Aftenpostens lederartikkel onsdag 4. juli «Også Frp trenger at EU lykkes» er merkelig lesning for de som har et innvandringsrealistisk ståsted. Avisen prøver å forklare hvorfor Fremskrittspartiet (FrP) eller andre innvandringsrealistiske røster vil være tjent med at EU lykkes med migrasjonsavtalen.
Istedenfor klarer avisen å dokumentere at den ikke har forstått spesielt mye, verken av krisen som pågår, eller av substansen i den politikken for migrasjonsbekjempelse som velgerne ønsker seg.
Felles utfordring
Aftenposten hevder innledningsvis at landene har forskjellige utfordringer. Det er ikke riktig. Slik det ser ut fra et innvandringsrealistisk perspektiv, har landene en felles utfordring. Det er å holde migrantene utenfor Schengen – utenfor EU.
Men så lenge Aftenposten ikke aksepterer denne åpenbare fellesinteressen som en plattform man kan bygge politikk på, ser de ingen fellesnevnere.
Aftenposten insinuerer videre at en vesentlig del av løsningen er å finpusse på «byrdefordelingen» slik at absolutt alle taper omtrent like mye. Det er heller ikke riktig. Det er ingen løsning. Istedenfor må man finne et samarbeid som tar vare på de langsiktige interessene til EUs borgere.
Aftenposten hevder at migrasjon er en grenseoverskridende utfordring og sammenligner det med klima. Det blir heller ikke riktig. Klimaproblemene kan ikke stoppes ved grensene våre. Det kan migrasjon. Det er hele poenget med å ha en grense. Det er hele poenget med å være en nasjonalstat. Det er i siste instans årsaken til at vi har et militært forsvar.
At unionens styrke ligger i å løse overgripende problemer sammen, er det vanskelig å være uenig i. Men Aftenposten klarer på ingen måte å sannsynliggjøre at det ligger noen langsiktig løsning i at dette bør være et samarbeid om «mottak og vurdering» av migranter.
Avisen hevder videre at en viktig forutsetning for at mottakssentre utenfor EU skal «lykkes», er at skillet mellom mennesker som trenger beskyttelse og andre migranter opprettholdes. Det er også feil. Det er kanskje viktig for å ivareta asylinstitusjonen, men det er slett ikke viktig for å lykkes med å begrense migrasjonen.
Begrensende kraft
Det som er viktig for å begrense migrasjonen, er at man klarer å å gjøre en migrasjonsreise så kostnadskrevende, og nåløyet så lite, at det i gjennomsnitt ikke lønner seg fra et kost/nytte perspektiv. Da har man lykkes med å skape en markedsdriver som har iboende begrensende kraft på migrasjonen.
Hvis man skal lykkes med å skape oppslutning om migrasjonsbekjempende tiltak, må alle de deltagende landene få slippe byrdene med å ta imot masse mennesker som «kvalifiserer til opphold». Å ta imot disse menneskene er nettopp å sukre den gulroten det er så viktig at vi fjerner fra systemet. Det er i strid med de fellesinteressene vi har.
Ja, dette kan briste. EU kan briste hvis man ikke snart innser at begeret er fullt og at borgernes interesser må være første prioritet.
EUs migrasjonsavtale er skjør fordi den er dårlig. Den er dårlig fordi den er feig. Den er feig fordi den er utformet av politikere som er kuet og ikke tar ansvar. Politikere som er kuet av moraliserende og inkompetente medier uten forståelse for vår samtid.
Republisert fra Simens Facebook, etter hans tillatelse
(Forsidebilde av Per-Willy Amundsen, rights.no)