Dette kan lyde brutalt. For ca tre og et halvt år siden tok moren med seg de fire yngste barna på fly til Hellas, mens faren tok de to eldste sønnene over sjøen i en oppblåsbar gummibåt til samme land. Moren ankom Hellas først, og ble stanset av greske myndigheter i den planlagte ferden videre nordover mot betydelig rausere velfersstater. Hun innvilges midlertidig opphold. Familien finner hverandre etter to uker i Hellas og reiser videre til Danmark. I Danmark innvilges faren og barna midlertidig opphold, moren får det ikke. Hun er jo allerede under beskyttelse i Hellas. Dette er i tråd med Dublinavtalen: har man først fått opphpold i et land, er det der man skal bo.
Skjermdump fra DR.dk av familien Mahmoud.
Ettersom faren har fått opphold i Danmark, kan familien heller ikke familiegjenforenes i Hellas.
Brutalt eller ikke. Voksne må kanskje forventes å ta ansvar for sine handlinger? Foreldrene har påberopt seg flyktningstatus grunnet krigen i Syria. At foreldrne splittet lag under reisen til Hellas, kan vanskelig bety annet enn økonomiske årsaker (billigere i gummibåt enn med fly). Hellas var og er et trygt land på europeisk jord. Likevel valgte de å reise videre heller enn at faren også sikret seg midlertidig opphold i Hellas, og slik også sikret familiens samhold med offentlig godkjent status.
-Danmarks interesser står først
Dansk Flyktningehjælp mener dog at utlendingsmyndighetene ikke tar hensyn til en families rett til å forbli samlet, ei heller til det som anses å være barns beste. Dansk Folkeparti (DF) på sin side mener at det ikke er flyktningefamiliens interesser som skal telle mest, men hva som er Danmarks interesser.
– Hvis familien vil leve sammen, kan de reise til noen av de rolige områdene i Syria, mener Maretin Henriksen i DF.
Men ifølge Dansk Flyktningehjælp er det ingen områder i Syria som «kan karakteriseres som sikre». Nei, det er det vel knapt heller ikke i Vest-Europa grunnet alle potensielle terrorister.
Vi tillater oss også å minne om at menn fra Syria i Norge driver og dumper barn og hustruer tilbake til både Tyrkia og Syria. Så helt utryggt kan det vel ikke være i Syria? Dette gjelder endog syrere som har blitt plukket ut som FNs kvoteflyktninger. Fra ambassaden vår i Ankara lød det slik i juni:
– De (mennene, vår merknad) godtar ikke at også syriske kvinner benytter seg av rettighetene for kvinner i det norske samfunnet. De anerkjenner heller ikke barns rettigheter.
(…)
Noen syriske barn er også blitt sendt alene tilbake til Syria.
– Vi har sett eksempler på at barn i alderen 6–11 år blir sendt tilbake til krigen i Syria, som de flyktet fra. Fedrene deres reiser tilbake til Norge, sier integreringsrådgiveren.
– Dette er et mønster som er blitt observert den siste tiden, og det gjenstår å se om det er en økende trend, sier rådgiveren.
Altså reiser far til Syria med dem, for så å vende nesen igjen mot Norge.
-Kom hjem og bygg landet
I juli i år gikk denne oppfordringen ut fra regjeringen i Syria til de om lag fem millionene syrere som har forlatt landet grunnet den syv år lange krigen: kom hjem. Vi trenger deres hoder og hender til å gjenreise landet.
Slik viser den syriske regjeringen hva asylinstituttet opprinnelig var ment for: midlertidig beskyttelse. Akkurat slik nordmenn søkte beskyttelse i typisk Sverige under siste verdenskrig, for så å returnere til Norge og bygge opp landet sitt igjen.
The rare appeal reflects the government’s growing confidence after more than seven years of war. While officials usually appeal to Syrians abroad to return during television appearances and interviews, this is the first formal appeal broadcast on official media.
Mange syrere som har rømt til andre deler av landet sitt, har nå returnert til sine hjem. Dette bruker regjeringen som argument for at syrere i utlandet også bør returnere.
The Foreign Ministry says many internally displaced have already returned home, urging refugees to do same.
På mandag førstkommende skal moren sendes tilbake til Hellas. Hva utgangen på denne saken blir, er ikke enkelt å spå. Men at både Henriksen og den syriske regjeringen har et poeng, kan man vanskelig avfeie. Og så er det kanskje på tide å følge lovverket og internasjonale vedtatte konvensjoner – også for å stogge den demografiske og kulturelle omveltningen av Vest-Europa?