikke mulig for Frp å fortsette i regjering hvis denne domineres av en naivistisk og snillistisk holdning til bølgen av økonomiske migranter som vil til Europa for å leve av våre velferdsordninger».
Så langt i år har det via sjøveien kommet 42.213 migranter til Europa. Langt de fleste av disse regnes for å være økonomiske migranter, selv om det også er noen som vurderes å ha et beskyttelsesbehov. Det man ikke er enig om, er om denne beskyttelsen «må» finne sted i Europa, og det man vet er at det ikke er disse som er de mest hjelpetrengende. Menneskesmuglernes organiserte ferd på Middelhavet har videre endt med at det så langt i år har druknet 1.237 personer, inkludert en rekke barn.
At mennesker drukner i Middelhavet er rett og slett grufullt, men det er også grufullt at vi har hjelpeorganisasjoner (NGO-er), journalister og politikere som er med på å opprettholde drukningsulykkene i Middelhavet. Det er direkte tragisk kriminelt. Hvis VG virkelig hadde brydd seg, så hadde de også rettet søkelyset på Australias urokkelig og utvetydig innvandringspolitikk ovenfor båtflyktninger. Disse får ikke under noen omstendigheter oppholdstillatelse i Australia, hvis de kommer sjøveien uten visum og identitetspapirer. Etter at de innførte nulltoleranse og hjemsendelse av båtflyktninger sank antall drukningsulykker til null – zero – over natten. Slik blir det slutt på grufulle drukningsulykker.
Men la oss se på tallene hvis regjeringen mot formodning skulle etterkomme VG-aktivistenes anmodning om å ta imot «sin del av flyktningene» i forhold til folketallet i Norge.
VG leder (4. juli):«De som ankommer EU sjøveien er fra et stort antall land i Midtøsten og Afrika. Den største gruppen er fra Syria (19,5 prosent) og Irak (10,5 prosent). Dette er mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse. Selv med en streng asylpolitikk vil krigsflyktninger få opphold. De kan ikke reise hjem.» Det spørs hva VG mener med «hjem», for det er områder både i Syria og Irak, og i alle fall i naboland, hvor det er mulig å få tiltrengt beskyttelse – særlig hvis flyktningkonvensjonens intensjon om midlertidighet ble fulgt.
Det bor rundt 700 millioner mennesker i Europa. I Norge litt over 5 millioner. Regnestykket ser slik ut:
5 mill/700 mill = 0,0071 prosent flyktninger bør Norge ta imot i forhold til folketallet.
VG sier at 30 prosent av de 42.213 er flyktninger fra Syria og Irak som har krav på å få hjelp, dvs. 12.664 personer.
Antall flyktinger Norge bør ta imot i forhold til innbygger tall blir 12.664*0,0071= 90 flyktinger.
Hvem ville så vært «fornøyd» med 90 flyktinger? Den «europeiske dugnaden» som VG favner om handler neppe om realistiske regnestykker, men føleri og atter føleri – som dessverre også mange av våre politikere lider av.
Norge ligger allerede i Europa toppen i antall mottatte flyktinger i forhold til folketallet de siste tiårene, vår «lille befolkning» har tatt imot langt flere enn hva som er forventet. Norge har en innvandrerbefolkning som nærmer seg 1 million. Det har kommet nesten 80.000 personer med flyktningbakgrunn til Norge siden 2012 (til september 2017). Herav 43.000 asylsøkere, i overkant av 12.000 kvoteflyktninger, i tillegg til nesten 24.000 familieinnvandrere til personer med flyktningbakgrunn.
Nettoinnvandringen (inn- og utvandring) fra Afrika og Asia utgjorde i 2016 nesten 26.500, altså nesten halvparten av alle levendefødte dette året (56.663).
Men det blir visst aldri godt nok, dere. Det er derfor Carl I. Hagen kaller dem for godhetstyranner. Skal vi gi oss når den opprinnelige befolkningen er skiftet ut?